Vis kilden til Bruker:Simen1995/Lillehammer reguleringsplaner

Denne siden samler informasjon om '''Lillehammers reguleringsplaner, byplaner, og byutvikling''' gjennom årene. Merk at flere av disse tingene var kun i planningsfasen og at det ikke er sikkert at alt ble gjennomført. Her kan man da se samtidens ideer og planer for byutviklingen.

== 1932 ==
I 1932 ble det omtalt en betydelig byggeaktivitet i Lillehammer. På Nedre Sorgendal ble det reist flere såkalte boligbankhus, med tre hus under oppføring der og ett på Fagstadløkken. Samtidig foregikk en rekke ombyggingsarbeider andre steder i byen.

På Øvre Sorgendals høytliggende grunn var et nytt villakvarter under utvikling. To villaer var nær ferdigstilt, tilhørende lektor Sauge og kasserer Adolf Johannesen. Også i Bjerkelunden var flere tomter solgt med planer om videre utbygging.

Det ble registrert mange forespørsler om tomter, både fra byens egne innbyggere og fra folk utenbys, særlig fra [[Oslo]]. Tidligere kunne tomter leies mot en fast årlig avgift til grunneieren, men dette systemet var nå i ferd med å opphøre. Tomteprisene ble oppgitt til omkring 3–4000 kroner per mål, samtidig som det fortsatt fantes ubebygd grunn i byen.

Det ble framhevet at en gjennomtenkt regulering og klausulering av større arealer kunne hindre uheldig bebyggelse og samtidig åpne for nye byggetomter. Særlig ble områder mellom [[Kirkegata (Lillehammer)|Kirkegata]] og Øvre gate sør i byen nevnt som arealer som kunne utnyttes bedre. Professor Pedersen arbeidet med en byplan der nye gater i dette området var foreslått.

Innflyttingen til Lillehammer ble forklart med byens gode klima, velstelthet og relativt lave kommuneskatt. Også lav elektrisitetspris og fritak for vannskatt ble trukket fram som fordeler.

Samtidig ble det understreket behov for å åpne lukkede kvartaler for villamessig bebyggelse. I denne sammenheng ble særlig Brobakken nevnt som et område egnet for lav rekkehusbebyggelse med små forhager og sydvendte tomter. Det ble uttrykt ønske om en ensartet og planmessig utbygging her, gjerne sikret gjennom samarbeid mellom kommunen og interesserte borgere.

== 1933 ==
Reguleringsplanen for [[Lillehammer]] i 1933 ble lagt fram til gjennomsyn etter lengre tids arbeid. Planen bygde på estetiske prinsipper og tok sikte på å bevare byens preg som en åpen og villapreget hageby utenfor sentrumsgatene. Endringene skulle gjøre byen mer åpen og innbydende, slik at den i større grad fikk karakter av både hage- og rekreasjonsby.

Som følge av dette ble murtvangsstrøket noe innskrenket, og den eksisterende toetasjes bebyggelsen skulle i størst mulig grad bevares. Utenfor de tettest bebygde områdene la planen opp til mer åpen bebyggelse.

Flere nye gater var planlagt for å lette trafikken til og fra sentrum og samtidig åpne større tomter inne i kvartalene. Dette skulle også bidra til å redusere uthusbebyggelse og gi et mer åpent bypreg.

Blant foreslåtte endringer var utvidelse av Jernbanetorvet. Herfra skulle en ny gate føres sørover gjennom direktør Sandvigs hage til en åpen plass foran banken, og nordover gjennom vognmann Snilsbergs hage over tomten til Bøndenes Hus fram til [[Nymosvingen]] ved [[Wieses gate]]. «Folkebladets» gård måtte i den forbindelse fjernes.

Også [[Lilletorget (Lillehammer)|Lilletorvet]] var foreslått utvidet, og innførselen fra Lysgårdsveien skulle forbedres. For å bedre forbindelsen mellom øvre strøk, [[Storgata (Lillehammer)|Storgaten]] og den nedre bydelen ble det planlagt en ny gate fra Lilletorvet langs [[Elvegata (Lillehammer)|Elvegaten]] til bryggeriets tomt, videre til Fossveien og opp til Øvre gate.

Flere bygninger knyttet til [[Mesna Brug|Mesna bruk]], blant annet Torvstua, «Gudbrandsdølen», Mesna Apotek og Skars farveri, var foreslått revet, samtidig som det skulle plantes trær langs begge sider av elva.

Videre ble det planlagt en tverrgate fra Wieses gate til Langes gate bak Norges Bank, gjennom kvartalet mellom Jernbanegaten og [[Langes gate (Lillehammer)|Langes gate]], der også Laagens gård skulle berøres. Torvet var samtidig foreslått utvidet mot nord.

En ny adkomstvei til [[Maihaugen]] var foreslått som en seks meter bred forlengelse av Storgaten fram til Utsiktsbakken med tilknytning til Hamarveien.

Langs Mjøsa var det planlagt strandpromenade fra Vingnesbrua og nordover, med forbindelse til Bryggeveien, Sørendal, Knappefabrikken og kartongen. Området ved [[Vingnesbrua]] ble omtalt som et særlig attraktivt bystrøk med broen og strandpromenaden.

For den nordre bydelen var det planlagt en trafikklinje nordover via Skjellerud til brua i [[Løkkegata (Lillehammer)|Løkkegata]], og Gausdalsgaten foreslått ført fram til Brufoss gate.

Fra Brobakken skulle en ny gate føres tvers gjennom kvartalet mellom Fåbergsgaten og Storgaten helt fram til Nordre park.

Planens øvrige detaljer skulle tas opp senere.

== Kilder ==

* ''Gudbrandsdølen 1932.07.29''. 19320729. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19320729_39_172_1}}.

* ''Dagningen 1933.11.28''. 19331128. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_dagningen_null_null_19331128_10_147_1}}.