Vis kilden til Ingebjørg Sivertsen (1890–1970)

<onlyinclude>'''[[Ingebjørg Sivertsen (1890–1970)|Ingebjørg Sivertsen]]''' født Romundstad, 10. januar [[1890]] [[Straumsnes]], [[Møre og Romsdal]], død 2. februar [[1970]] i [[Skogn]], [[Nord-Trøndelag]], var husmor og lærer. Under [[andre verdenskrig]] var hun, sammen med hele familie, med i motstandsarbeidet. Hun og mannen blei arrestert i januar 1945 og satt på [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] i daværende [[Skogn kommune]] i [[Nord-Trøndelag]] fram til freden. </onlyinclude>

== Familie ==
Gift med folkehøyskolerektor [[Martin Sivertsen (1874–1964)|Martin Sivertsen]]. De hadde fem barn; [[Arne Sivertsen (1916–2003)|Arne]], [[Magnhild Hille (1918–2014)|Magnhild]], [[Gunnfrid Sivertsen (1919–1993)|Gunnfrid]], [[Sigfast Sivertsen (1922–1981)|Sigfast]] og [[Vebjørg Bresson (1924–2008)|Vebjørg]].

== Organisasjonsmennesket ==
Fru Sivertsen, som hun blei kalt, var et organisasjonsmenneske som tro til der det trengtes. Hun og mannen var bl.a. engasjerte i avholdssaken. Hun var aktiv i Levanger Avholdslag og fylkeslaget i D.N.T. I 1940 stod [[Levanger Avholdslag]] som vertskap for årsmøtet til Inntrøndelag fylke av D.N.T. Skolebestyrer M. Sivertsen, som var formann i styret ønska de 30 utsendingene og andre interesserte velkommen. Beretninga viste at det var 16 lag og fire ungdomslag, samt at det var barnelag knytta til nær alle lag i fylket. Sivertsen fraba seg gjenvalg, så sokneprest C. Finsås i Skogn erstatta ham. Fru Ingebjørg Sivertsen blei styremedlem. I et særskilt opprop fra møtet het det blant annet: {{sitat|«Vi minner om dei særlege farer med all bruk av rusdrykk i den tid vi no lever. I den samanhengen vil vi be alle som får med slike saker å gjere om å akte nøye på at det ikkje kjem opp sal eller utskjenking av noko slags rusdrykk så sant det er råd for å hindre det»}}<ref>«Inntr. fylke av D.N.T.» Nordre Trondhjems Amtstidende, tirsdag 17. september 1940, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_19400917_93_108_1}}</ref>

== Motstandskvinne ==
Hun blei som 55-åring tatt som gissel for sønnen [[Sigfast Sivertsen (1922–1981)|Sigfast Sivertsen]] 4. januar 1945. Hun satt på Falstad fram til freden. Hennes mann, [[Martin Sivertsen (1874–1964)|Martin Sivertsen]] satt også på [[Falstad fangeleir|Falstad]] og hun fikk stadige muntlige hilsener fra ham, selv om det var egen kvinneavdeling som var adskilt fra mennene.

Hun skreiv et brev på dopapir om dagliglivet på kvinneavdelinga: {{sitat|Vi har det varmt og godt og nok arbeid, karding, stopping, strikking, delvis åt herskapet, delvis åt fangene … Ellers er det verst at vi ingenting veit heimefrå.}}<ref>Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020, s. 440. ISBN 9788203267512. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.</ref>Hun var også takknemlig for vitaminpillene som kom godt med; {{sitat|Vitamintablettane var svært velkomne, da eg nett no var veik etter ein hard omgang «reglar». Skal be om å få koma til dokter om det vert slik ein gong til.}}<ref>Sivertsen, Ingebjørg: ''Brev frå Falstad.'' I Vinje, Aasmund: ''Krigsår : minner fra Frol, Levanger, Skogn, Ytterøy og Åsen.'' Levanger historielag, 1987, s. 164–165. ISBN 8299157102. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024040906001}}.</ref>
== Ettermæle ==
<gallery>
Ingebjørg Sivertsen, født Romunstad 1890–1970 Falstadsentrerets kortserie 2025 1.png|Falstadsenterets postkortserie 2025, der ett av kortene er via motstandskvinnen Ingebjørg Sivertsen. Billedsida. {{Byline|Falstadsenteret (2025)}}
Ingebjørg Sivertsen, født Romunstad 1890–1970 Falstadsentrerets kortserie 2025 2.png|Falstadsenterets postkortserie 2025, der ett av kortene er via motstandskvinnen Ingebjørg Sivertsen. Tekstsida med QR-kode. {{Byline|Falstadsenteret (2025)}}
</gallery>
I 2025 laga [[Falstadsenteret]] en pop up-utstilling med en postkortserie i forbindelse med [[Trøndelag teater]]s oppsetning «Drontheim», som omhandler motstandssøstrene [[Thora Matheson Næs (1906–1991)|Thora]] og [[Johanna Matheson (1900–1944)|Johanna Matheson]]. Fokuset på postkortserien var spørsmålet ''– Hvorfor glemte De kvinnenes innsats?'' Spørsmålet er en referanse til et leserbrev fra ''"Flere kvinner"'' rettet til biskop [[Arne Fjellbu (1890–1962)|Arne Fjellbu]] i 1945, der de kritiserte ham for ikke å ha kvinnenes innsats med i sin fredspreken på en minnegudstjeneste i [[Nidarosdomen]].''' <ref>''Hr. fung. biskop Fjellbu.'' Leserinnlegg fra «Flere kvinner». Adresseavisen, tirsdag 18. september 1945, s. 4. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_adresseavisen_null_null_19450918_179_213_1}}.</ref> 
Sommeren 2025 stod pop up-utstillinga på Falstadsenteret.

