Vis kilden til Bombeattentatene i Oslo 1. mai 1979

'''[[Bombeattentatene i Oslo 1. mai 1979]]''' var to bombeangrep retta mot venstresida under markeringa av [[arbeidernes internasjonale kampdag]]. Den ene ble kasta mot ungdom i [[Slottparken]], under det som på den tida var årvisse opptøyer natt til 1. mai. Den andre var retta mot [[Faglig 1. maifront|Faglig 1. maifronts]] demonstrasjon. Flere personer ble skadd.Gjerningspersonen som sto bak begge bomber var [[Petter Kristian Kyvik]], som var medlem av det nynazistiske partiet [[Norsk Front]]. 

== Bakgrunn ==
Gjennom 1960- og 1970-åra hadde det vokst fram flere nynazistiske grupperinger. En av de største var Norsk Front (NF), leda av [[Erik Blücher]]. I sitt rekrutteringsarbeid framstilte de seg ofte mer som anti-kommunister enn som nynazister. Dette førte til at de trakk til seg ungdom fra en større del av høyresida. Forsøk på å stille opp i [[stortingsvalg]] hadde ikke lykkes, og NF var delt i en aktivistisk fraksjon og en parlamentarisk, partibyggende fraksjon. I medlemsavisa ble både medlemmer og andre aktivister rost for rasistisk motivert hærverk og vold. [[Bombeattentatet mot Oktober bokhandel]] i [[Tromsø]] i mars 1977 ble ikke gjennomført av NF-medlemmer, men Blücher uttalte seg positivt om det som hadde skjedd. 

Samtidig var det også stor aktivitet ytterst på venstresida. I Oslo var arbeiderbevegelsen splitta, og Faglig 1. maifront – kontrollert av [[AKP|AKP (m-l)]] – hadde sitt eget 1. mai-tog. Ungdom knytta til andre miljøer, som [[Anarkisme|anarkister]] og [[Husokkupasjon|husokkupanter]] (to grupper med stor grad av overlapp), markerte seg også i Slottsparken natt til 1. mai. I flere år hadde det vært sammenstøt mellom ungdom og politi der. Det var også vanlig at både konservativ og høyreradikal ungdom stilte seg opp for å komme med tilrop til 1. mai-toget; her kunne ungdom fra [[Unge Høyre]], [[Anders Langes Parti til sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep|Anders Langes Parti]] og Norsk Front stå skulder ved skulder og rope slagord som «AKP AKP – mei dem ned med AG3». Voldsretorikken strakk seg altså ut over de åpent nynazistiske miljøene. [[Den kalde krigen]], og kampen for og mot [[Vietnamkrigen]] noen år tidligere, hadde bidratt til å skape så harde fronter.

== Første bombe ==
Petter Kristian Kyvik var kjent som anti-kommunist, og var aktiv i Norsk Front. Natt til 1. mai var han og flere meningsfeller i Oslo for å hjelpe politiet i Slottsparken. Politiet hadde ikke bedt om slik hjelp, men ser ut til å stilltiende akseptert den. For å spre folkemengden, kasta Kyvik en mindre, hjemmelaget bombe inn blant folk ved serveringsstedet på [[7. juni plass]]. To politifolk og en tilfeldig forbipasserende ble skadd. Sistnevnte ble alvorlig skadd i foten, og fikk to tær amputert. Den ene politimannen ble også påført varig mén. 

Kyvik ble ikke pågrepet i kaoset som fulgte, og kunne dermed møte opp til neste runde. 

== Andre bombe ==
Utafor [[Høyres Hus (Oslo)|Høyres Hus]] sto det samla konservative og høyreradikale ungdommer for å rope slagord mot 1. maitoget. Medlemmene av Norsk Front ser ut til å ha hatt ei høy stjerne i dette miljøet, også blant de som ikke selv kunne tenke seg å melde seg inn. Kyvik og flere andre hadde med seg små, hjemmelagde bomber gjemt innafor klærne. Da toget kom forbi, var Kyvik den eneste som kasta sin bombe. En vakt i toget trodde det var en røykbombe, og plukka den opp for å kaste den vekk. Ladningen gikk av mens han plukka den opp, og han fikk sprengt av både fingre og tær. 

Begge bomber var små, laget i fyrstikkesker. Men det var brukt dynamitt, som selv i så små mengder kan lemleste eller drepe et menneske. Politiet uttalte at det bare var flaks at ingen hadde blitt drept.

== Etterspill ==
Da attentatene ble utført var Kyvik befalselev på [[Heistadmoen]], og han ble pågrepet der og satt i varetekt. Erik Blücher ble også varetektsfengsla og sikta for psykisk medvirkning. Blücher ble frikjent. Kyvik ble dømt til fem års fengsel.

Det ble også en sak mot en person som hadde skaffa sprengstoffet. Dette var en venn av Kyvik som var i [[Heimevernet]], som hadde skaffa to dynamittgubber, 500 gram TNT og 400 gram sprengstav. 

I det høyreradikale miljøet ble Kyvik sett på som en slags martyr og som en helt. Under soning av straffen rømte han fra [[Ullevål sykehus]] i 1981. Han kom seg ut av landet, og verva seg til den franske [[Fremmedlegionen]] i april 1981. Under rekruttskolen i [[Djibouti]] skjøt han seg i magen og ble dimittert. Han meldte seg ved den norske ambassaden i Paris, og kom tilbake for å sone resten av straffen. Kyvik var senere involvert i et våpentyveri, og han var involvert i politisk motivert vold ved flere anledninger.

Presset mot Norsk Front vokste seg raskt stort, og den 26. juni 1979 gikk Blücher ut og fortalte at partiet var oppløst. Kort tid senere ble [[Nasjonal Folkeparti]] stifta, og dette var i realiteten ikke så mye mer enn et navneskifte for å distansere seg fra attentatene.

== Kilder og litteratur ==

* Bangsund, Per. ''Arvtakerne : nazisme i Norge etter krigen''. Utg. Pax. Oslo. 1984. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007071804053}}.
* {{WP-lenke|Bombeangrepet mot 1. mai-toget i Oslo 1979|nb}}.
* Lunde, Henrik. ''Aller ytterst''. Utg. Antirasistisk senter. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013012508095}}.

{{Bm}} 

[[Kategori:Kriminalhistorie]]
[[Kategori:Arbeidernes internasjonale kampdag]]
[[Kategori:1979]]
[[Kategori:Oslo kommune]]