Vis kilden til Anna-Liisa Holopainen Rakeng og Arnold Torbjørn Rakeng

{{Opprydding}}
Anna_Liisa Holopainen Rakeng (1920-2010) og Arnold Torbjørn Rakeng (1930- 2000) var et kunstnerpar som møttes i Halden gjennom en felles interesse for keramikk. Arnold Rakeng fra Tistedalen var glad i å tegne og forme allerede som barn, og ble tidlig fascinert av leiras plastiske egenskaper og keramikkens mange uttrykk. Dette ledet ham til ansettelser ved flere ulike keramikkverksteder, blant annet som svært ung kunstnerisk leder hos Ny-bo i Halden. Han utviklet etter hvert et moderne formspråk utover 50-tallet som var lett abstrahert og fritt for unødvendig pynt og dekor. Han utforsket spesielt glasurens muligheter og skapte teksturer med dybde og liv.

Anna- Liisa Holopainen Rakeng kom fra Juva i Finland, og hun hadde solid utdannelse i som billedhugger fra Kunstakademiet i Helsinki. Etter krigen flyttet hun til Halden, hvor hun arbeidet sammen med Ruth Mäkelä Strandberg og Otto Mulders.  Anna-Liisa Holopainen hadde spesielt god kjennskap til leire som materiale fra billedhuggerstudiene i Finland. Hun ble viktig for produksjonen ved Larholm og Arnold Wiiks Fabrikker (AWF), store produsent av keramikk og fajanseprodukter i Halden i etterkrigstiden. Sammen med Mäkelä og Mulders eksperimenterte de fram og valgte ut holdbare leiresammensetninger som hevet kvaliteten på keramikken. Hun hadde et formspråk som var forsiktig i uttrykket, og lik sin kollega Mäkelä kom dette gjerne til uttrykk i små, yndige figurer.

Hun møtte Rakeng og ble snart hans kone og samarbeidspartner. Ekteparet bodde flere år i Finland før de etablerte seg i Oslo. Her ble Arnold Rakeng en anerkjent illustratør og pioner i NRK, mens Holopainen arbeidet som frilansjournalist.

I 1984 vendte paret tilbake til Halden og åpnet Galleri Rakeng. Nå kunne Arnold igjen utfolde seg kunstnerisk med både tegninger og keramikk, noe han hadde savnet. Han deltok på flere utstillinger, blant annet ved Den Norske Opera. Anna-Liisa tok seg i stor grad av galleriets drift, slik at de kunne dele kunst med byen der deres blomstrende kreativitet først spirte.[[Halden]]<ref>Andreassen, M. (2020). ''Frodig fajanse og kjærlig keramikk, haldenkeramikk fra 1940 til 1980.'' Museumsforlaget.</ref>