Postkortserien inneholdt fortellinger om kvinner som satt på Falstad under [[andre verdenskrig]].

Ett av kortene er via Ingebjørg Sivertsen.

Billedside: Brev smugla ut.

Tekstside:
{{sitat|Ingebjørg Sivertsen var 55 år gammel da hun og ektemannen [[Martin Sivertsen (1874–1964)|Martin]] i januar 1945 ble tatt som gisler for sønnen [[Sigfast Sivertsen (1922–1981)|Sigfast]]. Foreldrene ble holdt fengslet på Falstad fram til frigjøringen. I et brev som ble skrevet på dopapir og smuglet ut av leiren forteller hun om dagliglivet på kvinneavdelingen. – Vi har det varmt og godt og nok arbeid, karding, stopping, strikking, delvis åt herskapet, delvis åt fangane. Det vert minst uteluft. No har vi vore ute berre 1 time kvar søndag, igår 1 1/2 time. Ellers er det verst at vi ingenting veit heimefrå.}}

Falstadsenteret skriver på kortene om de kvinnelige Falstadfangene:

{{sitat|215 kvinner satt fengslet i [[Falstad fangeleir]] på [[Ekne]] i perioden 1942 til 1945. Mange av dem var politiske fanger, arrestert for spionasje, sabotasje, smugling eller annet motstandsarbeid. Andre var arrestert for å a hatt ulovlig kontakt med krigsfanger, for å ha hjulpet desertører og engelske agenter, eller ytt annen hjelp til fiender av okkupasjonsmakta. Noen var tatt for å ha forsøkt å flykte eller ulovlig krysse grensen til Sverige. Flere var også arrestert som gisler for familiemedlemmer.}}
== Referanser ==
<references/>
== Kilder og litteratur ==
*Berre, Ivar: ''Rolleskifte på Falstad 1945''. Falstadfangenes forening, 2013. ISBN 9788230320730 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013082908059}}.
*''«Inntr. fylke av D.N.T.»'' Nordre Trondhjems Amtstidende, tirsdag 17. september 1940, s. 2. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_nordretrondhjemsamtstidende_null_null_19400917_93_108_1}}
*Jonassen, Mari: ''Norske kvinner i krig : 1939–1945.'' Aschehoug, 2020, s. 440. ISBN 9788203267512. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024082006080}}.
*Sivertsen, Ingebjørg: ''Brev frå Falstad.'' I Vinje, Aasmund: ''Krigsår : minner fra Frol, Levanger, Skogn, Ytterøy og Åsen.'' Levanger historielag, 1987, s. 164–165. ISBN 8299157102. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024040906001}}.
*Vinje, Aasmund: ''Krigsår : minner fra Frol, Levanger, Skogn, Ytterøy og Åsen.'' Levanger historielag, 1987. ISBN 8299157102. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2024040906001}}.
== Eksterne lenker ==
*[https://fanger.no/persons/15179 ''Ingebjørg Sivertsen. Portrettbilde, 1930-tallet.''] Åsen Museum og Historielag/Privat eie/Fotograf: Schrøder - ÅMH/015-0001. Besøkt 24.02.2025.
*[https://fanger.no/persons/15179 ''Ingebjørg og Martin Sivertsen, fotografert i juni 1945.''] Falstadsenteret/Fotograf ukjent/Original utlånt av Magnhild Hille. Besøkt 24.02.2025.
*[https://fanger.no/persons/15179 ''Ingebjørg og Martin Sivertsen og deres fem barn.''] Bildet er tatt i juni 1945, da familien igjen kunne samles etter 2. verdenskrig. Falstadsenteret/Fotograf ukjent/Original utlånt av Magnhild Hille – FSM.FOTO.0801147. Besøkt 24.02.2025.
*[https://fanger.no/persons/15179 ''Sivertsen på Norsk digitalt fangearkiv 1940–1945.''] Besøkt 21.02.2025. 
*{{hbr1-1|pc00000001792387|Ingebjørg Sivertsen}}.
{{Bm}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fødsler i 1890]]
[[Kategori:Dødsfall i 1970]]
[[Kategori:Husmødre]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Avholdsfolk]]
[[Kategori:Motstandsfolk]]
[[Kategori:Falstadfanger]]
[[Kategori:Skogn]]
[[Kategori:Levanger kommune]]
[[Kategori:Straumsnes]]
[[Kategori:Tingvoll kommune]]
{{KL}}
{{DEFAULTSORT:Sivertsen, Ingebjørg}}