Vis kilden til Februar i folketroen

'''[[Februar i folketroen]]''' gir en oversikt over hvordan dagene i denne måneden har hatt betydning for nordmenn gjennom historien.

Februar har fått navnet sitt etter den romerske renselsesfesten februa. Under disse festlighetene utførte romerne seremonier for å rense de som ble regnet som urene. Dette gjaldt for eksempel kvinner som nylig hadde født, eller mennesker som hadde vært i kontakt med døde kropper. Navnet februa kan spores tilbake til to guder som fantes før romertiden, nemlig [[Februa]] og [[Februus]]. Februus var både en gud for renselse og hersker over underverdenen. I den eldste romerske kalenderen var februar årets siste måned. Dette er grunnen til at vi fremdeles legger [[skuddårsdagen]] til denne måneden<ref name=":2">Bull-Gundersen, Anne B. (Anne Bergljot). ''Primstaven''. Utg. Aschehoug.  2003. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060905031}}.</ref>.

I norrøn tradisjon kalte man den siste halvdelen av februar for gói eller gjø. Navnet kommer fra vintergudinnen Gjø. Hun var datteren til [[Snø den gamle]] og søsteren til Torre. Den første halvdelen av februar var nemlig oppkalt etter nettopp Torre. Perioden som ble kalt gjømåned, varte fra midten av februar til midten av mars. Et annet norsk navn på måneden er [[blidemåned]]. Dette navnet viser til at dagene endelig begynner å bli lysere. Navnet blidemåned stod i den norske [[almanakken]] frem til 1827. Fra 1828 valgte man å gå tilbake til det gamle navnet gjømåned i almanakken vår<ref name=":2" />.

== 2. februar - kyndelsmesse / Maria renselsesdag ==
Den andre februar er kjent som [[kyndelsmesse]] eller Maria renselsesdag. Navnet stammer fra det latinske ordet for lysenes messe, og på gammelnorsk brukte man ordet kyndel om vokslys. Dagen har røtter i fortellingen om at [[jomfru Maria]] oppsøkte templet førti dager etter fødselen. I den katolske kirken markerer dagen at hun igjen var ren etter tradisjonen<ref name=":2" />.

I det gamle bondesamfunnet var dette en av de viktigste festdagene i året. Man markerte dagen ved å bære frem alle lysene som skulle brukes i kirken og i hjemmet det kommende året for å få dem vigslet. Folk mente at disse lysene hadde en spesiell kraft. De beskyttet mot alt fra tordenvær og brann til onde makter. Man satte ofte slike lys ved sengen til syke folk eller ved siden av døde som lå på likstrå. Lysstumper fra kirken ble også lagt i sengen til barn som ikke var døpt ennå. Man trodde dette hindret de underjordiske i å stjele barna<ref name=":2" />.

Mange steder holdt man store gilder for å feire dagen. Man spiste ofte opp de siste restene av julematen og drakk det siste juleølet sitt. På primstaven ble dagen ofte markert med en lysestake, en lilje eller et kronet hode for å symbolisere Maria. Noen ganger tegnet man en ølbolle som sto på hodet for å vise at juleølet nå var drukket opp<ref name=":2" />.

Dagen fungerte som et viktig skille i arbeidsåret. Man regnet med at halvparten av vinteren var over, og man sjekket om halvparten av kornet og fôret til dyrene var igjen. Folketroen forteller også at bjørnen snur seg i hiet sitt på denne datoen. Noen kalte derfor dagen for bjørnesnu<ref name=":2" />.

== 3. februar - blåsmesse / blåsius ==
Den tredje februar er kjent som [[blåsmesse]] eller blåsius. Navnet kommer fra biskopen og helgenen St. Blasius fra Armenia som døde som [[martyr]] i år 316. Siden navnet på denne helgenen ligner på ordet blåse, ble dagen i Norge sterkt knyttet til vind og vær<ref name=":2" />.

I eldre tider markerte man dagen som et viktig tegn for året som lå foran. Folk fulgte nøye med på vinden denne dagen, for hvis det blåste mye på blåsmesse, trodde man at det ville blåse kraftig resten av året. Langs kysten var det særlig viktig å følge med på vindretningen. Fiskerne mente at sønnavind på denne dagen varslet et godt fiskeår. På primstaven markerte man ofte dagen med et skip som hadde fulle seil, et horn, et hode med vind i håret eller en bispestav<ref name=":2" />.

Mange steder i landet regnet man denne datoen som den aller første vårdagen. Folketroen sa at blåsmesse blåste liv i naturen igjen. Man trodde at vinden denne dagen vakte opp dyr som lå i dvale etter den lange vinteren<ref name=":2" />.

