Vis kilden til Truid Ulfstand

<onlyinclude>'''[[Truid Ulfstand|Truid Gregersen Ulfstand]]''' (født [[1487]], død [[16. november]] [[1545]]) var en dansk adelsmann som var aktiv i Norge i tiden da landet kom i union med Danmark på [[1500-tallet]].

Han arvet godset Torup i [[Skåne]] av sin far. Omkring [[1520]] giftet han seg med Ide Brock, og paret fikk syv barn hvorav fire sønner. I [[1522]] fikk han Varberg slott i [[len]]. Da [[Frederik I]] kom på tronen i [[1523]] ble Ulfstand tatt opp i [[Danmarks riksråd|Riksrådet]], og ved kroningen i [[1524]] ble han slått til [[ridder]].</onlyinclude> 

Han deltok i forhandlingene om [[Christian II]]s skjebne i [[1531]]. Etter dette ble han sendt til Norge sammen med [[Claus Bille]] for å sikre støtte for Frederik. De holdt [[ting]] i [[Oslo]], og fikk stormennene til å anerkjenne kongen. Deretter kom de til forlik med [[Nidaros bispedømme|erkebiskopen av Nidaros]]. 

Ulfstands første kone døde i 1531 eller 1532, og i [[1534]] giftet han seg med [[Gjørvel Fadersdatter Sparre]] i Stockholm. Han reiste så til Malmø, der han ble tatt til fange under Jørgen Kocks opprør. Den 10. august, etter ni ukers fangenskap, slapp han fri etter å ha anerkjent grev Kristoffer som sin herre. 10. november innledet kong Gustaf en beleiring av Varberg, som Ulfstand forsvarte inntil Claus Bille fikk forhandlet frem en våpenhvile. 

I [[1535]] forsøkte Marcus Meyer å ta Varberg. Han inngikk en hemmelig avtale med borgerne, som overrumplet slottet den 12. mars. Ulfstand klarte å unnslippe, men familien ble tatt til fange. Han gikk åpent over til hertug Christian, og med hjelp fra hertugen klarte han å ta tilbake Varberg i pinsen [[1536]]. 

I 1535 var han også i Norge, der han tok biskop [[Mogens Lauritsson]] av [[Hamar bispedømme|Hamar]] til fange og sendte ham til Danmark.