Vis kilden til Ellisiv av Kyiv

'''[[Ellisiv av Kyiv]]''' (født omkr. 1025, muligens død omkr. 1067) var gift med [[Harald Hardråde]] og dermed dronning av Norge.  

== Slekt og familie ==
Hun var datter av prins Jaroslav I av Kyiv og prinsesse Ingegjerd Olofsdotter av Sverige. Faren styrte Kyivriket, der folkegruppa rus eller rusere (som har gitt navn til dagens russere) hadde slått seg ned. Han var dyktig til å skape allianser som ble besegla med ekteskap: Ellisivs søster Anne av Kyiv var gift med Henrik I av Frankrike; Anastasia av Kyiv med Anders I av Ungarn og muligens var også Agatha av Kyiv, gift med Edvard den landflyktige av England også hennes søster. Flere av brødrene styrte Kyivriket. Ellisiv kan ha vært den eldste av søstrene, dersom [[Adam av Bremen]] hadde rett rekkefølge. Hennes navn var egentlig Jelisaveta Jaroslavna (Elisabeth Jaroslavsdatter), men i Norge ble Jelisaveta endra til Ellisiv.  

== Liv og virke ==
I [[Fagrskinna]] fortelles det at hun møtte Harald Hardråde omkring 1030, og at han ba om hennes hånd. Siden han ikke hadde noe rike på den tida ble det ikke noe ekteskap i den omgang. Harald reiste omkring 1034 videre til Bysants. En skjemtevise Harald skrev til Ellisiv er gjengitt hos [[Snorre Sturlason|Snorre]]; han omtaler hennes som «møya i Gardarike» i refrenget. Etter noen år vendte Harald tilbake til Kyiv. Han hadde lagt seg opp store rikdommer, og dermed var Jaroslav mer vennlig innstilt. Vinteren 1043/1044 ble de to gift. Dersom denne historia er riktig - med de vanlige forbehold om nøyaktigheten i sagaene - antyder det at Harald virkelig var forelska i Ellisiv. Han hadde jo hatt gode muligheter til å finne seg ei annen kone i løpet av de åra som var gått. Og selv om Kyivriket var viktig, kunne han også funnet andre allianser. 

Etter at de kom til Norge i 1045 fikk paret to barn: [[Maria Haraldsdatter]] og [[Ingegjerd Haraldsdatter]]. Harald tvang samme år sin nevø [[Magnus den gode]] til å dele riket. Da Magnus døde i ei rideulykke ble Harald i 1047 enekonge i Norge og Danmark. Harald gifta seg så med [[Tora Torbergsdotter]] og fikk sønnene [[Magnus Haraldsson]] og [[Olav Kyrre]] med henne. Dette betyr ikke at Ellisiv var ute av soga; ekteskapet med Tora var det man senere ville kalt et ekteskap til venstre hånd - og tidligere ville man ha kalt det et frilleforhold. Muligens er det siste den riktigste betegnelsen; det kan ha vært et tradisjonelt frilleforhold som i sagaen blir omtalt som ekteskap. Men det finnes også andre muligheter. Det er mulig at Tora Torbergsdotter ikke var ei meddronning, men at Ellisiv hadde gått bort før Harald reiste til Norge. I så fall må Maria og Ingegjerd være Toras barn, ikke Ellisivs. Dette er i sin tur problematisk, for samtlige sagaer forteller at Maria var trolovet med [[Øystein Orre]]. Dersom Maria var Toras datter ville de vært søskenbarn, og ekteskap mellom søskenbarn var ikke tillatt på den tida. 

Da Harald I 1066 invaderte England var Ellisiv og døtrene ifølge Snorre med på ferden. Snorre forteller at de var ved Ravnsør, i dag Ravenseer i Yorkshire. Haralds tronkrav og invasjon endte brått ved Stamford Bridge i 1066; kongen falt i slaget. Maria Haraldsdatter skal ha dødd brått og uventa samme dag. Ellisiv og Ingegjerd ble med den norske flåten hjem, og bosatte seg hos stesønnen Olav Kyrre. Sagaene sier ikke noe entydig etter dette, men det kan se ut til at hun døde kort tid etter. Ingegjerd ble gidt med Olav Hunger av Danmark og så med Filip av Sverige, og ble dermed først dansk og så svensk dronning. Igjen er opplysningene hos Snorre usikre, da eldre sagaer forteller at det var Tora som var med over, og at hun ble igjen på [[Orknøyene]]. Det er ikke urimelig, ettersom hun var i slekt med orknøyjarlene.  

== Ettermæle ==
I skjønnlitteraturen er Ellisiv omhandla hos [[Ingeborg Refling Hagen]] og [[Vera Henriksen]]. Førstnevnte portretterte familien i romanen ''Ellisiv og Harald Hardråde'' fra 1966, mens Henriksen skildrer dem i romanen ''Kongespeil'' fra 1988. 

Den 24. oktober 2025 ble det avduka en minnestøtte for dronning Ellisiv på [[Harald Hårdrådes plass]] i Oslo. Den danske kunstneren Sidsel Bonde vant en konkurranse om å få lage monumentet. At det ble satt opp et slikt minnesmerke var ikke bare for at også dronninga skulle minnes på plassen, men vel så mye et politisk budskap om vennskap mellom Oslo og Kyiv. Dette ble understreket av at [[Ukraina|Ukrainas]] førstedame Olena Zelenska deltok i avdukingsseremonien. 

== Litteratur og kilder ==

* {{WP-lenke|Ellisiv av Kiev|nb}}.
* Krag, Claus: [https://nbl.snl.no/Ellisiv Ellisiv] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* [https://www.nrk.no/stor-oslo/avduking-av-historisk-ellisiv-monument-1.17625772 Avduking av historisk Ellisiv-monument], NRK. Publ. 2025-10-24.
* [https://www.kunstsamlingen.no/kunstprosjekter/minnesmerke-over-ellisiv-av-kyiv Minnesmerke over Ellisiv av Kyiv], Oslo kommunes kunstsamling.

{{Bm}}{{Kvinner i lokalhistoria}} 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Dronninger]]
[[Kategori:Fødsler på 1000-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1000-tallet]]
{{DEFAULTSORT:Ellisiv av_Kiev}}