== 5. februar - ågotsmesse / musedagen ==
Den femte februar heter [[ågotsmesse]], men man kaller også dagen for [[musedagen]]. Dagen er viet til den hellige Agathe fra [[Sicilia]] som døde som martyr i år 251. Historien forteller at hun var ualminnelig vakker og ble ettertraktet av stedets stattholder. Fordi hun var kristen og avviste hans hedenske tilnærmelser, ble han rasende og fikk henne dømt. For å ydmyke den unge jomfruen ble hun plassert i et bordell, men hun klarte å beholde jomfrudommen sin. Deretter ble hun utsatt for grusom tortur, der man blant annet skar av brystene hennes og la henne på glødende kull<ref name=":2" />.

I den religiøse tradisjonen regner man [[den hellige Agathe]] som en skytshelgen for ammende mødre. Man mener også at hun beskytter kvinner mot brystsykdommer på grunn av de lidelsene hun selv gikk gjennom<ref name=":2" />.

Selv om kildene her mest beskriver den dystre bakgrunnen til helgenen, knytter navnet musedagen seg til folketroen og varsler for våren. Man brukte slike merkedager til å lese tegn i naturen og forberede seg på tiden som kom<ref name=":2" />.

== 6. februar - dortemesse / samefolkets dag ==
Den sjette februar er kjent som [[dortemesse]], men er i dag mest markert som [[samefolkets dag]]. Dagen har sitt kristne opphav fra den hellige Dorothea. Hun ble dømt til døden og halshugget under kristenforfølgelsene på begynnelsen av 300-tallet. En legende forteller at dommeren ba henne om en hilsen fra paradiset før hun døde. Like etter at hun var drept, mottok dommeren en kurv med epler og roser fra et overjordisk vesen. Denne hendelsen gjorde at dommeren selv ble kristen. I den katolske tradisjonen er Dorothea skytshelgen for folk som dyrker blomster og arbeider som gartnere<ref name=":2" />.

I nyere tid har datoen fått en annen stor betydning. Den nordiske samekonferansen har bestemt at dette er samenes nasjonaldag. Man valgte nettopp denne datoen fordi det aller første samiske landsmøtet ble holdt den sjette februar i 1917<ref name=":2" />.

På den gamle primstaven ser man ofte spesielle tegn for dortemesse. Det er vanlig at man finner et kors, en kvist eller en kurv med epler som symboliserer historien om Dorothea. Gamle tradisjoner og folketro knyttet til merkedager i februar handler ofte om naturen som våkner til liv. Man ser gjerne etter tegn i været eller på primstaven for å forstå årstiden som kommer<ref name=":2" />.

== 9. februar - St. Apollonia ==
Den niende februar er dagen til St. [[Apollonia]]. Hun var en eldre diakonisse fra [[Alexandria]] som led martyrdøden i år 249 på grunn av troen sin. Historien forteller at hun ble tatt til fange og skulle brennes levende. Før straffen ble utført, ble hun utsatt for grov tortur og ydmykelser. Bødlene slo blant annet ut alle tennene hennes. Det sies at Apollonia til slutt selv løp rett inn i flammene<ref name=":2" />.

På grunn av de store lidelsene sine regner man henne i dag som skytshelgenen til tannlegene. Folk som sliter med tannpine, kan derfor anrope henne om hjelp på denne datoen. I kunsten ser man henne ofte avbildet med en tang i hånden eller med et halskjede laget av de utslåtte tennene hennes<ref name=":2" />.

Primstaven har egne merker for denne dagen som viser til historien om martyren. Man finner gjerne en snor eller et kjede som symbol på tennene hennes. Noen steder er merket utformet som en tang eller et annet lite redskap<ref name=":2" />.

== 10. februar - St. Scholastica ==
Den tiende februar er minnedagen for den hellige [[Scholastica]]. Hun var tvillingsøsteren til den mer kjente [[Benedikt av Nursia]], som grunnla [[benediktinerordenen]]. Scholastica selv har fått en viktig plass i historien fordi man regner henne som den aller første benediktinerinnen<ref name=":2" />.

I gamle dager markerte man denne dagen på primstaven med et helt eget symbol. Tegnet man brukte, var en gartnerkniv. Man tror at dette merket viser til arbeidet og virksomheten som nonnene drev med i klosterhagen sin<ref name=":2" />.

Folketroen og de kulturelle skikkene knyttet til klosterlivet preget ofte hvordan man så på disse merkedagene. Ved å bruke symboler fra dagliglivet, slik som gartnerkniven, gjorde man de religiøse minnedagene konkrete for folk flest<ref name=":2" />.

