Vis kilden til Øvre Tømte (Stange gnr. 8/1)

{{Infoboks gard
| navn = Øvre Tømte
| kommune = Stange
| fylke = Innlandet
| type = Gård
| gnr = 8
| bnr = 1
| sted = Sandvika
| sokn = Ottestad
| altnavn =
| bilde = 
| bildetekst = 
}}

[[Øvre Tømte (Stange gnr. 8/1)|Øvre Tømte]] er en gård i [[Stange kommune]] på [[Hedmarken]]. Garden oppsto som plass under nabogarden [[Tokstad (Stange gnr. 7)|Tokstad]] (gnr. 7), og gardens historie er også siden nært knyttet til denne nabogarden. Garden hadde adelige eiere fram til 1769, da den ble solgt til sjøleie, og den var delt en stund på 1800-tallet. Mye av sjølve gardsområdet er i dag i stor grad skilt ut til boligstrøk.

==Navnet==
Navnet «Tømte» var ifølge [[Oluf Rygh]] opprinnelig ''Tymter'', flertall av ei sideform av ''tupt'', som betyr «tomt». Gardsnavnet Tømte har gitt navn til gatenavna Tømtesvingen og Nedre Tømte på [[Ottestad]].

==Adelsgods==
På [[1600-tallet]] var de fleste gardene på [[Hedmarken]] ikke sjøleid, og både Tømte og Tokstad hadde adelige, ofte også militære eiere gjennom hele hundreåret. 28. desember 1632 søkte lagmann på Hedmarken [[Torbern Torbernsen Skaktavl d.y.]] (1590-1635) om å få makeskifte med noe av kronens gods, og blant de gardene han ønsket å få var Tokstad (3 huder) og en liten plass under Tokstad (½ hud).<ref>''[[Norske Rigs-Registranter]]'' bind VI, side 444-445.</ref> Ifølge [[Martin Veflingstad]] er denne plassen Tømte. Torbern Skaktavl eide tre adelige [[setegard]]er på Hedmarken, nemlig [[Nordvi]], [[Ulven (Ringsaker)|Ulven]] og [[Skapal]].

Ved matrikuleringa 1669 ble «Tømbte engeslett» (½ hud) brukt under Tokstad. Den var opprinnelig [[krongods]], muligens [[Storhamargodset|Storhamargods]], men hadde på det tidspunktet vært i besittelse av generalmajor [[Georg Reichwein]] på [[Åker]]. Reichwein var død i 1667, og enka [[Inger Rytter]] (1630-1697) ble gift på nytt med [[Nicolaus Helvaderus]] (død 1678). Han solgte ved skjøte 29. januar 1670, tinglyst 29. mai 1671 Tokstad med Tømte, samt nabogardene [[Kjonerud]] (gnr. 6) og [[Arstad (Stange)|Arstad]] (gnr. 17) til [[Arent van Kempen]].

I 1688 var oberst [[Jacob Bülow]] på Åker blitt eier av Tokstad med Tømte engeslett. På denne tida var [[Alf Torstensen Nøttestad]] (ca. 1629-1702) bruker av begge disse gardene. Han var gift med dattera til Arent van Kempen, [[Margrethe Arentsdatter van Kempen]].

15. mai 1712 testamenterte [[Anne Cathrine Trane]] (enka etter oberst Bülow) Tømte og Kjonerud til søstra [[Elen Trane]], og denne solgte 16. september 1712 Tømte til oberst [[Jørgen Otto Brockenhuus]] (1664-1728) på Åker for 50 riksdaler.<ref>Det er uklart om Tømte og de andre gardene har fulgt Åker hele vegen. Reichwein, Bülow og Brockenhuus satt på Åker, men det er ikke funnet noe som tyder på at van Kempen gjorde det.</ref> Ved matrikuleringa 1723 var oberst Brockenhuus stadig eier, og oppsitteren på garden var da Hans Pedersen.


