Vis kilden til Harstad Barne- og Ungdomskor

[[Fil:Harstad Jentekor og Harstad Guttekor fotografert av avisa Fremover 13. juni 1977.jpg|miniatyr|[[Harstad Barne- og Ungdomskor| Harstad Jentekor og Harstad Guttekor]] foran debuten i [[Festspillene i Nord-Norge]] [[1977]]. [[Kjell Bjarne Svanæs]] og kona [[Vigdis Ahlstrøm Svanæs]] sitter midt i første rekke. Foto: Avisa [[Fremover]].]]
Forløperen til '''[[Harstad Barne- og Ungdomskor]]''' kom til å hete '''Harstad Jente- og Guttekor''', som viser seg å være fortsettelsen av [[Harstad Pike og Guttekor]]. 

28. september [[1976]] annonserte styret i Harstad Pike og Guttekor med å be alle medlemmer av jentekoret og guttekoret om å møte i menighetssalen i [[Harstad kirke]] torsdag 30. september kl. 17.30. Dagen etter meldte [[Harstad Tidende]] å ha snakket med fylkesmusikkleder [[Carl Johan Johansen]] om at «organist Kjell Svanæs stilte seg velvillig til å fungere som dirigent og musikalsk leder for et barnekor i Harstad». Svanæs ville ha et blandet barnekor forsterket med en del voksne. 
<gallery>
Fil:Familien Svanæs.jpg|Søndag 1. august 1976 ble Harstad kirkes nye organist Kjell Bjarne Svanæs med familie ønsket velkommen til Harstad i en tilstelning med kirkekaffe i menighetssalen. Hele familien stilte opp for Harstad Tidendes fotograf: Vigdis Ahlstrøm Svanæs, Kjell Bjarne med Åshild på fanget, Geir og Øyvind.
Fil:Annonse fra Harstad Jentekor og Harstad Guttekor i Harstad Tidende 28. september 1976.jpg|Harstad kirkes nye kantor, Kjell Bjarne Svanæs var en handlingens mann, allerede 28. september 1976 annonsertes i Harstad Tidende at Harstad Jentekor og Harstad Guttekor måtte møte i menighetssalen 30. september.
Fil:Annonse om ungdomsgudstjeneste i Harstad kirke med sang av "ungdomskoret" i Harstad Tidende 13. oktober 1976.jpg|Annonse om ungdomsgudstjeneste og sang av "Ungdomskoret" - som var en betegnelse for Harstad Jentekor og Harstad Guttekor - i Harstad Tidende 13. oktober 1976.
</gallery>
Til å hjelpe seg hadde han gjort avtaler med kona som er utdannet musikkpedagog og sopranen [[Birgitte Ekle]]. Den første øvelsen for koret, som var ment å skulle bestå av ca. 50 sangere, ville bli holdt i kirka dagen etter at intervjuet var publisert i avisa. Dette sa Johansen i samme åndedrett som han også presiserte at de skulle «drive aktiv, variert og utadrettet musikalsk virksomhet, og at det ikke var snakk om noe rent kirkekor.» Samtidig sendte han en honnør til sognepresten som lot koret øve i kirka.<ref>«Kjell Svanæs dirigent og musikalsk leder: Nytt barnekor skal stiftes i Harstad» i Harstad Tidende 29. september 1976. </ref> I samtaler [[Gunnar E. Kristiansen]] har hatt med [[Kjell Svanæs]] presiserte derimot Svanæs at han hadde stilt som betingelse at korarbeidet måtte bli integrert i stillingen som kantor, noe både korstyret og menighetsrådet bifalt. Korene var dermed knyttet til kantorstillingen fra da Svanæs tiltrådte. Han mottok da heller aldri noen annen godtgjørelse for arbeidet med barnekorene.

== Harstad Jentekor 1 og 2 samt Harstad Guttekor ==
8. oktober 1976 annonserte styret i Harstad Jentekor og Harstad Guttekor etter interesserte gutter og jenter i alderstrinn 8-16 år. 21. oktober kunngjorde menighetsrådet at Harstad Jentekor og Harstad Guttekor skulle delta i høymessen 24. oktober. Årsmøtet ble avviklet 18. november i Harstad kirkes menighetssal. Seinere ble det annonsert at på et møte i [[Trondenes kirke]] søndag i uke 48 skulle Harstad kirkes pike- og guttekor synge der [[Leonhard Gudmundsen]] ville tale. 5. desember var det adventmøte på [[Stangnes grendeskole]] med korsang der en gruppe fra Harstad Guttekor stilte. I en kunngjøring fra 16. desember går det fram at jula skulle synges inn i Harstad kirke 4. søndag i advent med Harstad Pike- og Guttekor, [[Harstad kirkekor]] og [[Harstad kirkes blokkfløytegruppe]] sammen med fiolinisten [[Bjarne Fiskum]]. Med all denne aktiviteten skulle man tro at kulturstyret fulgte opp, men de måtte nøye seg med 500 kroner av kommunens kulturmidler.<ref>«Harstad fordeler sine kulturmidler» i Harstad Tidende 28. desember 1976.</ref>  
	
I en notis i lokalavisa 12. januar [[1977]] ble det forklart at nå besto barnekoret av 70 sangere, og at man ville gjenopprette Harstad Guttekor og Harstad Jentekor, det var stor overvekt av jenter; men det var håp om å få guttekoret opp i et antall av 40, og samme dag ble det annonsert etter guttesangere til det gjenopprettede Harstad Guttekor. Hvor mange nye gutter som kom til, vet vi ikke, men 13. mars 1977 sang Harstad Guttekor og Harstad Jentekor, begge under ledelse av Kjell Svanæs sammen med [[Skånland kirkes barnekor]] i [[Skånland kirke]].<ref>Annonse: «Kirkekonsert i Skånland kirke» i Harstad Tidende 11. mars 1977.</ref> I forkant av [[Festspillene i Nord-Norge| Festspillene]] 1977 fortalte imidlertid avisa [[Fremover]] at guttekoret da var økt til 46 mens jentekoret hadde 56 sangere.<ref>«Barnekor på Festspillene» i Fremover 13. juni 1977.</ref> 
24. juni ble både jente- og guttekoret presentert for festspillpublikum i Harstad kirke sammen med [[Kiruna kyrkas flickkör]]. Anmelderen fortalte at Harstad Guttekor gjorde alt de kunne for å dekke over at mannsstemmene slett ikke var godt forberedt. Guttene sang rent og godt. Flickkören gjorde det og bra, men felleskonserten var nok det som «tok» publikum; det var «friskhet og oppriktig sanglig glede».<ref>«Betagende barnekor i Harstad kirke» i Harstad Tidende 28. juni 1977.</ref> 
[[Fil:Kortur til Kiruna 1977.jpg|miniatyr|Allerede sommeren dro jentekoret til Kiruna - for blant annet å besøke Kiruna kyrkas flickkör som hadde gjestet Festspillene i Nord-Norge. Forventningene var stigende etter hvert som toget nærmet seg Sverige.]]
Før jul 1977 opptrådte begge barnekorene i [[Fredly kapellkirke]], på [[Stangnes grendehus]], i Trondenes kirke og Harstad kirke. Jula ble sunget inn og det var forskjellige arrangement. 
[[Fil:Harstad guttekor 1978.jpg|miniatyr|Harstad guttekor med sin dirigent [[Kjell Bjarne Svanæs]] i [[Harstad kirke]] [[1978]]. Foto: [[To-Foto]].]]
I februar [[1978]] legger vi merke til at kulturstyrets bevilgning til barnekorene var økt til 2000 kroner for hvert av korene fra de 500 kroner de hadde vært tilgodesett med i tidligere år. I avisa [[Nordlys (avis)|Nordlys]] sitt oppslag om Harstad kulturstyres bevilgning fortelles det at kulturstyret rett og slett hadde invitert korene til fordelingsmøte – og der blitt enige om at barnekorene fikk sin del av totalbeløpet på 32 000 kroner til kommunens 19 kor!<ref>«32.000 til sangkorene» i Nordlys 17. februar 1978.</ref>

