Vis kilden til Grøva (Vefsn gnr. 21)

{{Infoboks gard
| målform       = bm
| bgfarge       = 
| navn          = [[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]
| bilde         = 
| bildestr      = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = Greva
| førstnevnt    = 
| sted          = 
| kommune       = 1824 [[Vefsn kommune|Vefsn]]
| fylke         = 18 [[Nordland]]
| gnr           = 21
| bnr           = 
| postnr        = 
}}

'''[[Grøva (Vefsn gnr. 21)|Grøva]]''' er en [[gård]] i [[Vefsn kommune]], [[Nordland]]. Gården er blant de eldste i Vefsn. Den ble tatt i bruk i [[vikingetiden]], og var påfølgende i [[odel]]seie fra [[800-tallet]] til [[1897]]. Gårdens første kjente eiere var to søstre på [[1500-tallet]]. Grøva-folket hørte da til en jordeiende bondestand på midtre [[Helgeland]], herunder med intraregionale familie- og sosiale relasjoner. Herunder ble en datter på gården gift med [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard]] i [[Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Deretter gikk gården i [[1544]] over til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]] med etterkommere, herunder slekten [[Kruse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Nils var for øvrig eier av [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av samme slag som datidens [[soldat]]er benyttet, og åpner for at Nils kan ha vært [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. På denne tiden hadde Grøva ett [[bruk]], som var blant de største i Vefsn. Etter [[1567]] fant den første [[bruksdeling]]en på gården sted, og på [[1600-tallet]] var antallet brukere oppe i tre. Samtidig mistet Grøva-folket sitt lavadelige preg. Skikken med langreiste giftermål opphørte, og de blandet seg til slutt med alminnelige bønder.

== Eier- og slektsforhold ==
=== Middelalder ===
Grøvas nøyaktige alder er ukjent, men ''[[Vefsn bygdebok]]'' regner gården som litt yngre enn [[Aufles (Vefsn gnr. 20)|Aufles]], og tidfester den derfor til [[800-tallet]].<ref>Skorpen 2012:392.</ref> I motsetning til nabogårder som Aufles, [[Kjærstad (Vefsn gnr. 18)|Kjærstad]] og [[Kvalfors (Vefsn gnr. 22)|Kvalfors]], som i [[tidlig middelalder]] mistet sin selvstendighet, var Grøva fremdeles i [[odel]]seie ved inngangen til [[tidlig nytid]]. Dette kan bety at Grøva hadde eiere som var i stand til å forsvare gården. Av samme grunn er Grøva ukjent i middelalderske kilder, for som slektseiet gård finnes Grøva hverken i kirkens [[jordebøker]] eller i kongens.

Grøva var også en av få gårder i Vefsn som hadde uavbrutt drift under ødetiden etter [[1350]]. Et av flere [[sagn]] forteller at det etter [[Svartedøden]] bare røk fra takpipen på tre gårder: det var Grøva, [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] og [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]].<ref>Jakobsen 1922:45.</ref> Det skal være usagt om ''[[Nordlands Trompet]]'' ([[1700-årene]]) bygger på sagnet eller motsatt, men hos [[Petter Dass]] heter det seg følgende.

: Man mener Almuens Mangfoldighed før
: Langt høyer' har steeget, end Tallet nu giør,
:      Den Sorte Død var en Aarsage,
: Som over al Verden grasserend' opkom,
: Han feyede Landet og giorde det tom,
:      Der blev ikke mange tilbage:
: Vel hen ved fiir' hundred Skorsteener paa Rad
: Befantes at ryge, naar Folket fik Mad,
:       Og ædende Tiid var for Handen;
: Men da denne Giest hadde vanket der frem,
: Blev rygend' Arn-Steder knap fiir' eller fem,
:      Her plukkedes een og hveranden.

