Vis kilden til Christian Larsen (1888–1972)

{{thumb|Christian Larsen.jpg|Christian Larsen.|Stilt til disposisjon av Atle Kjelsrud.}}
'''[[Christian Larsen (1888–1972)|Lars Christian Larsen]]''' (født [[13. januar]] [[1888]] i [[Larvik]],<ref name="kb">{{digitalarkivet-skann|kb20070502660034|Larvik kirkeb₍øker, SAKO/A-352/G/Ga/L0004: Klokkerbok nr. I 4, 1871-1888}}</ref> død [[11. august]] [[1972]])<ref>{{digitalarkivet|pc00000002107502|Christian Larsen|Døde 1951–2014}}.</ref> var filemester, søndagsskolelærer og lokalpolitiker ([[Arbeiderpartiet]]/[[Kristelig Folkeparti]]). Han var kjent for sin kraftige sangstemme, som han blant annet brukte på juletrefestene på [[Larvik Bedehus]], der glassmester [[Thorbjørn Odberg]] akkompagnerte ham på piano.<ref name="gk">Datterdatteren Gerd Kjelsrud</ref>

I minneordene i ''Østlands-Postens'' utgave av 16. august 1972 skrev signaturen G.E. ([[Gunnar Ellefsen (1930–1997)|Gunnar Ellefsen]]) blant annet at Larsen var en ildsjel i alt kristent arbeid, men at han ville bli særlig husket for sin søndagsskoleinnsats: ''«Flere generasjoner larviksfolk har hatt Larsen som søndagsskolelærer, og det er mange, mange som husker ham fra søndagsskolefester og utflukter på [[Eksersersletta]], [[Frostvedt|Frostvedtsletta]], Streterestranda og andre steder der han engasjerte barn og voksne på en måte som en siden i livet aldri glemmer.»''<ref name="kl">''Kristian Larsen til minne'' i ''Østlands-Posten 1972.08.16''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19720816_91_187_1}}.</ref>

Larsen var i flere år andaktsholder på eldreinstitusjoner i Larvik.<ref name="kl"/>

== Familie og bosteder ==
{{thumb|Larvik, Huitfeldts gate 12.jpg|Huitfeldts gate 12.|Roy Olsen (2011)}}
Foreldrene var sagarbeider Hans Larsen (1857–1915) og hustru Berthe Marie Larsdatter (1861–1946).<ref name="kb"/><ref name="el">Einar F. Løsnes</ref> Begge foreldrene ble født i [[Hedrum]].<ref name="ft">{{folketelling|pf01052805001596|Lars Christian Larsen|1891|Larvik kjøpstad}}.</ref> Faren kom fra bruksnummer 1 under gården Lysebo.<ref>Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok. 3 : Gårder og slekter i Kvelde og Hvarnes sogn''. Utg. Kommunen. Nanset. 1979. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017082529003|side=211}}.</ref><ref name="el"/> Moren kom fra Ludal under gården Fjære.<ref>Krohn-Holm, Jan W.: ''Hedrum bygdebok. 2 : Gårder og slekter i Hedrum sogn''. Utg. Kommunen. Nanset. 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017082529002|side=509}}.</ref><ref name="el"/>

Adresse ved fødselen var [[Griffenfeldts gate (Larvik)|Griffenfeldts gate]] (gårdens nummer 766, nåværende Griffenfeldts gate 24) på [[Reipbaneløkka|Løkka]].<ref name="el"/> Ifølge [[folketellingen 1891]] bodde Christian Larsen sammen med sine foreldre, eldre søster og yngre søster i [[Huitfeldts gate (Larvik)|Huitfeldts gate]] 12 på [[Torstrand]].<ref name="ft"/> 

Christian Larsen giftet seg i [[Langestrand kirke]] 23. november 1912 med Emilie Karoline Kristoffersen Høst (1882–1955).<ref>{{digitalarkivet|pv00000011155408|Lars Kristian Larsen|Klokkerbok for Larvik prestegjeld, Langestrand sokn 1899–1919 (0707P)}}.</ref>

Da eldstedatteren Gudrun Laurine ble født i 1913, bodde paret på adressen [[Schleppegrells gate (Larvik)|Schleppegrells gate]] 15, også på Torstrand.<ref>{{digitalarkivet|pd00000025806656|Lars Kristian Larsen|Ministerialbok for Larvik prestegjeld, Larvik sokn 1905-1933 (0707P)}}.</ref> Familiens adresse var [[Bugges gate (Larvik)|Bugges gate]] 15 i samme bydel, da yngstedatteren Solveig ble født i 1919.<ref>{{digitalarkivet|pd00000031749098|Lars Kristian Larsen|Klokkerbok for Larvik prestegjeld, Larvik sokn 1909-1920 (0707P)}}.</ref>

Christian Larsen kjøpte barndomshjemmet, Huitfeldts gate 12, av sin mor i 1926.<ref>{{digitalarkivet-skann|tl20080206330369|Larvik byfogd, AV/SAKO-A-218/G/Gb/Gba/Gbab/L0006: Panteregister nr. II 6, s. 40}}.</ref>