== 130 barn i kor! ==
Foran har vi sett at begge barnekorene vokste, samtidig som de ble byens kjæledegger, og i februar 1978 ser vi at det var blitt to jentekor, kalt Jentekor 1 og Jentekor 2. Ut på våren kunngjøres det at man planla et barnekorstevne under Festspillene i [[Harstad]], og i forkant av det ble det holdt en vårkonsert ved [[Harstad folkehøgskole| Trondenes folkehøgskole]] 28. mai. Under barnekorstevnet ble det i tillegg til konserter og andre arrangement i sentrum også gitt konserter i distriktene: Det ble konsertert på [[Lundenes samfunnshus]] på [[Grytøya]] i [[Sandtorg kirke]] i [[Sørvik (Harstad) |Sørvika]], samt på [[Evenes kurs og treningssenter]] i [[Forra (Evenes gnr. 31)|Forra]].  Men Harstad-korene var også ute og reiste. For eksempel sang begge korene i [[Målselv kirke]] lørdag 23. september da det var gudstjeneste med nattverd. I Harstad-kirka og på årsmøte for samt en underholdningskonsert på Trondenes Folkehøgskole. Noen dager før dette var lokalavisa på besøk på en korøvelse i kirka. Kjell Svanæs ble intervjuet og fortalte at barnekorene tilknytta Harstad kirke hadde 120 medlemmer som nå finpussa på repertoaret foran konserten på folkehøgskolen. 
<gallery>
Fil:Kunngjøring om "Kirkeolympiade" i Harstad Tidende 10. mars 1979.jpg|Guttekoret sang under den forutgående gudstjenesten. Harstad Tidende 10. mars 1979.
Fil:Kunngjøring om "Hele menigheten synger" i Harstad kirke i Harstad Tidende 3. mars 1979.jpg| Harstad Jentekor og Harstad Guttekor ledet menigheten i gamle og nye sanger. Arrangementet avslutta i god til før barne-TV, forsikret Kjell Bjarne Svanæs. Harstad Tidende 3. mars 1979. 
Fil:Annonse fra Harstad Guttekor i Harstad Tidende 23. april 1979.jpg|Kjell Bjarne Svanæs så behovet for flere syngende gutter. Harstad Tidende 23. april 1979.
</gallery>
Korene var inndelt i sju grupper der en var heime hos [[Eva Stokmo Hansen]] en annen øvde med organist [[Elin Kjellman]] på [[Kanebogen skole]]. De øvrige fem gruppene var Svanæs` ansvar. Samkjøring og finpussing forstår man og at må ha vært underlagt kantor Kjell Svanæs.<ref>«120 sangere i Harstad jentekor og Harstad guttekor» i Harstad Tidende 21. oktober 1978.</ref> 10. desember ble det adventkonsert i Kanebogen skoles aula med Harstad Guttekor, Harstad Jentekor, Eva Stokmo Hansen og [[Fylkesmusikerne i Troms| Fylkesmusikerne]], og 13. desember var det duket for årets siste onsdagskonsert i regi av [[Musikkens Venner, Harstad]] med Harstad Guttekor og [[Divisjonsmusikken i Harstad| Divisjonsmusikken]] som ble ledet av [[Arne Kvalø]] mens guttene ble ledet av Kjell Svanæs. 
[[Fil:Harstad Jentekor og Harstad Guttekor sang julen inn i Harstad kirke - i Harstad Tidende 18. desember 1978.jpg|miniatyr|3. søndag i advent sang [[Harstad Barne- og Ungdomskor| Harstad Jentekor og Harstad Guttekor]] jula inn i [[Harstad kirke]] i sine røde kapper, sammen med [[Sangkoret Vaarbud]]. Kantor [[Kjell Bjarne Svanæs]] dirigerte og akkompagnerte barnekorene i en fullsatt kirke. Foto: [[Harstad Tidende]].]]
3. søndag i advent 1978 var det sang av Harstad Guttekor under høymessen i Harstad kirke og samme dag var både guttekoret og jentekoret med på å synge julen inn i Harstad-kirka sammen med [[Sangkoret Vaarbud]] – mens aspirantkorene sammen med [[Sangkoret Lurlokk]] ble å høre i Fredly. Et stort fotografi fra «Vi synger julen inn» prydet forsida i Harstad Tidende der teksten fortalte litt om korenes røde korkapper og at den tallrike menigheten også fikk være med i sangen.<ref>«Jenter og gutter sang julen inn» i Harstad Tidende 18. desember 1978.</ref> 

Det ble litt roligere fra januar og framover; først finner vi at Guttekoret var til høymesse i Fredly kapellkirke i januar [[1979]]. Søndag 4. mars var både Gutte- og Jentekoret engasjert til «Hele menigheten synger» der Svanæs reklamerte for samklang mellom kor og menighet som skulle veksle mellom at menn og kvinner i menigheten sang sammen med et eller begge korene. For alle tilfelles skyld fortalte han og at man regnet med å være ferdig i god tid før Barne-TV.<ref>«Hele menigheten synger i Harstad» i Harstad Tidende 3. mars 1979.</ref> Ikke så å forstå at dirigenten; musikalsk leder med frue la seg på latsida: Til 24. april innbød de gutter i 2. og 3. klasse til opptaksprøve for aspirantkoret til Harstad Guttekor med lærer [[Vigdis Ahlstrøm Svanæs]] som instruktør. Søndag 27. mai innbød Jentekoret og Guttekoret til profankonsert i gymnastikksalen på Trondenes folkehøgskole, som vi kan forestille oss var som en forberedelse til hva som ventet dem til sommeren: De skulle besøke Harstads vennskapsbyer i [[Sverige]] og [[Finland]]. Et oppslag i lokalavisa i slutten av mai fortalte at 75 unge sangere gledet seg til å sette preg på Umeå og Vasa. Samtidig ble det fortalt at korene da besto av 130 aktive sangere fordelt på et guttekor, to jentekor og fire aspirantgrupper som ble instruert av Kjell Svanæs med hjelp av Eva Stokmo Hansen, Elin Kjellman og Vigdis Svanæs.<ref>«Unge Harstad-sangere til Sverige og Finland i juni» 25. mai 1979.</ref> 10. juni presenterte korene kirkeprogrammet de skulle ha ved besøk i Umeå og Vasa i Harstad kirke. Vel hjemme etter en særs vellykket reise og konsertturné fikk også foreldre og resten av Harstad Tidendes lesere en fyldig og godt framstilt reiseskildring med innskutte morsomheter skrevet av Kjell Svanæs med fotografier tatt av en av de 12 reiselederne som hadde vært med de 74 sangerne på en minnerik tur.<ref>«Til Umeå og Vasa på Vennskapsbesøk: Jente- og guttesangere fikk en minnerik tur» i Harstad Tidende 18. august 1979.</ref>

== Stadig nye utfordringer ==
I august [[1979]] var det igjen satt av tid til å ta opp aspiranter til guttekoret, som man beregnet ville være klar til å få blitt med i sangerstevnet i [[Tromsø]] sommeren [[1980]]. Midt i september ble det «familiekonsert» i Trondenes kirke der Harstad Jentekor og Harstad Guttekor deltok sammen med [[Harstad musikkskole]]s orkester og [[Hanna Sundbys Musikkforskole]]. Dette var ett av programmene under [[Trondenesdagene]], som i 1979 var lagt til 15. og 16. september. Litt ut i oktober annonserte korene for en Finlandskveld på [[Heggen videregående skole]] der det også var servering, og 1. november var barnekorene med på onsdagskonsert på [[Harstad Samfunnshus| Samfunnssalen]] med det som da het [[Forsvarets Divisjonsmusikk Nord-Norge]] og i [[2018]] ble til [[Hærens musikkorps]].
[[Fil:Kjell Bjarne Svanæs med korister fra Jentekor I.jpg|miniatyr| Kjell Bjarne Svanæs svinger taktstokken i en øvelse med en gruppe fra Harstad Jentekor I i Harstad kirke. Foto: [[Sevald Eilertsen]] / [[Sør-Troms museum]].]]
I desember 1979 ble det mye barnesang i kirkene. Under høymessen 2. desember i Harstad kirke deltok guttekoret og den 23. ble jula sunget inn av Harstad Guttekor, Harstad Jentekor I og aspirantkoret – sammen med [[Harstad kammerkor]]. Dessuten sang Harstad Guttekor og Harstad Jentekor på familiegudstjenesten julaften.
[[Fil:Harstad guttekor.jpg|miniatyr|Harstad guttekor i [[Harstad kirke]] 1980 med sin dirigent [[Kjell Bjarne Svanæs]]. Foto: To-Foto]]
Året 1980 forløp så å si etter «oppskrifta», og ble derfor som en kopi av tidligere år. Oppstart 10. januar med «familiejulefest» med Guttekoret, Jentekoret og aspirantkorene, så gikk det slag i slag med konserter, deltakelse i gudstjenester – der vi ser at de for første gang opptrer i Sandtorg kirke. Vårkonsert på [[Stangnes (Harstad) |Stangnes]], familiegudstjeneste 17. mai, Korfestival i Tromsø og deltakelse i Festspillenes avslutningskonsert før det igjen var tid for å be nye aspiranter om å melde seg i september. I referatet fra årsmøtet ser vi at sangerne talte noe over 130 inklusive aspirantene. Høstkonserten ble avviklet på Trondenes folkehøgskole, de deltok også i konserter til inntekt for nytt orgel i Harstad-kirka. Luciafesten ble markert på Kanebogen skole med Jentekoret, Guttekoret og jentekorets aspiranter, landsdelsmusikerne og Eva Stokmo Hansen. Jula ble sunget inn av guttekoret, jentekoret og jentekorets aspirantkor med assistanse av Harstad skolekorps den 21. desember.<ref>Annonse: «Vi synger julen inn» i Harstad Tidende 20. desember 1980.</ref> 