'''Hans Pedersen''' (1666-1751) var oppsitter i 1723. Han var gift med '''Eli Pedersdatter''' (1677-1768). Dehadde barna:
#Anders Hansen (født før 1714) bodde på Tømte da han 3. april 1727 giftet seg med Alis Eriksdatter på Sålerud.
#Gunhild Hansdatter (1716-), trolig død ung. finner henne ikke hverken som gift eller død.
#Malene Hansdatter (1718-1798), ble i 1747 gift med Amund Skjønnesen (1718-1758) på Kjonerud. Se [[Berget (Stange gnr. 161/1)|Berget]] hvor Amund døde og [[Bredsvoll (Stange gnr. 66/1)|Bredsvoll]] hvor Malene døde.
#Ole Hansen (1718-1800), bodde på Tømte da han i 1744 giftet seg med Mari Jonsdatter. Han ble første sjøleier av gården, se under.
I 1723 ble det sådd disse avlingene på Tømte: 5 skjepper bygg, 5 skjepper havre og 1 skjeppe erter. Tienden var på 2 skjepper bygg, 1 skjeppe 2 settunger havre og 1 skjepper erter samt litt lin, og det ble avlet 2 læss høy. Garden fødde samme år tre kyr og tre sauer, og leide seter.

==Sjøleie==
Veflingstad oppgir at «geheimeråd og oberstallmester Brochenhuus» med flere solgte Tømte ved skjøte 27. mai 1769 for 200 riksdaler. Han oppgir imidlertid ikke noe fornavn på selgeren, eller hvilket slektskap han hadde til Jørgen Otto Brockenhuus. Ettersom salget fant sted rundt den tida enka etter oberst Brockenhuus døde, er det rimelig å anta at det er snakk om en arving. I alle tilfelle ble garden solgt til Ole Hansen, sønn av Hans Pedersen, som da ble den første sjøleieren på Tømte.

'''Ole Hansen''' (1718-1800) og '''Mari Jonsdatter''' fikk disse barna:
#Catrine Olsdatter (1744-1823) født på Tømte, gift i 1773 med neste eier, Kristian Jacobsen (1745-1817).
#Eli Olsdatter (1749-), født på Tømte
#Gunhild Olsdatter (1752-1811) født på Tømte, døde på Tømte i 1811
21. desember 1785 solgte Ole Hansen garden videre til svigersønnen Kristian Jacobsen, mot føderåd til seg sjøl og kona.

'''Kristian Jacobsen''' (1745-1817) og '''Cathrine Olsdatter''' (1744-1823) fikk disse barna:
#Mari Kristiansdatter (1774-1861), gift med Gudmund Gulbrandsen (1784-1859), neste eier
#Ole Kristiansen (1779-)
#Johanne Kristiansdatter (1783-1785)
30. april 1788 pantsatte Kristian garden til generalkrigskommissær von Oppen, Kristiania, ved broren kaptein von Oppen på [[Vevlingstad (Stange gnr. 59/1)|Veflingstad]]. 1. oktober 1802 var Kristian Jacobsen eier. Skylda var fortsatt ½ hud, takst 300 riksdaler. I [[sølvskatten 1816]] var Kristian stadig ført som eier, garden hadde ei takst på 400 spesidaler og ei gjeld på 150 spesidaler, og Kristian betalte 4 spesidaler og 105 skilling i sølv. Kristian døde 1817, og ved skjøte 4. april 1817 solgte enka Cathrine Olsdatter garden til dattera Marie Kristiansdatter for 899 spesidaler.

'''Gudmund Gulbrandsen''' (1784-1859) giftet seg med '''Mari Kristiansdatter''' (1774-1861). De fikk  barna:
#Kari Gudmundsdatter (1805-1882). Hun ble gift med Peder Halvorsen, som var sønn av sersjant Halvor Pedersen [[Atlungstad (Stange)|Atlungstad]],
#Kristian Gudmundsen (1812-1813)
#Berte Marie Gudmundsdatter (1816-1838). Hun ble gift med Berger Bårdsen, født 1815, sønn av Bård Larsen Neverlien, [[Elverum]].
Sønnen døde ung, mens de to døtrene vokste opp og ble gift. Gudmund Gulbrandsen flyttet i 1840 til familien sin i [[Kristiansand]], men kom tilbake og døde i Stange i 1859.

