Vis kilden til Tveten (Oslo gnr 140/1)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Tveten
| bilde         = Tveten gård Oslo 2013.jpg
| bildetekst    = {{byline|Stig Rune Pedersen|2013}}
| altnavn       = Tveiten
| førstnevnt    = 
| ryddet        = Trolig før [[vikingtida]]
| utskilt       =
| sted          = [[Tvetenveien (Oslo)|Tvetenveien]] 101
| sokn          = 
| kommune       = [[Oslo kommune|Oslo]]
| fylke         = 
| gnr           = 140
| bnr           = 1
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
<onlyinclude>{{thumb|Tveten gård Oslo brenneriet 2013.jpg|Brenneriet i bindingsverk.|Stig Rune Pedersen|2013}}</onlyinclude>
{{thumb|Tveten gård Oslo 2013 låve.jpg|Låven på Tveten.|Stig Rune Pedersen|2013}}
{{thumb|Tveten ishus.JPG|[[Ishus]]et på Tveten|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2009}}
'''[[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten]]''' var et gårdsbruk i [[Aker herred]], nå [[Oslo kommune]]. Den har et av de best bevarte gårdstuna i Oslo, med i alt åtte bygninger. Særlig kjent er den flotte brenneribygnignen fra omkring 1800, som er oppført i utmurt [[bindingsverk]] og er den siste bygningen i sitt slag i Aker.

Gårdsnavnet kommer fra norrønt ''þveitin'', som betyr 'utskilt engstykke'. Dette navnet peker mot at gården ble rydda før [[vikingtida]]. 

Første gang vi vet noe sikkert om gården er i 1408, da den ble lagt under [[Hovedøya kloster]]. Den omtales fortsatt som del av klosterets gods i lensregnskaper fra 1560–1561 og 1588–1589. I regnskapene fra 1610–1611 omtales den som [[krongods]], noe gården var fram til 1677 da [[Andreas Boyesen Schøyendal]] på [[Skøyen (Oslo gnr. 144)|Skøyen]] kjøpte den. Trolig hadde den vært i privat eie en kort periode tidligere, for det ser ut til at [[Oslo lagstol]] makeskifta den med [[Hannibal Sehested]] i 1649, og så fikk den tilbake i 1651. En del av gården, omtalt som [[Tvetebråten]], var utskilt før 1610, og ble senere lagt under [[Teisen (Oslo gnr. 132)|Teisen]]. Den neste eieren, [[Mogens Lauritssøn (d. 1728)|Mogens Lauritssøn]] på [[Linderud (Oslo gnr 88/1)|Linderud]], bygde nytt våningshus og utbedra gården. Etter ham begynte en periode med forfall, en følge av at det var en rekke eiere som bare hadde den i kort tid og som derfor ikke la noe særlig arbeid ned i gården. 

I 1777 nevnes fem [[husmannsplass]]er under Tveten:

* [[Tvet Ødegården]]
* [[Ødegården under Tveten|Ødegården]]
* [[Luhren under Tveten|Luhren]]
* [[Lille Tveten]]
* [[Tvetenstuen]]

I 1807 kjøpte [[Peder Lumholtz]] [[Smalvoll under Tveten|Smalvoll]] og la denne under gården.

I 1810 kjøpte [[Even Bernhard Stenersen (1781–1851)|Even Bernhard Stenersen]] (1781–1851) gården, og hans etterslekt eide den helt til 2006. Han lot oppføre flere bygninger, blant annet [[drengestue|drengestua]] med sitt danskinspirerte [[mansardtak]]. Stenersen drev også sukkerraffineri i [[Brugata 10 (Oslo)|Brugata 10]].

I 1850-åra ble taket på våningshuset heva og retta ut, slik at det ble to fulle etasjer. Stabburet er også fra denne tida; det sto ferdig i 1858, og er et av de største og best bevarte stabbur fra denne tida på [[Østlandet]]. Mot slutten av 1850-åra sto det atten bygninger på tunet. 

Jordveien ble kjøpt av Oslo kommune i 1950, og det aller meste av den ble utparsellert til boligtomter. I 1960-åra ble det oppført omkring 2600 boliger på gårdens grunn. I 2006 kjøpte så kommunen også tunet med bygningene. Det er pr. 2015 blant annet dagssenter for eldre og fritidsklubb for ungdom der. I Rullehuset har blant annet [[Hellerud historielag]] og [[Tveten Gårds venner]] lokaler.