Sangeråret [[1981]] startet litt seint, men til gjengjeld ganske friskt med en gedigen barnekonsert i Målselv kirke der Jentekoret og Guttekoret deltok sammen med [[Skånland Pikekor]], [[Barnekoret «Sol»]] fra [[Kåfjord]], [[Målselv kirkes barnekor]] og [[Målselv kirkes ungdomskor]] i regi av [[Nord-Hålogaland kirkesangerforbund]]. Harstad-korene var ikke med i forbundet men ble godt tatt i mot og fikk gode ord i bred presseomtale etter konserten. I april deltok korene i «Kirkeolympiaden», om ikke i akebakken bak kirka så i hvert fall under familiegudstjenesten, og sannelig – i mai startet også barnekorene med Bingo på Samfunnssalen, før korenes 10-årsjubileumskonsert gikk av stabelen i aulaen på Kanebogen skole. Jubileet ga også støtet til en større reportasje i Harstad Tidende som i tillegg til å kaste lys over da korene fikk tilknytning til kirka, også ga behørig ros til den innsats Knut Aasvik hadde nedlagt.<ref>«Harstad Guttekor og Harstad Jentekor har 10-årsjubileum» i Harstad Tidende 15. mai 1981.</ref> Kristi Himmelfartsdag deltok Harstad Guttekor under gudstjenesten i [[Svolvær kirke]].<ref>Annonse: «Helgens gudstjenester» i Lofotposten 26. mai 1981.</ref> 
[[Fil:Kortur til Wasa 1981.jpg|miniatyr|Jentekoret og guttekoret - "Hvem spiller ut trumfkortet?" -kortur til Wasa 1981. Foto: Ukjent korturleder.]]
7. juni deltok begge korene under innvielsen av Harstad kirkes nye orgel, en begivenhet som vi forstår må ha vært ei storhending for kantor Kjell Svanæs. Ved denne anledningen var han for en gangs skyld fritatt fra å dirigere korene sine. Han overlot dem i sin kone Vigdis` sikre hender mens han sjøl brukte all sin kraft på orgelkrakken. Til [[Troms sangerforbund]]s 21. stevne i Harstad sommeren 1981 var Harstad Jentekor og Harstad Guttekor invitert og fikk vise hva de var gode for under kirkekonserten i Harstadhallen søndag 14. juni. 

Da høstsesongen 1981 starta ble det innkalt til fellesmøte for alle barnekorsangerne i Harstad-kirka 2. september, samme dag som korstyret averterte etter dirigent for et av korene. 
[[Fil:Annonse fra Harstad Guttekor-Harstad Jentekor i Harstad Tidende 2. september 1981.jpg|miniatyr|Harstad Guttekor/Harstad Jentekor annonserte etter dirigent i Harstad Tidende 2. september 1981.]]
Kjell Svanæs hadde varslet styret om at han – etter å ha hatt eneansvaret for alle de fire korene med opp mot 140 sangere i det siste året ikke maktet dette lenger. Så viste det seg at det ikke var mulig å få dirigentkrefter til å avlaste ham, og i november skrev avisa at for å sikre framtida for korene ble det arbeidet med å få i gang et samarbeid med [[Harstad Musikkskole]]. En del av foreldrene syntes da at å øke kontingenten til 200 kroner året var i drøyeste laget, noe rektor Carl Johan Johansen jr. besvarte med at skolens øvrige elever betalte 600 kroner per år for undervisning i grupper.<ref>«Vanskelig å skaffe instruktører i Harstad: Gutte- og jentekor inngår samarbeid med musikkskolen?» i Harstad Tidende 2. november 1981.</ref> Sammen med forannevnte avisoppslag sto det og et sammendrag fra årsberetningen som blant annet markerte et ønske om at foreldre og andre foresatte kunne bli enda flinkere til å støtte opp om arrangementer og andre behov. Bingoen hadde gitt 15.000 kroner i netto, som derfor ga styret større romslighet til å bygge videre på. Sangerne var nå gått ned i antall – fra 140 til 120, noe man fant hadde sammenheng med at det var oppstått flere barnekor rundt om i Harstad. (Om dette; se lenger ned i artikkelen). Dette hadde især rammet guttekoret, som tross stort frafall besto av 24 sangere – som igjen skyldtes god rekruttering fra aspirantene. Jentekor II talte 40 rekruttert fra 7. klasse og oppover, mens Jentekor I var tilført 25-30 nye fra fjorårets aspirantkor og talte derfor 35 sangere. Ved høstens aspirantopptak hadde 17 nye møtt.<ref>«Guttekor og jentekor i gang med ny sesong» i Harstad Tidende 2. november 1981.</ref> Begge korene deltok under familiegudstjenesten i [[Bjarkøy kirke]] 15. november 1981, men også «den profane del» av [[Bjarkøy kommune| Bjarkøy]]-samfunnet fikk nyte godt av korbesøk fra Harstad-byen. [[Idrettslaget Vidkun]] markerte sine første 60 år, og da var det godt å få slikt stor-fint besøk, fortalte idrettslaget til lokalavisa.<ref>«Feirer 60 år lørdag» i Harstad Tidende 13. november 1981.</ref> 2. desember meldte avisa [[Nordlys (avis)| Nordlys]] at Harstad Musikkskole håpet å vokse med 120 nye sangkor-elever fra årsskiftet. Siste post for året var at Guttekoret og Jentekorets yngre del deltok under familiegudstjenesten på juleaften.
[[Fil:Nellik til ekteparet Svanæs fra Harstad Tidende 13.02.1982.jpg|miniatyr|Ekteparet Svanæs fikk «Ukens nellik» for sitt engasjement og arbeid for og med sang og musikk i Harstad fra Harstad Tidende 13.02.1982.]]
4. januar [[1982]] var det juletrefest for Jente- og Guttekoret, men det største som skjedde i 1982 var nok at lokalavisa Harstad Tidende viste at de virkelig så barnekorbevegelsens bautaer: Ekteparet Vigdis og Kjell Bjarne Svanæs ble beæret med avisas Ukens nellik som ble tildelt folk i lokalsamfunnet som gjorde en dugandes innsats. I intervjuet med dem røpet de at eneste dagen de hadde fri var mandag, ellers var de opptatt med øvelser hver kveld. I helgene var de engasjert med konserter i kirker, eller de var på «kortur». Kjell var nå også knyttet til Harstad Musikkskole, Harstad Kammerkor og et annet voksenkor, og fra januar ville Vigdis samarbeide med musikkskolen i tillegg til at hun øvde opp et kor heime i stua. Rent sosialt arbeid ble det og tid til. En gang i måneden var det hyggekveld for korene i [[Soldathjemmet]] med spill og leker, men ikke diskotek. «Dagens unge må lære seg å prate», påpekte Kjell. På generelt grunnlag mente han at man hittil hadde brydd seg for lite om rekrutteringen til korene. – «Derfor må man være villige til å gjøre en jobb uten å spørre etter lønn. Vi trenger mer idealisme blant folk». Vigdis mente at den største vanskeligheten for musikklivet i Harstad var at byen ikke hadde noe kulturhus med konsertlokale. Husbond Kjell så for seg at det kom en fiolinpedagog til byen, men han presiserte at dette måtte være for å arbeide med barn, ikke for å gjøre musikerkarriere.<ref>«Sangen skaper mennesker…» i Harstad Tidende 13. februar 1982.</ref> 
[[Fil:Kirkeolympiade bak kirka i Harstad Tidende 10. april1981.jpg|miniatyr|Kirkeolympiadene i Parken ble  arrangert gjennom flere år bak kirka i mars/april. Foto: Harstad Tidende. ]]
Kjell, Vigdis og andre hjelpere fortsatte arbeidet med korene, og 4. mars var det familiegudstjeneste med assistanse av guttekoret i Harstad-kirka. Tre dager seinere ble det igjen avviklet kirkeolympiade der guttekoret deltok under gudstjenesten før de store idrettsprestasjoner på akebrett, rattkjelke og andre apparater ble utført i bakken bak kirka. 

Økonomi har gjennom alle år vært bestemmende for aktiviteter, så også for barnekorene, så da styret for [[Alfred Evensens legat]] bevilget 1000 kroner i mai kom det godt med. Troms Sangerforbunds tredje barnekorstevne sto for døren. Om lag 250 sangere skulle fylle byen med sang, festlig samvær, konserter og øvelser. Fra [[Ibestad kommune| Ibestad]] ventet man tre skolekor – fra [[Ånstad skole| Ånstad]], [[Solstad skole| Solstad]] og [[Ibestad skole]]r som sammen utgjorde [[Ibestad musikkskoles kor]]. [[Tromsø Pikekor]], [[Saltdal menighets sangskole]], [[Lødingen barnekor]] og [[Trondenes menighets barnekor]]. Vertskapet ble som for to år siden Harstad Jentekor og Harstad Guttekor.<ref>«Kirke og kino i sangens tegn» i Harstad Tidende 15. mai 1982.</ref> Dette sangerstevnet ble særdeles vellykket, og kan sidestilles med «en fjær i hatten» for Harstadkorene med styre og musikalsk ledelse, noe også media visste å vise dem som ikke kom seg på konsertene gjennom strålende omtaler av hele arrangementet.<ref>«Barnekorstevne i Harstad med sus over» i Harstad Tidende 26. mai 1982.</ref>  

