Vis kilden til Abraham Johan Christensen (1891–1950)

{{thumb|Abraham Johan Christensen.jpg|Abraham Johan Christensen.|Faksimile fra ''Norske hær og flaate'' (1914)}}
'''[[Abraham Johan Christensen (1891–1950)|Abraham Johan Christensen]]''' (født [[19. desember]] [[1891]] i [[Larvik]],<ref name="mb">{{digitalarkivet-skann|kb20060609040464|Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0009: Ministerialbok nr. I 9, 1884–1904, s. 175}}.</ref> død [[13. mars]] [[1940]] ved [[Märkäjärvi]], [[Finland]]) var premierløytnant og én av to norske frivillige som mistet livet under [[Vinterkrigen]]. 

== Familie og bosteder ==
{{thumb|Larvik, Sverres gate 11.jpg|Sverres gate 11.|Roy Olsen (2011)}}
Foreldrene var ''styrmand'' Nils Theodor Christensen (1851–1920) og Iverine Laurentse Johnsen (1856–1935). Faren var født på bruksnummer 4 under gården Brekke Vestre i [[Brunlanes]], og moren var født i Larvik.<ref name="fh"/>

Adresse ved fødselen var [[Gyldenløves gate (Larvik)|Gyldenløves gate]] 3 på [[Reipbaneløkka|Løkka]].<ref name="mb"/> Huset har senere blitt revet. Christensen bodde i [[Sverres gate (Larvik)|Sverres gate]] 11, da han sto til konfirmasjon i [[Larvik kirke]] 7. april 1907.<ref>{{digitalarkivet-skann|kb10040806040050|Larvik kirkebøker, SAKO/A-352/F/Fa/L0011: Ministerialbok nr. I 11, 1902-1922, s. 94–95}}.</ref>

Christensen giftet seg 3. mai 1919 med Ellen Johanne Høeg (1893–1950). Hun var født i Larvik. Sammen fikk de sønnene Knut og [[Jan Høeg|Jan]] samt datteren Liv. Hustruen tok familienavnet Høeg for seg og barna etter skilsmissen.<ref name="fh"/>

== Unge år ==
Christensen seilte som dekksgutt i [[Nordsjøen]]. Han var kjent som en atletisk mann i ungdommen og en svært god svømmer.<ref name="ajc">''Østlands-posten 1940.03.15''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19400315_60_64_1}}.</ref> Christensen svømte 12. juni 1910 fra Larvik til Stavern. Turen ble utført på 2 timer og 10 minutter.

Christensen tok examen artium i 1910. Han ble etter krigskoleeksamen i 1913 utnevnt til premierløytnant og tjenestegjorde ved Vestre Akershus infanteriregiment nr. 2.<ref name="nl">''Østlands-posten 1940.03.16''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19400316_60_65_1}}.</ref> I 1918 tok han et halvt års kurs ved Ecole Militaire Superieur i St. Lys i Frankrike for å delta som offiser på fransk side under den første verdenskrig.<ref name="fh">Høeg, S[igurd] Arbo. ''Familien Høeg fra Drammen''. Utg. S.Arbo Høeg, Herregårdsbakken 5 a, Larvik. Oslo. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2021050448596}}.</ref><ref name="mb"/>

== Løytnanten som sa nei og ble fradømt sin stilling ==
{{Utdypende artikkel|Krigsrettssaken mot premierløytnant Abraham Johan Christensen i 1922}}

Christensen mistet sin stilling som offiser etter en dom i Høyesterett i 1922. Han hadde som premierløytnant i IR 2 protestert mot at man brukte militærapparatet i den politiske kampen. Christensen hadde fått ordre om å innhente stemningsrapporter «inden arbeiderkredser», men nektet. Han gikk i avisinnlegg til angrep mot offiserene i hæren og sendte brev til Stortinget, noe som skapte skandale. Christensen var ikke bare én av landets få sosialdemokratiske offiserer, men én som hadde satt stillingen inn for sine idealer.

== Ettertid ==
En tid drev Christensen med tømmerhogst og annet skogsarbeid i Canada.<ref name="nl"/> Etter at han vendte tilbake til Norge var han i en periode redaktør for bladet ''[[Farmand]]''.<ref name="ajc"/>

== Vinterkrigen ==
{{thumb|Vinterkrigen norske frivillige.jpg|Norske frivillige i Vinterkrigen.|Ukjent}}
Det var flere fra Vestfold som reiste til Finland for å delta i forsvaret av landet. Det ble etablert flere kontorer i Norge for å koordinere de frivillige. Det ble besluttet å opprette et eget kontor i Larvik kort tid etter at den første kontingenten på 153 norske frivillige hadde reist til Finland i begynnelsen av januar 1940 og etter et møte hvor oberst Ebbe Astrup hadde fortalt om sine inntrykk fra et Sverige-besøk. Han hadde erfart at hjelpearbeidet der hadde kommet lenger enn i Norge. Kontorets oppgave var ''«å hjelpe dem som har bestemt seg for å reise.»'' Det ble opplyst at de frivillige fikk kr. 105 i lønn hver måned, invalide- og enkepensjon samt en lengre treningstid i Finland innen de ble sendt til fronten.<ref name="øp">''Østlands-posten 1940.01.06''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19400106_60_5_1}}.</ref> 

Christensen meldte seg som frivillig i Norge, men ble avvist. Han reiste til Sverige, der han ble antatt og inngikk i Svenska frivilligkåren.<ref name="ajc"/> Christensen dro sammen med den norske kontingenten til Finland i midten av januar 1940.<ref>''Aftenposten 1940.03.28''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenposten_null_null_19400328_81_155_2}}.</ref>

== Død og omtale ==
Han falt under kamphandlinger med sovjetiske soldater ved Märkäjärvi bare noen timer før fredsslutningen 13. mars 1940.<ref>''Nybrott'' (15. mars 1940): ''Larviksmann falt i Finland''.</ref>

Christensen fikk dette ettermælet av sin kompanisjef: ''«Han falt for Finlands og Nordens frihet, han var en heder for de norske frivillige.»''<ref name="sd">''Studentene fra 1910''. Utg. Bye. Oslo. 1960. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016010707521}}.</ref>

I Rolf Løkens minneord over Christensen, som ble publisert i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. mars 1940, ble han beskrevet som en offiser som ''«alle så op til for hans strenge rettferdighetsbegreper, hans hjelpsomhet og rettskaffenhet.»'' Løken skrev også at Christensen i sin løytnantstid var ''«streng, men avholdt av sine soldater.»''<ref name="nl"/>

== Utmerkelser ==
Etter sin død ble han tildelt Det finske frihetskors.<ref name="sd"/>

== Referanser ==
<references />
* {{hbr1-1|pc00000004619197|Abraham Johan Christensen}}.

{{DEFAULTSORT:Christensen, Abraham Johan}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Bydel Torstrand]]
[[Kategori:Offiserer]]
[[Kategori:Falne i krig]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Fødsler i 1891]]
[[Kategori:Dødsfall i 1940]]
{{bm}}