== 14. februar - St. Valentins dag ==
Den fjortende februar er kjent som St. Valentins dag. Dagen har fått navnet sitt etter den romerske presten Valentin, eller Valentinius, som led martyrdøden i år 270. Fortellingene om han sier at han gjorde en blind jente seende. Mens han satt i fengsel, forelsket han seg i datteren til fangevokteren sin. Rett før han ble henrettet, skal han ha sendt et kjærlighetsbrev til henne som han undertegnet med "din Valentin". I den katolske kirken regner man han som skytshelgen for forlovede par<ref name=":2" />.

Mange mener at feiringen har sammenheng med en gammel romersk fest som hyllet fruktbarheten og våren. Under disse festene var det vanlig at unge menn trakk et lodd med navnet på jenta sin for dagen. Britene har en lang tradisjon med å feire valentinsdagen. Allerede i 1537 erklærte [[kong Henrik VIII]] at dette skulle være "hjertets trolovede dag". Selv om mange ser på feiringen som et amerikansk påfunn, var det britiske utvandrere som tok med seg tradisjonene sine til det amerikanske kontinentet<ref name=":2" />.

I dag er dagen først og fremst knyttet til kjærlighet og forelskelse. Det er vanlig at man gir den utvalgte sin en oppmerksomhet som blomster, sjokolade eller kort med hjerter på. Noen steder bruker man fortsatt skikken med navnelapper. Da skriver ungdommer navnene sine på lapper og legger dem i en bolle, før de trekker hvem som skal være deres Valentin eller Valentine<ref name=":2" />.

== 15. februar - St. Sigfrid ==
Den femtende februar er minnedagen for [[St. Sigfrid]]. Han var en munk fra York som arbeidet som misjonerende biskop i [[Sverige]] i løpet av 1000-tallet. På grunn av den iherdige innsatsen sin for å spre kristendommen i nabolandet vårt, kaller man han ofte for Sveriges apostel. Han fikk sin helligstatus i 1342 da erkebiskopen i Uppsala erklærte han som helgen.

I historiske sammenhenger markerte man dagen på primstaven med tegn som viste til embetet eller livet hans. De vanligste symbolene var en bispestav, en bispelue eller en øks. Bruken av en øks som merke knytter seg direkte til en av legendene om livet til Sigfrid.

Folketroen og de kulturelle varslene i februar handler ofte om at vinteren er på hell, og merkedagene hjalp folk med å holde styr på helgenenes historier og årets gang. Ved å se på symbolene på primstaven kunne man minnes de hellige personene og de viktige gjerningene deres.

== 22. februar - Peters stol ==
Den tjuende andre februar heter [[Peters stol]]. Dagen markerer at [[apostelen Peter]] ble innsatt som det aller første overhodet i den katolske kirken. Peter regnes som stifteren av selve pavestolen. I norsk tradisjon har dagen også fått navnene Per varmestein eller Per heitstein. Dette skyldes en gammel legende som forteller at St. Peter kastet varme steiner i vannet for å få slutt på is og frost. En forklaring på denne troen er at Peter opprinnelig jobbet som fisker, og fiskere ønsker naturligvis at vannet skal være fritt for is<ref name=":2" />.

Folk brukte denne dagen som et viktig varsel for naturen og sikkerheten sin. Man mente at den frosne jorden begynte å tine nedenfra etter denne datoen. Isen på vannene ble ikke lenger regnet som trygg å ferdes på. Det fantes en streng regel knyttet til dette i gamle dager. Dersom noen var så dumme at de gikk ut på usikker is og falt igjennom, hadde man faktisk ingen plikt til å redde dem<ref name=":2" />.

På primstaven finner man flere ulike tegn for denne merkedagen. Det vanligste symbolet er en nøkkel, som er tegnet for St. Peter og pavestolen. Andre merker som ble brukt, var en pavestav, en stein eller et hønseegg<ref name=":2" />.

== 24. februar - mattismesse / laurpårsmesse ==
Den tjuefjerde februar heter [[mattismesse]], men på folkemunne kalte man gjerne dagen for laupårsmesse. Navnet kommer av at merkedagen måtte flyttes til den tjuefemte februar i skuddår, som man tidligere kalte for laupår. Dette skjedde fordi den ekstra dagen i året før i tiden ble skutt inn mellom den tjuetredje og tjuefjerde februar. Dagen er en minnedag for apostelen Mattias. Han overtok plassen som disippel etter Judas Iskariot og arbeidet i mange år som misjonær. Mattias skal ha utført flere undere, som å gjøre blinde seende, før han ble steinet og halshugget i år 63. I den kristne tradisjonen er han skytshelgen for bakere, skreddere, slaktere og andre håndverkere. Han beskytter også mot kopper og ufruktbarhet.