Samarbeidet med musikkskolen var nå kommet i gang og 6. juni kom det første fellesarrangement til syne gjennom elevkonsert på Trondenes folkehøgskole. Denne fikk «god presse», der man blant annet erfarte at Kjell Svanæs «kan mer enn sitt Fadervår». I lokalavisas omtale av konserten presenteres han nemlig som «leder av strykeorkesteret», som «bidro med to menuetter og en Strauss-vals». Gutte- og Jentekoret fikk òg omtale av to Hovland-sanger, en finsk folketone og et stykke fra Mozarts Tryllefløyten.<ref>«Imponerende vårkonsert av Harstad Musikkskole» i Harstad Tidende 9. juni 1982.</ref> Fra 7. til og med 16. juli var det Bingo på «Bingohallen» i [[Strandgata (Harstad)| Strandgata 19]] – også kjent som «Den gamle apotekergården», og i slutten av august startet korøvelsene igjen.
[[Fil:Minores øver.jpg|miniatyr|[[Barnekoret Minores]] tok opp sine første sangere mandag 6. september 1982 – 45 barn i alderen 6 til 9 år. Her er de oppstilt for fotografen sammen med [[Eva Stokmo Hansen]] og [[Vigdis Ahlstrøm Svanæs]] som var lederne som instruerte og dirigerte dem. Foranledningen var en øvelse foran julegudstjenesten i [[Harstad kirke]] og [[Fredly kapell]] 1982. Foto: ]]

== En barnekorbevegelse utfoldet seg i Harstad ==
4. september 1982 ble Harstadfolk gjort oppmerksomme på at det ville bli startet et nytt barnekor i Harstad. Det skulle satses på barn i alderen 6 til 9 år, og foreldre med barn i den alderen ble bedt om å følge med de håpefulle til første oppmøte som var satt til mandag 6. september kl. 17.00. Fra før hadde man Harstad Guttekor og Harstad Jentekor I og II som ble rekruttert fra elever i 3. klasse. Man hadde lenge hatt et ønske om å kunne starte korarbeid også for yngre grupper, men det var vanskelig å skaffe instruktører. Eva Stokmo Hansen og Vigdis Ahlstrøm Svanæs hadde sagt seg villige til å starte dette arbeidet.<ref>«Nytt barnekortilbud i Harstad» i Harstad Tidende 4. september 1982.</ref> Første søndag i advent deltok både Guttekoret og Jentekoret i lysmessa sammen med speidere kledd i kvite kapper. – Og så; 16. desember ble jula sunget inn i Harstad kirke med Harstad Jentekor I og II, Harstad Guttekor og [[Barnekoret Minores|Minores]], som var blitt navnet man ga barnekoret i alderen 6 til 9 år.
[[Fil:Annonse fra Harstad guttekor, Harstad jentekor I og II, Aspirantkoret og Minores i Harstad Tidende 28. mai 1983.jpg|miniatyr|Vårkonserten i [[Harstad Arbeidersamfund]] ble godt annonsert - og fikk fin omtale i lokalavisa.]]
Fra året [[1983]] tar vi med ord fra omtalen av fem barnekors vårkonsert i [[Harstad Arbeidersamfund| Arbeidersamfundet]] søndag 29. mai (Harstad Guttekor, Harstad Jentekor I, Harstad Jentekor II, Aspirantkoret og Minores): 80 barn og ungdommer var i aktivitet foran en fullsatt sal. Alle gjorde en flott innsats og viste en sangglede og et humør som mange andre kor kunne misunne dem. Dirigentene fikk musikkfellesskapet til å fungere. En fin konsert, vi ser fram til neste korsvei, skrev anmelder [[Ola Bruun]].<ref>«Festlig vårkonsert» i Harstad Tidende 31. mai 1983.</ref> I tillegg deltok alle fem barnekorene fra Harstad i kirkesangfesten på [[Finnsnes]] i juni og dominerte derfor stevnet som totalt besto av åtte barnekor.<ref>«Storslagen kirkesangfest ble suksess» i Troms Folkeblad 7. juni 1983.</ref>  

Inntektsbringende arrangement ble avviklet på Arbeidersamfundet i juni og desember, og hjemmebakst ble solgt på torvet i noen minusgraders kulde i slutten av oktober. Barnekorene deltok i familiegudstjenestene på juleaften; Minores kl. 14.00 og guttekoret og jentekoret kl. 16.00.
[[Fil:To fra Harstad Guttekor på rikskirkesangfest i Bodø i Nordlands Framtid 16.06.1984.jpg|miniatyr |André og Odd-Kristian - glade gutter fra Harstad Barne- og Ungdomskor på Rikskirkesangfest i Bodø. Foto: Nordlands Framtid]]
I [[1984]] steg aktivitetsnivået enda noen hakk, med deltakelsen i [[Rikskirkesangfesten i Bodø]] som det gjeveste. Busslaster med mer enn 100 barnesangere reiste fra Harstad med forventning og glede til [[Bodø]] for der å forenes med ca. 1000 barnekorister fra hele landet. 

Harstads jentekor fikk æren av å synge [[Kjell Habbestad]]s «Davidshytta», som var komponert spesielt til dette sangstevnet. Kjell Svanæs fikk mange god-ord for byggingen av barnekorene i Harstad, men også solistene Gunn Anita, Kirsti og Tone fikk god-ord i Nordlands-avisene.<ref>«Sangere fra Harstad gjorde lykke i Bodø» i Harstad Tidende 22. juni 1984.</ref> Årsmøtet fant ellers å gi korene betegnelsen '''Harstad Barne- og Ungdomskor'''.

[[1985]] inntrådte med kunngjøringen om at stillingen som organist i Harstad kirke var ledig – som innbefattet «Kantori, Minores, Guttekor og Jentekor».<ref>«Sangere fra Harstad gjorde lykke i Bodø» i Harstad Tidende 22. juni 1984.</ref> Kjell Svanæs hadde fått ny stilling – som organist i [[Sandnes]]. Lørdag 15. juli 1985 tok Jentekorene og Guttekoret avskjed med Svanæs. I reportasjen fra lørdags ettermiddag ble det fryktet at korarbeidet ville lide under tapet av Kjell og Vigdis, men fra korhold ble det presisert at man håpet at de hadde lagt grunnlaget for et videre fruktbart barnekorarbeid i byen.<ref>«Avskjed med Svanæs» i Harstad Tidende 17. juni 1985.</ref> Det aller siste Svanæs fikk oppleve med Harstad-korene var på [[Lista]] i [[Farsund]], der Harstad Guttekors 15 sangere var det eneste koret fra [[Nord-Norge]] som deltok på den første norske landsleir for guttekor i tiden 26. juni - 1. juli.  
	
Historien til – og '''om barnekoret Minores''' tar vi for oss i en egen artikkel.

== Robert Carding, ny dirigent for Harstad Barne- og Ungdomskor ==
At barnekorarbeidet fortsatte ser vi av kunngjøringer i lokalavisa. Det ble øvd og deltatt med julesang i kirka. Men det skulle enda gå en måneds tid før ny kantor var på plass. 
[[Fil:Robert Carding. Ny organist i Harstad kirke. Harstad Tidende 03.02.1986.jpg|miniatyr|Robert Carding, Harstad kirkes nye organist ble innsatt 2. februar 1986. Foto: Harstad Tidende.]]
2. februar [[1986]] ble [[Robert Carding]] innsatt som ny organist i Harstad kirke. Under Trondenesdagene opptrådte deler av korene, og på barnekortreffet i [[Nordkjosbotn]] i oktober ble Harstad-sangerne en dominerende del blant de vel 200 som deltok, og det ble planlagt kortur til England sommeren [[1988]]. I mellomtiden ville man blant annet synge i Arbeidersamfundet og selge brødvarer på torvet før jul. Årsmøtet i november 1986 fastslo at korene hadde minket til 88 – fra 140. Robert Carding var nå instruktør for Harstad Guttekor og Jentekor I og II, mens Eva Stokmo Hansen tok seg av Minores. 
[[Fil:Barnekorstevne i Harstad 1986.jpg|miniatyr|[[Barnekoret Minores]] i fin mars under sangerstevnet for barnekor i Harstad [[1986]]. Foto: [[Gunnar E. Kristiansen]].]]
Årsmøtet gjenvalgte [[Knut Striby]] som formann og han fikk [[Gerd Forså]], [[Bergljot Tollefsen]], [[Solveig Borch]], [[Iver Persson]], [[Karin Andreassen]] og [[Oddvar Thoresen]] med seg i styret. Årsmøtet besluttet å sende tre av korene til [[Rikskirkesangfesten for barnekor i Molde]] sommeren [[1987]], samt at man planla å stille som vertskap for en landsleir for guttekor i juli 1987.<ref>«Englandstur sommeren 1988» i Harstad Tidende 10. november 1986.</ref> 