=== Søstrene på Grøva ===
På [[1500-tallet]] hørte Grøva til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. Dette var [[odel]]sjord, så søstrene på Grøva kunne trolig både føre slekt og eierskap langt bakover i tid. Den ene av søstrene var gift med [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]], som man ikke vet mye om, men som vel var jevnbyrdig med sin kone. Den andre var gift med Sjur, som hun hadde sønnene Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson sammen med, foruten en datter som ble gift med jordeierbonde og [[lagrettemann]] [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]] i [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]].<ref>Skorpen 2012:401, jf. Svare & Edvardsen 1974:378; Jenssen 1996:220.</ref>

;TABELL 1
                                            |
                             _______________|_______________
                            |                               |
                            |                               |
 [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] --- g.m. --- søster 1                        søster 2 --- g.m. --- Sjur
   |                                                        |
   |                         _______________________________|_______________
   |                        |               |               |               |
   |                        |               |               |               |
 [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]            Ole Sjursson    Lars Sjursson   Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- [[Hallvard i Levang|Hallvard Arnsson]]

Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale [[gods]]eiere, har [[Asgaut Steinnes]] regnet seg frem til.<ref>Svare & Edvardsen 1974:382.</ref> I tillegg giftet de seg med andre jordeierslekter, ikke bare i Vefsn, men også ute i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]] og i [[Leirfjord kommune|Leirfjord]]. Det er nærliggende å tro at folket på Grøva hørte til et større familie- og sosialt miljø av jordeierslekter i [[Vefsnfjorden]], herunder [[bonde]]slektene på [[Rynes (Vefsn gnr. 118)|Rynes]], [[Hundåla (Vefsn gnr. 7)|Hundåla]] og [[Drevland (Vefsn gnr. 196)|Drevland]] i Vefsn, bondeslekten på [[Ytter-Levang (Nesna gnr. 87)|Levang]] i Leirfjord, [[lavadel]]sslekten på [[Tenna]] i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy]] og ikke minst [[setesvein]]- og lavadelsslekten [[Kusse]] på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i Alstahaug.<ref>Kiil 1993:110; Jakobsen 1922:52.</ref> Som nevnt var en datter på Grøva gift med jordeier Hallvard Arnsson i Levang, som ut fra navn, tid og sted kan ha vært etterkommer av slekten Kusse.

Det var bare fem-seks odelsgårder i Vefsn, og vanligvis hadde eierne også jord i andre gårder. Folket på Grøva hadde jordstykker i gårder som man ikke kjenner navnet på. Folket i Hundåla hadde trolig jordstykker i [[Nyland (gnr. 69)|Nyland]] og i [[Kjærstad (Leirfjord gnr. 72)|Kjærstad]] i Leirfjord.<ref>Skorpen 2012:106.</ref> På samme måte hadde folket på Drevland jordstykker i Rynes.<ref>Skorpen 2014:317.</ref> Dette strøgodset som mang en odelsbonde hadde i tillegg til egen gård, tyder på innbyrdes gifte fra gammelt av blant jordeierslekter. Men strøgodset indikerer også eksistensen av en fordums jordsamling som på 1500-tallet var blitt så oppdelt at det bare var [[teig]]er tilbake på hver arving, for når en odelsbonde i tillegg til egen gård har jordteiger i både to og tre andre gårder, må dette helst stamme fra noe større. Det er rimelig å tenke seg at flere av jordeierslektene i Vefsn var etterkommere av områdets adel, det være seg Håkon [[kannik]] og Peter Niklasson, som på [[1400-tallet]] var jordeiere i Vefsn,<ref>Jørgensen 1997.</ref> eller [[1300-tallet]]s [[Rågjerd på Drøvland]], som etter sagnet skal ha eiet all jord i [[Drevja]], og som var så mektig at [[Ivar Aasen]] fem hundre år senere kunne nedtegne sagn om henne.<ref>Svare & Bakke 1973:103.</ref>

[[Alf Kiil]] har påpekt at det i [[senmiddelalderen]] fantes en «samfunnsklasse som på det lokale plan dannet en slags lavadel eller bondeadel[,] men uten adelige friheter».<ref>Kiil 1993:25.</ref> – I det halvmørke som Nord-Norges historie befinner seg i på 1400- og 1500-tallet, skimter vi likevel her og der spor av den knapestand som spilte en rolle i landsdelens økonomiske liv. Vi støter på slektsnavn av lavadelig karakter. Enkelte odelsgårder synes å ha vært hjemsted for slike slekter, skriver Kiil videre. Opphavet til folket på Grøva er for ordens skyld ukjent. Det eneste som er trygt å anta, er at de var kommet ovenfra – ikke nedenfra – i samfunnet.