Folk markerte dagen på primstaven med ulike symboler som viste til historien hans. Det vanligste tegnet er en øks fordi Mattias ble halshugget. Noen steder brukte man i stedet bokstaven M eller en fisk, som er et gammelt kristent symbol. Selv om den katolske kirke i 1969 flyttet minnedagen til mai, har datoen i februar beholdt sin plass i den norske tradisjonen.

Været og naturen var viktig på denne tiden av vinteren, og man fulgte nøye med på tegnene som dagen ga. Akkurat som med andre merkedager i februar, brukte man disse datoene for å varsle om våren og arbeidet som lå foran<ref name=":2" />.

== 29. februar - skuddårsdag ==
Den tjueniende februar er [[skuddårsdag]]. I eldre tider ble denne ekstra dagen skutt inn mellom den tjuetredje og tjuefjerde februar, men man fant senere ut at det var mer praktisk å legge den til slutten av måneden. En annen moderne merkedag i februar er morsdag, som faller på den andre søndagen i måneden. Skikken med morsdag ble startet i 1907 av den amerikanske lærerinnen Ann Jarvis for å hedre alle mødre. Da tradisjonen kom til Norge i 1918, valgte man å legge den til februar i stedet for mai for at den ikke skulle komme for tett på nasjonaldagen vår<ref name=":2" />.

Folk hadde mange spesielle skikker knyttet til skuddårsdagen. En kjent tradisjon er at damene kan fri på denne datoen. Man tror denne skikken oppsto fordi man regnet med uvanlige hendelser på en så sjelden dag, og i eldre tider var det svært uvanlig at kvinner sto for frieriet. Dersom en kvinne frir og får nei, skal hun som plaster på såret få syv eller tolv par hansker<ref name=":2" />.

I folketroen ble skuddårsdagen regnet som en dag der ingenting gikk til på rett måte. Man mente at man måtte regne med å mislykkes i det man foretok seg denne dagen. Man var derfor forberedt på at uvanlige og kanskje uheldige ting kunne skje<ref name=":2" />.

== Bevegelige dager i februar og mars ==
[[Fastelavn]], [[karneval]] og [[askeonsdag]] er bevegelige dager i februar eller mars som markerer overgangen til den kristne [[fastetiden]]. Navnet fastelavn kommer fra det tyske ordet for kvelden før fasten. Karneval betyr direkte oversatt "farvel kjøtt", etter det latinske uttrykket carne vale. Selve fasten varer i førti dager som forberedelse til påsken, og antallet dager viser til at både Moses og Jesus fastet like lenge<ref name=":2" />.

Før man gikk inn i den magre fastetiden, var det vanlig at man festet og fråtset i fet mat. Fastelavn består av [[fastelavnssøndag]], [[blåmandag]] og [[hvitetirsdag]]. På hvitetirsdag, som også kalles [[fetetirsdag]] eller [[syvmålsdag]], var det skikk at man spiste hele syv måltider. Maten besto gjerne av [[rømmegrøt]], [[fleskepannekaker]], kjøtt, sodd og boller. Tradisjonen med fastelavnsboller i dag er en rest etter disse gamle skikkene. En annen viktig tradisjon var [[fastelavnsris]]. I førkristen tid brukte man slike livskvister for å fremme fruktbarhet hos både dyr og mennesker. Senere ga kirken skikken et kristent innhold som et minne om piskingen av [[Jesus Kristus]]. I gamle dager kunne barna bruke riset til å vekke foreldrene sine på morgenen<ref name=":2" />.

Karnevalsfeiringen med masker og kostymer ble populær i Norge i [[middelalderen]]. Under disse festene gjaldt ikke de vanlige reglene for oppførsel, og kirken prøvde lenge å få slutt på det de mente var usømmelighet. På 1700-tallet ble karneval forbudt i Norge, men forbudet ble opphevet igjen i [[1803]]. Mot slutten av 1800-tallet ble tradisjonen vekket til live igjen av kunstnere og intellektuelle<ref name=":2" />.

Askeonsdag er den første dagen i selve fasten, og da tok festlighetene brått slutt. Man byttet ut karnevalsklærne med enkle [[botsklær]]. I kirken strødde presten aske over hodet til folk som et tegn på menneskets forgjengelighet, og herfra kommer uttrykket å kle seg i [[sekk og aske]]. Etter kirketid dro man hjem til et enkelt måltid, og noen steder var det til og med vanlig å strø aske på grøten sin<ref name=":2" />.

==Se også==

*[[Januar i folketroen]]
*Mars i folketroen
*April i folketroen
*[[Mai i folketroen]]

==Kilder==
<references />
{{Bm}}

[[Kategori:Februar]]
[[Kategori:Merkedager i februar]]
[[Kategori:Kristne høgtider og merkedager]]
[[Kategori:Folketru]]
[[Kategori:Folkeminne]]