I november stilte alle fire korene opp til konsert i Harstad.<ref>«Ung korsang i Harstad Kirke» i Harstad Tidende 14. november 1986.</ref> Seinere gikk det slag i slag med opptreden med Musikkafé i Arbeidersamfundet fra tidlig ettermiddag og utover kvelden; som ga klingende mynt i kassa på grunn av forretningsstandens «langdag».<ref>Annonse: «Musikkafé Arbeidersamfundet» i Harstad Tidende 19. november 1986.</ref> Så deltok de under en tilstelning organisert av «Fredsårskomiteen» på [[Harstad bibliotek]].<ref>«Sammen for fred i Biblioteket i dag» i Harstad Tidende 26. november 1986.</ref> Deretter underholdt de med egen «Sangkafé» i Arbeidersamfundet.<ref>Annonse: «Sangkafé» i Harstad Tidende 6. desember 1986.</ref> Alle fire korene sang jula inn 14. desember 1986.<ref>«Synger julen inn i Harstad» i Harstad Tidende 13. desember 1986.</ref> I 1987 trommet [[Troms Barne- og Ungdomskorkrets]] sammen til korverksted på Kanebogen skole, der '''Harstad Barne- og Ungdomskor''' var teknisk ansvarlig for om lag 240 unge sangere.<ref>«Unge kor-sangere samles i Harstad» i Harstad Tidende 29. oktober 1987.</ref> Lokalavisa refererte fra «Sol» og «Solglimt», «Minores», «Treklang», «Tromsø pikekor», «Grovfjord barnekor», «Ibestad kommunale musikkskoles kor», jente- og guttekoret fra Harstad og «Skjervøy barnekor». Gunnar E. Kristiansen oppsummerte søndagens konsert i begrepet Givende, sammenfattet fra at «Sang er morsomt, lærerikt og underholdende». 
[[Fil:Barnekor-treff på Kanebogen skole i Harstad Tidende 07.11.1087.jpg|miniatyr|Sangerstevne med mange barnekor i Kanebogen skole i november 1987. Foto: Gunnar E. Kristiansen.]]
Over en hel avisside ble det fortalt at den Sørafrikanske frigjøringssangen «I themba» framført på Zulu med et fengende rytmisk arrangement fikk hele [[Kanebogen]] med seg og at en afrikansk hyllest til sola ga «gåsehud».<ref>«Sang er moro» i Harstad Tidende 7. november 1987.</ref> Søndag 13. desember var det igjen tid for den klassiske julekonserten der Harstad Barne- og Ungdomskor framførte [[Egil Hovland]]s «Gutten som englene sang om». Her er det for øvrig første gang vi stifter bekjentskap med Minores` nye dirigent, [[Wencke Pedersen]].<ref>«Gutten som englene sang om» i Harstad Tidende 15. desember 1987.</ref>  
[[Fil:Harstad Jentekor i Harstad Barne- og Ungdomskor i Harstad Tidende 04.03.1988.jpg|miniatyr| Jentekoret øvde og gjorde seg klar for Festspill-deltakelse med «Den rike mann og Lasarus» av [[Egil Hovland]].]]
Julaften 1987 sang Harstad Guttekor og Minores under familiegudstjenesten kl. 14.00, mens Harstad Jentekor og Ungdomskoret sang på gudstjenesten som startet kl. 16.00.<ref>«Julaften» i Harstad Tidende 22. desember 1987.</ref> Det stilnet noe om og fra Ungdomskoret, og ikke ser det ut til å ha skjedd særlig mye i de andre barnekorene heller. Men i slutten av april 1988 begynte avisene [[Nordlands Framtid]] og [[Nordlandsposten]] å skrive om at et jentekor og et guttekor fra Harstad skulle synge i [[Bodø Domkirke]]. Etter hvert fortelles det at dirigenten for korene er den kjente «Robert Carding som flyttet fra Fauske til Harstad for to år siden». I annonsene for [[1. mai]]-programmet på [[Fauske]] ser vi at Robert Carding og Harstad Guttekor deltok under familiegudstjenesten i [[Fauske kirke]] kl. 11.00 og at Carding og korene deltok i en konsert samme sted kl. 17.00. Dessuten ble talen for dagen holdt av [[AUF]]-leder [[Jens Stoltenberg]].<ref>Annonser: «1. mai Fauske Program» i Nordlands Framtid 29. april og Nordlandsposten 30. april 1988.</ref>  

[[Fil:Harstad Barne- og Ungdomskor og Heimdal Barne og Ungdomskor i Harstad Tidend 21.06.1988.jpg|miniatyr|Harstad Barne- og Ungdomskor sammen med Heimdal Barne- og Ungdomskor sang for Sandsøydagan 1988. Foto: Ragnhild Osen.]]
Vel heime igjen vartet korene opp med [[17. mai]]-kafé i Samfunnshuset før de så å si ble sjanghaiet av godt organiserte [[Sandsøy]]-folk og – foreninger for å delta i Sandsøy-dagene.<ref>«Hav og båt på Sandsøydagene» i Nordlys 26. mai 1988, og «Sandsøydagene 88» i Harstad Tidende 27. mai 1988.</ref> Samme dag skrev [[Ragnhild Osen]] om de gjestende sangerne at «alle skulle hatt blomster for å ha tatt turen til [[Sandsøya]], men dirigenten fikk blomster».<ref>«Sandsøydag med båtrebus og korbesøk» i Harstad Tidende 21. juni 1988.</ref> (Underforstått; dette var veldig bra!). Det ble bingo i august, og det nye sangeråret startet med øvinger i september. Adventskonserten som ble avviklet 2. desember ga byfolk muligheten til å bli bedre kjent med «utenbys barns kulturaktiviteter» idet [[Kvæfjord barne- og ungdomskor]] og «[[Brebagos]]»; Breivik barnegospel i tur og orden stilte på kortrappa foran scenen i det ærverdige Arbeidersamfundet sammen med barnekoret Minores.<ref>Annonse: «Adventskonsert» i Harstad Tidende 30. november 1988.</ref> 

[[Fil:Barnekorfest i Sandane i Firda 27.06.1989.jpg|miniatyr|Den store barnekorfesten sommeren 1989 samla barne- og ungdomskor fra hele Norge i Sandane. Harstad Barne- og Ungdomskor hadde reist lengst for å få delta på festen. Publikum fylte Firdahallen. Foto: Svein Kristiansen for avisa Firda.]]
Sommeren [[1989]] fikk jente- og guttekoret anledning til en gjennomkjøring av det tiltenkte program for korfestivalen på [[Sandane]] litt seinere: [[Sama skolekorps]] markerte sitt 35-årsjubileum på [[Kilhus Grendehus]] og korene var invitert for å assistere under feiringa. [[Den 9. internasjonale korfestivalen i Sandane]] ble en gedigen suksess, både for [[Gloppen jentekor]] som arrangerte, og de mange sangerne. [[Firdahallen]] samla 1000 publikummere som fikk høre et felleskor med 400 sangere framføre et bestillingsverk av [[Nils Henrik Aasheim]] – og et kor med 200 noe yngre sangere framførte bestillingsverket av [[Carl Bertil Agnestig]], samt ungdomskoret med om lag 80 sangere framførte «Brevet til kjærleiken» av [[Kjell Mørk Karlsen]]. Avslutninga på storhendingene i Firdahallen ble gjort av det største koret på festivalen; Harstad Barne- og Ungdomskor med sine 40 sangere.
[[Fil:Harstad Guttekor i Harstad Barne- og Ungdomskor i Harstad Tidende 04.11.1989.jpg|miniatyr|	 "Nye" Harstad Guttekor i Harstad Barne- og Ungdomskor foran musikkaften i Harstad kirke 5. november sammen med Harstad Jentekor, Barnekoret Minores og Paul Wåhlberg på fløyte og Ole Thomas Gjærum på trompet. Foto: Knut Ingebrigtsen. ]]
Det gikk langt ut på høsten før korene viste noen form for aktivitet. Men under [[TV-aksjonen]] ser vi at guttekoret assisterte under familiegudstjenesten søndag 15. oktober der det møtte mellom 200 og 300 mennesker.<ref>«Kammerkoret» i Harstad Tidende 20. oktober 1989.</ref> I november skulle de tre korene konsertere i kirka og menighetssalen.<ref>«Musikkaften med «nytt» guttekor» i Harstad Tidende 4. november 1989.</ref> [[Kåre Torvanger]] ga god-ord til alle sangerne samt de to profesjonelle musikerne som også deltok; [[Pål Wåhlberg]] og [[Ole Thomas Gjærum]].<ref>«Hundrede gledes-spreiarar» i Harstad Tidende 8. november 1889.</ref> Så finner vi dem i full sving med blomstershow i aulaen på [[Heggen videregående skole]], før foreldregruppa igjen stilte opp med sitt populære brød- og kakesalg på [[Rikard Kaarbøs plass]]. Imens øvde alle tre korene til førjulskonserten i kirka søndag 17. desember. Carding lovte at det spennende og fint avstemte musikalske julespillet «Gutten som englene sang om» av Egil Hovland ville fenge menigheten.<ref>«Musikalsk julespill med tre kor i Harstad kyrkje» i Harstad Tidende 16. desember 1989</ref> I mai [[1990]] var guttekoret 20 stemmer stort sammen med Robert Carding i Sandtorg kirke i Sørvika.<ref>«Guttekorsang i Sørvik» i Harstad Tidende 30. mai 1990.</ref> 