=== Nils Persson blir eneeier ===
{{Thumb|Sverdet fra Grøva Jakobsen 1922.png|[[Sverdet fra Grøva]]}}

I [[1544]] ble Grøva i sin helhet solgt til [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]], som var sønn av [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]] og søster nr. 1. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. [[skinnbrevene fra Grøva]], foruten et brev av [[1598]].

I betaling for Grøva gav Nils Persson blant annet et [[sverd]], jf. [[sverdet fra Grøva]]. Dette var av typen landsknektsverd, som var vanlig i første halvdel av [[1500-tallet]]. Sverdet som Nils hadde, hans bakgrunn i jordeiende slekter og ikke minst hendelser i tiden som han tilhørte (se blant annet [[slaget den 8. og 9. april 1537]]), gjør det mulig å tenke seg at Nils var tidligere [[landsknekt]] for [[Olav Engelbrektsson|erkebiskopen]] i [[Nidaros bispedømme|Nidaros]]. Men dette er umulig å fastslå. Sverdet kunne også være [[arv]] fra en slektning som var landsknekt eller noe som Nils rett og slett hadde kjøpt til pynt.

Nils Persson ble også eier av jord i [[Grøtan]] i [[Stod]], [[Trondheims len]]. Nils var antakelig gift med en datter av [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]], som nevnes i [[tiendepengeskatten]] rundt [[1520]]. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils sønnen [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]], noe som taler for en slik forbindelse.

I tillegg til sønnen Arn Nilsson hadde Nils Persson en datter som ble gift inn i slekten Kruse på [[Sandnes (Alstahaug gnr. 38)|Sandnes]] i [[Alstahaug kommune|Alstahaug]]. Det er usikkert om det dreier seg om [[lavadel]]sslekten [[Kusse]] på Sandnes eller om [[borger]]slekten [[Kruse]] på Sandnes. Grøva ble etter [[1560-årene]] delt i to ved at dagens bruk nr. 1 ([[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|Trøa]]), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 ([[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|Inngarden]]) som [[søsterlodd]] til Nils Perssons datter.<ref>Skorpen 2012:401.</ref> På [[1600-tallet]] var slekten Kruse dermed kommet i besittelse av 1 [[pund]] og 12 [[mark]] i Grøva. I et skjøte av [[1646]] skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Han var dermed dattersønn av Nils Persson.<!-->Mens ''Vefsn bygdebok'' skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,<ref>Skorpen 2012:411.</ref><ref>Bemerkning: ''Vefsn bygdebok'' går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.</ref> er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.<!-->

;TABELL 2
                [[Per Olsson (fl. 1544)|Per Olsson]]                 [[Arne på Grøtan|Arn på Grøtan]]
                   |                          |
                   |                          |
                   |                          |
                   |                          |
                [[Nils Persson (fl. 1544)|Nils Persson]]  --- g.m. --- NN Arnsd.
                   |
    _______________|_______________
   |                               |
   |                               |
 [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]]                    NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
                                   |
                                   |
                                   |
                                   |
                                [[Hans Kruse (fl. 1646)|Hans Kruse m.fl.]]

=== Arn Nilssons sønner tar over ===
Ved inngangen til [[1600-tallet]] øker både antallet etterkommere og antallet bruk på Grøva, samtidig som kildene blir dårligere: i et kildemessig mørke fra [[1600]] til [[1660]] forsvinner derfor flere slektsforbindelser mellom Grøvas brukere (jf. tavle nedenfor). Det er likevel på det rene at [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]] hadde sønnen [[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)|Nils Arnsson]], som tok over som eier av [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|bruk nr. 4]].<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Videre bør Arn ha vært far til gamle [[Ole Arnsson (d. om. 1647)|Ole Arnsson]], som straks etter Arns død omkring [[1611]] skilte [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3|bruk nr. 3]] ut fra bruk nr. 4: den andre bruksfradelingen på to generasjoner.

Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge [[Ole Arnsson (f. om. 1590)|Ole Arnsson]] på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. ''[[Vefsn bygdebok]]'' finner det mindre sannsynlig at de var brødre.<ref>Skorpen 2012:411.</ref> Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring [[1647]] og [[1673]], noe som vesentlig svekker muligheten for søskenskap. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø. Til tross for sin geografiske distanse til Vefsn kjente Hans Hansson [Kruse] på Sandnes åpenbart til dette forholdet, og sørget derfor i sitt salgsbrev av [[1646]] å understreke at kjøperen var unge Ole Arnsson – ikke gamle.<ref>Skorpen 2012:400.</ref> Med slik nær kjennskap til slektsforholdene på Grøva var Hans Hansson rimeligvis i slekt med begge.

;TABELL 3
 [[Arn Nilsson (d. om. 1611)|Arn Nilsson]]
   |
   |_______________ _______________ _______________
   |               |               |               |
   |               |               |               |
 [[Nils Arnsson (fl. 1613–1621)|Nils Arnsson]]   [[Ole Arnsson (d. om. 1647)|gamle Ole]]       *Arn Arnsson    NN Arnsd.
                   |               |               |
                   |               |               |
                [[Arn Olsson (f. om. 1634)|Arn Olsson]]      [[Ole Arnsson (f. om. 1590)|unge Ole]]        Per *Henriksson
                   |               |               |
                   |               |               |
                → [[Fløta (Vefsn gnr. 21/3)|bruk nr. 3]]    → [[Inngarden (Vefsn gnr. 21/4)|bruk nr. 4]]    → [[Trøa (Vefsn gnr. 21/1)|bruk nr. 1]]

== Se også ==
* [[Lind & Greva]]
* [[Garder i Vefsn]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Hasselberg, Kåre. ''Helgelendinger før 1570 : helgelendinger nevnt i sagalitteratur og andre skriftlige kilder fra middelalderen''. Utg. Helgeland historielag. Forvik. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012050308101}}.
* Jakobsen, Mikal. ''Alstahaug kanikgjeld : eller nu Hatfjelddalen, Vefsen, Tjøtta, Alstahaug, Herø, Nesne, Hemnes, Mo sognekald''. Utg. Eget forlag. Mosjøen. 1922. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070800013}}.
* Jenssen, Øyvind. ''Nesna bygdebok. B. 1 : Nesna sogn fram til år 1800''. Utg. Nesna kommune. Nesna. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018071348022}}.
* ''Aslak Bolts jordebok''. Utg. Riksarkivet. Oslo. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009030304091}}.
* Kiil, Alf. ''Da bøndene seilte : bygdefarsbrukets historie i Nordlandene''. Utg. Messel. Oslo. 1993. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013062106045}}.
* Skorpen, Knut. ''Gardshistorie for Vefsn : g.nr. 1-32 med fjordbygdene, Vefsndalen og Eiterådalen''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2012. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018052548051}}.
* Skorpen, Knut: ''Gardshistorie for Vefsn : gnr. 149-150, 186-201 med Ner-Drevja, Søfting og Skaland''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 2014. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018050248054}}.
* [[Bjarne Svare|Svare, Bjarne]] & [[Ivar M. Edvardsen]] [[1974]]. ''Vefsnbygdene fram til 1930'' & ''Plantelivet i Vefsnbygdene'' [[Mosjøen]]: [[Vefsn kommune]]. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012012406071}}
* Svare, Reidar. ''Frå gamal tid : tru og tradisjon''. Utg. Vefsn kommune. Mosjøen. 1973. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012030208037}}.

{{DEFAULTSORT:Grøva (Vefsn gnr. 21)}}

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Vefsn kommune]]
{{bm}}