== Yrkeskarriere ==
Larsen arbeidet ved den såkalte «Lågasaga». Fra «Lågasaga» ble nedlagt rundt 1930 og fram til 1955 var han filemester ved [[Norsk Impregneringskompani]] på [[Revet]].<ref name="fm">''53 år i søndagsskolen – fortsetter gjerne'' i ''Østlands-Posten 1961.07.24''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19610724_81_167_1}}.</ref>

== Kristent arbeid ==
{{thumb|Barn Larvik Bedehus.jpg|Christian Larsen, Thorbjørn Odberg og en ungeflokk foran Larvik Bedehus.|Stilt til disposisjon av Liv Turid og Harald Odberg.}}
Larsen ble som ung mann med i [[Frelsesarmeen]]s arbeid og fortsatte siden i Larvik Indremisjon.<ref name="kl"/> 

Han var tilknyttet Frelsesarmeens søndagsskole i 13 år.<ref name="fm"/> Larsen ble i 1921 tilknyttet Larvik Indremisjons søndagsskole og fortsatte fram til 1967, i flere år som formann.<ref name="tå">''Ett med sin by : Larvik kirke 300 År''. Utg. Larvik menighetsråd. Larvik. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2015070608071|side=101}}.</ref> Han var en tid også nestformann.

Larsen var også en aktiv deltaker i arrangementene til Vestfold krets av Norsk Søndagsskoleforbund<ref name="kl"/> og var en tid medlem av kretsstyret.<ref name="tå"/> Han ble valgt til formann for Larvik Søndagsskoleforening 21. januar 1948 og innehadde dette vervet i noen år.<ref name="kl"/>

Larsen har også vært nestformann for Larvik Indremisjon, formann for Larvik Indremisjons Ungdomsforening samt medlem av Larvik menighetsråd.

Han bodde de siste årene av sitt liv i [[Brunlanes]], hvor han deltok i Frikirkens arbeid.<ref name="kl"/>

== Avholdssaken ==
Larsen hadde et avgjort avholdsstandpunkt og deltok meget aktivt i [[Blå Kors]],<ref name="kl"/> der han en tid også var formann.<ref name="fm"/> Han var kasserer i Avholdsfolkets fellesutvalg for Larvik og omegn.

== Fagforeningsarbeid ==
{{thumb|Christian Larsen (bilde).jpg|Christian Larsen.|Stilt til disposisjon av Atle Kjelsrud.}}
Larsen var tillitsmann både for fagforeningen Fremover og Impregneringsarbeidernes forening.<ref name="kl"/> På sistnevntes tredveårsfest på Grand hotell 30. april 1968 framførte Larsen en prolog, som han hadde laget, med mange glimt fra de årene som foreningen hadde vært til.

== Politisk karriere ==
Han ble ført opp på listen til Larvik Arbeiderparti ved kommunevalget i 1919 og ble medlem av bystyret 1. januar 1920. Borgermester [[Karl B. Løwe]] meddelte på formannskapets møte 12. august 1920 at Larsen nå var fraflyttet byen og at suppleanten Kristian Bjørnsen således rykket opp som fast medlem av bystyret.<ref>''Nytt bystyremedlem'' i ''Østlands-posten 1920.08.13''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19200813_40_185_1}}.</ref>    

Larsen ble satt opp på listen til Larvik Kristelige Folkeparti ved kommunevalget i 1945 og var medlem av bystyret 1. januar 1946–31. desember 1947.

Ved kommunevalgene i 1947 og 1951 ble han også satt opp på listene til Larvik Kristelige Folkeparti, men disse gangene ble han ikke valgt inn i bystyret.

== Utmerkelser ==
Larsen ble 20. juni 1961 tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin søndagsskoleinnsats i samband med 95-årsjubileet til Larvik Indremisjons søndagsskole.<ref name="fm"/>

Larvik kommunes erkjentlighetspremie 1964, en vakker vase med blomster, ble tildelt tre personer. Larsen fikk den for hans utrettelige arbeid for søndagsskolen i Larvik.<ref>''En fin heder til ungdomsledere og gode idrettsungdommer i Larvik'' i ''Østlands-posten 1964.11.14''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_ostlandsposten_null_null_19641114_84_266_1}}</ref>

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Larvik, Griffenfeldts gate 24.jpg|Griffenfeldts gate 24. {{byline|Roy Olsen (2011)}}
Fil:Larvik, Schleppegrells gate 15.jpg|Schleppegrells gate 15. {{byline|Roy Olsen (2011)}}
Fil:Larvik, Bugges gate 15.jpg|Bugges gate 15. {{byline|Roy Olsen (2011)}}
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

==Kilder og litteratur==

* {{hbr1-1|pf01073821000067|Christian Larsen}}.

{{DEFAULTSORT:Larsen, Christian}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Bydel Torstrand]]
[[Kategori:Industriarbeidere]]
[[Kategori:Søndagsskole]]
[[Kategori:Predikanter]]
[[Kategori:Fagforeningsfolk]]
[[Kategori:Lokalpolitikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:KrF-politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1888]]
[[Kategori:Dødsfall i 1972]]
{{bm}}