I juli 1990 fikk korene boltre seg over to avissider i den lokale Pravda. De hadde vært på korfestival i [[Vestlandet]]s hovedstad – og sunget i [[Grieghallen]], som Ellen nokså misbilligende kommenterte med «er det slik den ser ut». 
<gallery>
Fil:Harstad Jentekor i Harstad Barne- og Ungdomskor i Harstad Tidende 14.07.1990.jpg|Harstad Jentekor synger på Torgallmenningen i Bergen under Rikskirkesangfesten 1990. Foto: Tone Stangnes
Fil:Fire fra Guttekoret i Harstad Barne- og Ungdomskor i Harstad Tidende 14.07.1990.jpg|Fire fra Guttekoret på Fløyfjellet. Foto: Tone Stangnes 
Fil:Sopran-romanse på Bergensk brostein i Harstad Tidende 14.07.1990.jpg|Sopran-romanse mellom sangere i Harstad Barne- og Ungdomskor på Bergensk brostein i juli 1990. Foto: Tone Stangnes
</gallery>
Men du verden for en flott reportasje av [[Ann Elise Jensvoll]]!<ref>«Med kor fra nord på sangfest i vest» i Harstad Tidende 14. juli 1990.</ref> 
<gallery>
Fil:Guttekoret i Harstad Barne- og Ungdomskor i Harstad Tidende 05.11.1990.jpg|Guttekoret med Robert Carding ved orgelet under Trondenesdagene i 1990. Foto: Knut Ingebrigtsen.
Fil:Harstad Jentekor i Harstad Barne- og Ungdomskor i Harstad Tidende 05.11.1990.jpg|Harstad Jentekor med Robert Carding ved pianoet under Trondenesdagene 1990. Foto: Knut Ingebrigtsen.
</gallery>
5. september startet det nye sang-året, og snart finner vi Harstad Guttekor på [[Gausvik kapellforening]]s basar.»<ref>«Basar med gutte-kor besøk i Gausvik» i Harstad Tidende 4. oktober 1990.</ref> Årets Trondenesdager ble oppsummert av Harstad Barne- og Ungdomskor søndag 4. november etter at biskop [[Ola Steinholt]] hadde «inspisert sine tropper».<ref>«Trondenesdagene 1990» i Harstad Tidende 30. oktober 1990.</ref> Her fikk Harstad Jentekor gode ord fra anmelder [[Sigurd Stenersen]].<ref>«Musikkglede på Trondenes» i Harstad Tidende 5. november 1990.</ref> I november var det på han igjen med hjemmebakte brød, kaker, boller og rundstykker.<ref>Annonse: «Hjemmebakst på Torvet» i Harstad Tidende 16. november 1990.</ref> Dette ble så «toppet» med julemesse i Harstad Arbeidersamfund 7., 8. og 9. desember der et av høydepunktene var en pepperkakelandsby og pepperkakehus i sørlandsk loshus-stil.<ref>«Julemesse med pepperkakelandsby» i Harstad Tidende 5. desember 1990.</ref> 

I desember 1990 markerte Harstad Barne- og Ungdomskor 20 år med sang og musikk, glede og konsert i [[Harstad kino]]. Korister, dirigenter og akkompagnatører fikk gode tilbakemeldinger – både i form av applaus og vokale uttrykk. Ordfører [[Kjell Joachimsen]] gratulerte og overrakte en sjekk på 1000 kroner til jubilanten i tillegg til at korene fikk gode ord og blomster fra nært syngende kolleger.<ref>«Lysende sangglede» i Harstad Tidende 11. desember 1990.</ref> 3. søndag i advent var det igjen tid for Egil Hovlands «Gutten som englene sang om» med alle tre korene.<ref>«Søndagskveld for store og små i Harstad kirke» i Harstad Tidende 15. desember 1990.</ref> Dette syngespillet ble for øvrig også framført i Ibestad kirke i [[Hamnvik]] der Harstad jentekor medvirket sammen med [[Ibestad kammerkor]] og [[Ibestad skolekorps]].<ref>«Besøk fra Harstad i Ibestad kirke» i Harstad Tidende 19. desember 1990.</ref> 

Da Robert Carding i februar 1990 ble tildelt [[Harstad Sparebanks kulturpris]] kom Harstad Guttekor inn med hver sin røde rose til Robert, hvoretter de framførte «to vakre sanger for sin avholdte dirigent».<ref>«Kulturpris til Carding» i Harstad Tidende 1. mars 1991.</ref> 

470 mennesker fylte Harstad kirke 7. april [[1991]]. Det var duket for festgudstjeneste for Trondenes, Harstad og Kanebogen menigheter. Robert Carding ved orgelet fulgte Harstad Jentekor og Harstad Guttekor i prosesjon opp midtgangen sammen med Harstad kammerkor fra galleriet i Introitus. Til menighetens årsmøte i Harstad-kirka stilte guttekoret opp med forfriskende sang.<ref>Annonse «Familiefest med årsmøte Harstad menighet» i Harstad Tidende 20. april 1991.</ref> På [[Sørvik sangkor]]s korkafé 2. pinsedag stilte de og, dog med kun 15 medlemmer – sammen med [[Kvæfjord Blandakor]]. Anmelderen var likevel mest opptatt av de mange bløtkaker som ble frambudt!<ref>«Sørvik-kafe med sang og trengsel» i Harstad Tidende 23. mai 1991.</ref> 
[[Fil:Guttekor på Kirkesangfest i Tromsø i bladet Tromsø 28.05.1991.jpg|miniatyr|Guttekor på kirkesangfest i Tromsø i mai 1991. Foto Bladet Tromsø]]
Noen dager seinere finner vi Guttekoret i Tromsø; først i [[Ishavskatedralen]] lørdag 25. mai sammen med kor fra Bodø, Narvik, Målselv, Finnsnes, [[Tromsdalen]] og Tromsø.<ref>Annonse «Kirkekonsert for barne- og ungdomskor» i Nordlys 24. mai 1991. </ref> Under [[Høymesse]]n i [[Tromsø domkirke]] dagen etter sang guttekoret sammen med [[Finnsnes kirkes ungdomskantori]].<ref>Annonse «Den norske kirke» i Nordlys 24. mai 1991.</ref> Nord Hålogaland kirkesangforbunds barne- og ungdomskorutvalg hadde stevne i Tromsø. Avisene Tromsø og Nordlys meldte at det ble arbeidet meget godt mange steder. Det var især guttekorene som fikk denne attesten. Man hadde fått så mange bra guttekor opp å stå – igjen. Harstad Guttekor ble berømmet for sin intonasjon, klangfarge og at de viste stolthet over å være med i kor!<ref>«Vellykket kirkesangfest» i Tromsø 28. mai 1991 og «Jenter og gutter på kirkesangfest» i Nordlys 30. mai 1991.</ref> Foran konserten i Harstad kirke 6. juni meldte Harstad Tidende at guttekoret hadde imponert Tromsø. Det ble klippet og limet fra [[Ulf Sverresvold]]s melding i [[Bladet Tromsø| bladet Tromsø]].<ref>«Tok pusten av Tromsøværingene» i Harstad Tidende 31.mai 1991.</ref> Men noen omtale av guttekorets konsert i Harstad kirke 6. juni kom aldri ut over at guttene sang bra.<ref>«Harstad guttekor» i Harstad Tidende 8. juni 1991.</ref> 

Jentekoret reiste til England i juli, der de ga fire konserter, som ble svært godt mottatt i en egn av England med liten eller ingen markedsføring av Norge, og i hvert fall ikke Nord-Norge. Dirigent Carding ble stolt over den enestående mottagelsen de fikk, som blant annet hadde gitt stående applaus i flere av områdets kirker. I det samme oppslaget ga Carding sterkt uttrykk for at det var behov for å styrke både guttekoret og jentekoret, som hadde mistet flere sangere fordi så mange hadde reist ut i verden for å få seg utdanning.<ref>«Jentekor og guttekor trenger nye sangere» i Harstad Tidende 31. august 1991.</ref> 
[[Fil:Familien Carding forsøkes overtalt i Harstad Tidende 12.11.1991.jpg|miniatyr|Familien Carding lot seg overtale til ett år til i Harstad. Foto: Arnt Klouman]]
Men verre ting var i vente; Robert Carding hadde søkt og blitt tilbudt en stilling i [[Kragerø]]. Imidlertid var det igangsatt en «overtalelsesaksjon» med sikte på å få ham til å bli. Herunder ble kommunen sterkt anmodet om å senke husleia på ekteparets bolig!<ref>«Aksjon overtalelse» i Harstad Tidende 12. november 1991.</ref> Vel så viktig i overtalelsesaksjon var kanskje familiekonserten i kirka søndag 17. november som med alle fire barnekorene talte mellom 120 og 130 sangere i alderen 6 til 18 år. Carding fikk blomster – og stående langvarig applaus fra «en stappfull» kirke.<ref>«Stående applaus for Carding» i Harstad Tidende 19. november 1991.</ref> 

Om det var dette som gjorde utslaget vites ikke, men Carding ville bli et år til. Nå hadde han dessuten utvidet sin dirigentutfoldelse til også å omfatte det femte; [[Troms Ungdomskor]]. Fra før hadde han ansvaret for et kammerkor, to jentekor og et guttekor.<ref>«Iallfall et år til» i Harstad Tidende 7. desember 1991.</ref> Musikkfestivalen i februar [[1992]] ble litt svak, men også sterk – litt avhengig av hvilke musikkpreferanser man har.<ref>«Harstad i 1. divisjon» i Harstad Tidende 29. februar 1992.</ref> Kirkekonserten med Widors messe ble utsatt til i mars, og ble en formidabel suksess – der Harstad Guttekor gjorde særs godt inntrykk.<ref>«Stor konsertoppleving» i Harstad Tidende 12. mars 1992.</ref> 