==Øvre Tømte etter delingen==
En gang etter 1838 ble Tømte delt i to parter. De to døtrene til Marie og Gudmund var begge gift, og det ble svigersønnene Peder Halvorsen (gift med Kari) og Berger Bårdsen (gift med Berte Marie) som overtok partene. Ved matrikuleringa 1838 var garden fortsatt udelt med skyld 2 daler, 1 ort og 21 skilling, og Peder var eier. Senere ble den delt i to like store deler: Peder og Kari kom til Nedre Tømte, Berger og Berte Marie kom til Øvre.


'''Berger Bårdsen''' (øvre Tømte), født 1815, død 1885 og '''Berte Marie Gudmundsdatter''' (1816-1894) hadde barna:
#Berte Marie født 4. september 1838, utvandret til USA.
#Gunder, født 1. november 1841 baker, 1879 gift med 2. Martine Lovise Stengel, født 1852, Vang,
#Helene, født 1. november 1841, utvandret til USA.
#Maren (1845-62).
#Karoline, født 4. november 1849, 4. desember 1868 gift med skolelærer Johannes Pedersen, født 1842, Petlundeie,
#Kristian, født 21. april 1853, død ung.
#Severin, født 12. juli 1856, seminarist, utvandret til USA.
#Matea, født 12. juli 1856, død ung,
#Mina Oline, født 23. januar 1861, gift i Amerika, eide en tid øvre Tømte.
Ved skifte etter Berger Bårdsen 9. mai 1885 var Berte Marie, Gunder, Helene og Severin i San Francisco. Trass i at det ble avholdt skifte etter ham det året, er Berger nevnt som bruker i matrikkelen 1886, der garden fikk gnr. 8 og bnr. 1.

I 1866 hadde garden 17 mål dyrket mark, 30 mål naturlig eng og 12 mål skog. Taksta var 453 spesidaler, og garden hadde én hest, to kyr og fire sauer. Den sådde 33/16 tønner korn og avlet 17 tønner , satte 2 tønner poteter og avlet 12 tønner samt 7 skippund høy. I 1875 hadde de én hest, tre kyr, to svin og åtte sauer, og sådde (i tønner) 2/8 rug, 1 bygg, 3 blandkorn, 2/8 erter, 6 poteter, samt 12 skålpund gressfrø. Samme år hadde garden plassen Tangen (slakter Ole Olsen).

I 1900 var skredder Ferdinand M. Vold fra Nes blitt eier på Øvre Tømte, mens det i 1910 var slakteribestyrer Martin Jenssen<ref>{{Hbr-kjelde|pf01073680055859|Martin Jensen}}</ref> fra Elverum som bodde her. Senere ble Johan Jensen på Nedre Tømte også eier av Øvre.

Fra Øvre Tømte ble Bjerkelund med skyld 4 øre utskilt.


==Bildegalleri==
Bilder

==Tjenestefolk og andre beboere==
Disse bodde på gården, enten som tjenestefolk eller som andre beboere:

==Husmannsplasser==
{| class="wikitable"
|+Husmannsplasser/boliger nevnt i folketellingene
!Folketelling
!1801
!1865
!1875
!1891
!1900
!1910
!1920
!
|-
|Bjerkelund
|
|
|
|x
|x
|
|x
|
|-
|Linjenær
|
|
|
|x
|x
|
|
|
|-
|Granerud
|
|
|
|
|
|
|x
|
|}



==Litteratur==
*[[Per-Øivind Sandberg]]. [https://nbl.snl.no/Torbern_Torbernss%C3%B8n_Skaktavl_D.Y. «Torbern Torbernssøn Skaktavl D.Y.»] i ''Norsk biografisk leksikon'', bind 2.
*M. Veflingstad. ''Stange bygdebok. Gårds og slektshistorien'', bind 1. Stange historielag, 1951. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308095}}. [http://www.hedmarkslekt.no/Bokindex/sbindex.htm Digital utgave] på hedmarkslekt.no.

==Kilder==

<references />


{{Bygdebok for Stange}}
[[Kategori:Digital bygdebok for Stange]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Stange kommune]]
{{bm}}
[[Kategori:Ottestad]]