I oktober kom meldingen som mange hadde fryktet ville komme: Familien Carding ville gjøre sørlendinger av seg. Robert hadde takket ja til stillingen som organist i Kragerø for et år og ville forlate Harstad midt i januar [[1993]]. Seint i oktober sang alle fire barnekorene sammen med Kammerkoret og Jöran Fristorp fra scenen i [[Harstad kulturhus| Harstads nye storstue]]. Anmelderen roste barnekorene – og Fristorp.<ref>«Fristorp og koristene» i Harstad Tidende 20 oktober 1992.</ref> 

Etter at Jentekoret hadde besøkt Harstads russiske vennskapsby Kirovsk fikk barnekorene og Harstad kommune gjenvisitt av 38 elever ved Kirovsk musikkskole. Det ble et tettpakket program for russerne; konserter på gater og torg, kirker, skoler og samfunnshus i den uka besøket varte.<ref>«Hektisk for unge russere i Harstad» i Harstad Tidende 10. november 1992.</ref> 

I november ser vi at panikken begynte å bre seg: Man sto igjen foran skifte av organist og dermed dirigent for fire av byens gode sangkor knyttet til Harstad kirke. [[Rita Wang]], foreldrekontakt for guttekoret gikk ut i lokalavisas «byrunde» og ba mulige dirigenter melde seg til tjeneste for Harstad Guttekor,<ref>«Byrunden Guttekor-dirigent» i Harstad Tidende 27. november 1992.</ref>  og i desember ble organiststillingen lyst ledig.<ref>Annonse: «Organist» i Harstad Tidende 2. desember 1992.</ref> Onsdag 13. januar [[1993]] forlot Robert Carding Harstad. Men først var det avskjedskonsert i kirka med deltagelse fra Minores, Harstad Jentekor, yngre og eldre gruppe, Harstad Guttekor og Tone Kristiansen. Flyttebilen sto ferdig opplasta foran kirka og ventet på at organisten skulle gjøre seg ferdig med konserten.<ref>«Adjø Robert Carding» i Harstad Tidende 15. januar 1993.</ref>

== Tida etter Carding ==
Det ble litt stille etter at Robert Carding forlot Harstad. Det vil si, fra Minores kom det flere musikalske sprell, men om dette barnekoret kommer et eget kapittel.

Jente- og guttekoret stilnet, men et par av sangerne fikk nå større oppmerksomhet: 13 år gamle [[Ivar Hjelvik]] ble i Narvik-avisa Fremover lansert som sangstjerne i forbindelse med [[Presseshowet i Narvik]] søndag 14. mars 1993 hvor han skulle framføre «Tusen bitar» og «Rosa`s Heart».<ref>«Ung sangstjerne» i Fremover 16. mars 1993.</ref> 15 år gamle [[Ellen Kristiansen]] var blitt oppringt av «Bettan» [[Elisabeth Andreassen]] og spurt om å synge sammen med henne under hennes show i [[Harstad kulturhus]] 19. mars, og slik ble det.<ref>«Ellen imponerte Bettan» i Harstad Tidende 22. mars 1993.</ref> Ivar Hjelvik opptrådte sammen med [[Rikingan]] og «nasjonalklenodiet» [[Kari Bremnes]] i Narvik, og fikk svært god presse.<ref>«Vakre viser – stor humor, og variert meny på presseshowet» i Fremover 22. mars 1993.</ref> Korene forble tause, men lørdag 3. april stilte foreldrene med hjemmebakst på Torget. 
<gallery>
Fil:Ellen og Bettan i Harstad Tidende 22.03.1993.jpg|15 år gamle [[Ellen Kristiansen]], mangeårig solist i [[Harstad Barne- og Ungdomskor]]s jentekor imponerte publikum og Bettan i konsert i storsalen på [[Harstad kulturhus]] 19. mars hvor hun først sang «There Must Be An Angel» deretter «Send In The Clowns» i duett med Bettan. Foto Helge M. Markussen.
Fil:Ivar Hjelvik, 13 år - ble henta til presseshow i Narvik sommeren 1993. Harstad Tidende 19.03.1993.jpg|13 år gamle [[Ivar Hjelvik]] ble henta til presseshow i [[Narvik]] sommeren 1993. Foto: Knut Godø.
</gallery>
Robert Carding kom tilbake og ga konsert under Trondenesdagene i Trondenes kirke sammen med sin datter Hanna (sang) og Ole Thomas Gjærum (trompet) 4. november [[2001]]. Den ble særs godt mottatt.<ref>«Glad orgelkonsert» i Harstad Tidende 7. november 2001.</ref>

== Ny organist ==
Det ble vår, sommer og seinhøstes før man så og hørte guttekoret i aksjon. Man aner at noe har skjedd, for under høymessa i Harstad kirke 14. november 1993 deltok guttekoret. 2. søndag i advent ser vi at guttekoret skulle delta i høymessa, samtidig forteller en notis at det skulle være takkoffer til '''Harstad Barne- og Ungdomskor'''. Notisen fortalte og at soloharpisten [[Sidsel Walstad]] skulle ha konsert sammen med Harstad Kammerkor og Harstad Jentekor. Men det skjedde mer. Biblioteket annonserte åpen søndag med flere attraktive aktiviteter på tapetet; blant annet at Harstad Kammerkor, guttekor og jentekor skulle framføre «Come all ye faithful» ledet av [[Michael Servant]].<ref>Annonse: «Åpen søndag» i Harstad Tidende 4. desember 1993.</ref> Hvem var så denne Michael Servant? Den første utlysningen av ledig organiststilling i Harstad kirke fikk tre søkere, som alle trakk seg. Neste annonse ga to søkere, der Michael Servant fra Huddersfield i Storbritannia var en.<ref>«Organist-søkere» i Harstad Tidende 11. mars 1993. </ref> Senere ser vi at han tiltrådte 18. juli,<ref>«Ny organist på plass» i Harstad Tidende 11. august 1993.</ref> og 8. september var både gutte- og jentekoret i gang med sin nye dirigent.<ref>Annonse: «Så er vi i gang igjen etter sommerferien» i Harstad Tidende 7. september 1993.</ref> Men så viser det seg at dette er siste gang vi ser guttekoret nevnt i media.

På familiegudstjenesten søndag 28. november sang Harstad Jentekor under ny-dirigenten mens Minores ble dirigert av [[Wenche Pedersen]].<ref>«Harstad kirke» i Harstad Tidende 27. november 1993.</ref> 3. søndag i advent var det igjen tid for «Gutten som englene sang om» med alle kirkas barnekor ledet av Michael Servant – og Wenche Pedersen. Til familiegudstjenestene på juleaften stilte de samme korene.
[[Fil:Minores, Jentekoret og Toneveld i Harstad Tidende 18.05.1994.jpg|miniatyr|Barnekoret Minores, Harstad Jentekor i Harstad Barne- og Ungdomskor og Sangkoret Toneveld sang gospel sammen med Jessy Dixon og Elsa Harris 12. mai i Harstad kirke. Foto: John Berthung.]]
Tilsynelatende null aktivitet fra barnekorene etter jul, ja de første tegn dukket ikke opp før 12. mai [[1994]]. Gospelsangeren Jessy Dixon gjestet Harstad med konsert sammen med jentekoret, Minores og [[Sangkoret Toneveld]]. Anmelderen ga fin karakter til Minores, men de øvrige kora «falt igjennom», dårlig forberedt som de var.<ref>«Med ekte svart gospel» i Harstad Tidende 18. mai 1994.</ref> Biblioteket annonserte med «Åpen søndag» 4. desember der jentekoret sang sammen med kammerkoret, som i sin tur ga dem god omtale.<ref>«Åpent bibliotek – den store familiesøndagen» i Harstad Tidende 5. desember 1994.</ref> 10. desember showet [[Wenche Myhre]] på kulturhusscenen med barnekorene; stor suksess – for artist og korene.<ref>«Topp Myhre-show» i Harstad Tidende 12. desember 1994.</ref> På juleaftens familiegudstjenester deltok både Harstad Jentekor og Minores. 

Sommeren [[1995]] deltok Harstad jentekor i Kvæfjord barnekors barnekortreff i [[Kvæfjord kirke]] med somaliske [[Safia Yusuf Abdi]] som lærte dem afrikansk dans og sang.<ref>«Barnekortreff i Kvæfjord» i Harstad Tidende 10. juni 1995.</ref> I festspillgudstjenesten deltok Minores, Harstad Jentekor og Harstad Kammerkor. Her var [[Hans Egede]] sentral ved at presten ikledte seg den gamle prestedrakten i svart med hvit krage. Minores dekket nattverdbordet.<ref>«Egede sentral i Festspelgudsteneste» i Harstad Tidende 27. juni 1995.</ref>

Harstad barne- og ungdomskor markerte 25-årsjubileum våren 1996. Harstad Jentekor og Minores fylte nesten hele lillesalen.<ref>«Barnekor jubilerte» i Harstad Tidende 10. mai 1996.</ref> I november 1996 ble det sist kjente hjemmebakstsalget gjennomført fra Rikard Kaarbøs plass, og 1. desember deltok jentekoret på åpent søndagsbibliotek. Til april [[1997]] hadde de øvd inn et program med melodier fra blant annet Sound of Music. Kulturhusets lille sal ble fylt og jentene framførte sanger fra en rekke syngespill som ble godt mottatt av publikum og Harstad Tidendes anmelder.<ref>«Minneverdig av Harstad jentekor» i Harstad Tidende 25. april 1997.</ref> Under gudstjenesten 29. juni 1997 tok menigheten avskjed med Michael Servant.<ref>«Harstad prestegjeld» i Harstad Tidende 28. juni 1997.</ref>

== Dirigent- og organistskifte ==
<gallery>
Fil:Ikke bare en julekonsert II i Harstad Tidende13.12.1997.jpg|«Ikke bare en julekonsert» II framførtes av Barnekoret Minores og Harstad Jentekor i Harstad Barne- og Ungdomskor i Harstad kulturhus` lille sal ledet av dirigent Kristina Movik som også hadde med seg pianisten Frank Bones.
Fil:Kristina Movik i Harstad Tidende 13.12.1997.jpg|Kristina Movik ledet Barnekoret Minores og Harstad Jentekor under konserten «Ikke bare en julekonsert».
</gallery>
Før jul 1997 deltok jentekoret sammen med Minores under sin nye dirigent [[Kristina Movik]] på arrangementet «Ikke bare en julekonsert» i kulturhusets lille sal. Da hadde jentekoret deltatt på [[Frelsesarmeen i Harstad| Frelsesarmeen]]s «Syng med oss» 30. november. Vi vet ikke hvem som dirigerte jentekoret etter at Servant forlot Harstad men i oktober [[1998]] finner vi at kona til organisten i Trondenes kirke, [[Anne Gunn Pettersen]] øvde inn sanger med jentekoret.<ref>«Kor og klarinettkvartett» i Harstad Tidende 3. oktober 1998.</ref>
[[Fil:Jentekoret øver med Anne Gunn Pettersen i Harstad Tidende 03.10.1998.jpg|miniatyr|Harstad Jentekor øver med organist Anne Gunn Pettersen. Foto: Ola Bruun.]]
Anne Gunn Pettersen, som i flere år hadde vært lærer på Trondenes folkehøgskole, ble ansatt som kantor i Harstad kirke fra 1. februar 1998. Hun forteller at det var givende å dirigere flinke jenter i konserter på sykehjem og under gudstjenester.<ref>«E-post fra A-G. Pettersen 22. mars 2025.</ref> Foran høsttakkefesten søndag 11. oktober i [[Senterkirka Kanebogen| Senterkirka]] fortalte organist Anne Gunn Pettersen at «Harstad Jentekor, Minores og [[Søndagsskolen (Kanebogen)| Søndagsskolen]] skulle bære fram frukt og grønnsaker for å takke for årets grøde».<ref>«Høsttakkefest i koret» i Harstad Tidende 9. oktober 1998.</ref> I uka etter deltok jentekoret sammen med Minores og Harstad Kammerkor i en konsert «med små perler fra eldre og nyere kirkesangskatt». De ble akkompagnert av elever fra Harstad Musikkskole på piano, fløyte, klarinett og fiolin. «Vakre klangkombinasjoner oppstår – spenstig rytmikk, høystemt lovsang og lyrisk ro», sa organisten.<ref>«Onsdagskonsert i Harstad kirke» i Harstad Tidende 10. oktober 1998.</ref> 
[[Fil:Jentekoret øver til konsert i Harstad Tidende 10.10.1998.jpg|miniatyr|Harstad Jentekor øver til konsert i Harstad kirke med verker fra barokken fram til dags dato. Foto: Ola Bruun.]]
I november holdt Harstad Barne- og Ungdomskor kurs i «Liturgisk drama» i samarbeid med [[Ung Kirkesang]] på [[Harstad ungdomsskole]] med om lag 40 dirigenter og korsangere fra Harstad, Narvik, [[Bardu kommune| Bardu]] og Bodø. De lærte seg å bruke kroppen som formidlingsredskap – i tillegg til stemmen med høgskolelærer [[Karin Bjerkestrand]] som instruktør.<ref>«Kirkedrama» i Harstad Tidende 6. november 1998.</ref> Videre deltok jentekoret i gudstjenestene før og i jula, samt ut over våren [[1999]]. I mai 1999 ble jubelen sluppet løs. 27. mai presentertes et fellesprogram med Harstad Jentekor og Minores varierende mellom enkle sanger og litt mer krevende musikk av Vivaldi og Mozart i kirka under tittelen «Kom. La oss juble for Herren», og de ble assistert av [[Harstad musikk- og kulturskole]], som også framførte egne verk.<ref>«Konsert og andakt med barn og unge» i Harstad Tidende 26. mai 1999.</ref> Denne konserten ble avsluttet med at en fullsatt kirke «gikk i syngende prosesjon anført av koret, inn i menighetssalen der applausen slapp løs til slutt».<ref>«Ung kirkekonsert» i Harstad Tidende 28. mai 1999.</ref> 

Høsten 1999 inntrådte imidlertid en krisesituasjon for Harstad Barne- og Ungdomskor. Styret i korene gikk ut i media hvor de etterlyste «dirigentvikar» fram til man fikk tilsatt ny organist.<ref>«PREKÆRT for barne- og ungdomskor» i Harstad Tidende 1. oktober 1999.</ref> Kantor Anne Gunn Pettersen hadde tatt avskjed med menigheten i Harstad kirke 20. juni.<ref>«Harstad menighet» i Harstad Tidende 18. juni 1999.</ref> (Hun fratrådte 1. august). Midt i oktober løste krisen seg ved at Eva Stokmo Hansen sa seg villig til å overta korene til ny kantor ble ansatt - over nyåret. Nå kunne man kanskje også få de nødvendige påfyll på slunkne kor.<ref>«Eva berger unge sangere» i Harstad Tidende 16. oktober 1999.</ref> Jentekoret og Minores deltok under innvielsen av [[Kanebogen kirke]], som nå ville erstatte «Senterkirken» som var blitt tatt i bruk etter av Fredly kapell brant ned.<ref>Annonse «Velkommen til vigslingen av Kanebogen kirke søndag 19. desember» i Harstad Tidende 15. desember 1999.</ref> 19. desember deltok Harstad Jentekor i julekonserten i fullsatt Sandtorg kirke sammen med Sandtorg kirkekor, [[Sandtorg kirkes barnekor]], [[Ungdomskoret SMOCK]] og Sørvik sangkor.<ref>«Stemningsfull julekonsert» i Harstad Tidende 22. desember 1999</ref> Juleaften sang de i Harstad kirke.

== Nytt dirigentskifte og kordesimering ==
I mars etterlyste styret i Harstad Barne- og Ungdomskor flere jenter til koret. De hadde kun ni jenter igjen etter at [[Wolfgang Schmitt]] tiltrådte som kantor i kirka. Etterlysningen ble gjentatt neste uke, idet kun ei jente hadde meldt seg da. Man fristet med pizzakveld - og kaffe til eventuelle foreldre som møtte. 
[[Fil:Nytt liv med pizza i Harstad Tidende 18.03.2000.jpg|miniatyr|20 pizzaelskende jenter ble overbeviste korister. Foto: Ola Bruun.]]
18. mars meldte Harstad Tidende at nå var de vokst til over tjue pizza-spisende jenter. Samtidig sa reportasjen at da sto musikal-musikk på øvelsesprogrammet – rytmisk og spenstig! 18. juni deltok jentekoret og Minores i familiegudstjeneste med sokneprest [[Torgeir Norwich]], og i slutten av august annonserte man igjen etter nye sangere til oppstarten 31. august.<ref>Annonse: «Harstad barne- og ungdomskor» i Harstad Tidende 29. august 2000. </ref>
 
I november meldte sangkoret Vaarbud at de hadde takket ja til et julekonsertsamarbeid med Harstad Barne- og Ungdomskor, som opprinnelig skulle hatt [[Tove Alice Rossow]] som solist.<ref>«Hektisk førjulstid for Vaarbud» i Harstad Tidende 10. november 2000.</ref> Imidlertid kom [[Hanne Krogh]] med sitt førjulsprogram til en nesten full Harstad kirke. Her fikk både jentekoret og Minores vist seg fram.<ref>«Takk til Hanne Krogh» i Harstad Tidende 6. desember 2000.</ref> 

Imidlertid viser det seg etter noen tid at Harstad jentekor ikke var liv laga. Neste gang vi finner at Harstad Barne- og Ungdomskor søkte flere sangere heter det i annonsen at «Er du 6 år eller mer, og liker sang og musikk? Da er dette noe for deg! Harstad Barne- og Ungdomskor (Minores) starter opp korøvelse tirsdag 23. november [[2004]] kl. 18.00 (og fremover hver tirsdag)».<ref>Annonse i Harstad Tidende 20. november 2004. </ref> 
Mer om dette i en egen artikkel om [[Minores]].

== Kilder ==
*Nasjonalbibliotekets digitaliserte aviser

[[Kategori: Harstad kommune]]
[[Kategori: Barne- og ungdomskor i Harstad]]
[[Kategori: Etableringer i 1970]]