Vis kilden til Isdrift i Høvik - Båtstø - Åros

'''[[Isdrift i Høvik - Båtstø - Åros]]'''. Langs [[Oslofjorden]] ble det fra 1850-tallet av en omfattende virksomhet med skjæring, lagring, salg og eksport av naturis. I [[Røyken kommune|Røyken]] var den tidligste og største aktiviteten knyttet til [[Nærsnes]] der is ble skåret på Bårsrudtjernet og senere på flere kunstige isdammer. 

På [[Morberg]] og [[Ramton (Asker gnr. 245/1)|Ramton]] ble det allerede på 1860-tallet bygget isdammer og startet salg og eksport av is. (se artikler om [[Isdriften på Nærsnes - en oversikt|Isdrift på Nærsnes]] og om [[Gården Ramton i Røyken|Ramton]])

Det var penger å tjene på isdriften og etter hvert ble det også anlagt isdammer lenger utover langs fjorden. 
Både på [[Høvik (Asker)|Høvik]], i [[Båtstø]], i [[Åros]] og på [[Beston]], på grensen til [[Hurum kommune|Hurum]], ble det anlagt isdammer og startet salg av naturis.


==Isdrift i Båtstø==
[[Fil:Isdammen_i_Båtsø_(Røyken)_(RHB-1356).JPG|miniatyr|480x480px|<small>''Isdammen i Båtstø lå mellom Sundbyveien og bebyggelsen i Båtstø. Dammen er nå tørrlagt, men vollen som dannet nordkanten av dammen er fremdeles godt synlig. Driften av dammen opphørte på begynnelsen av 1960-tallet. (Norgeskart.no)''</small>|alt=]]
[[Fil:Båtstø med isstabel (RHB-1347).jpg|miniatyr|480x480px|<small>''Bebyggelsen i Båtstø med bukta og Isstabelen ved Lasteberget. Isen ble skåret på dammen som lå mellom fylkesveien bebyggelsen ved sjøen. Det var kort vei å transportere isen fram til lagring i stabelen. På lasteberget til høyre for stabelen, kunne skuter legge til helt inn til fjellet og isen ble sendt ombord på en isrenne. Bilde sannsynligvis fra 1930-tallet..(Fotograf ukjent)''</small>|alt=]]
I Båtstø ble det anlagt en isdam mellom [[Sundbyveien (Asker)|Sundbyveien]] og tettbebyggelsen ved fjorden. Dammen er nå tørrlagt.  

Det var selskapet [[Båtstø Iskompani A/S]] som anla dammen. Det mangler presise opplysninger om når den ble anlagt.
Dammen lå nær sjøen og da isen var skåret var det kort transportavstand med hest og slede fra dammen og fram til Lasteberget, der det ble anlagt en større åpen isstabel. Her ble isen stablet og isolert i sagflis for lagring. Utover sommeren, med høyere priser ble isen tatt ut for salg. 

Ved [[Lasteberget]] kunne jakter og mindre lastebåter legge til helt inn mot land, og isen ble sendt i isrenner fra isstabelen direkte om bord. Is kunne også bli skåret og lastet rett om bord i båtene.

Det savnes opplysninger om kundene til Båtstø Iskompani A/S.
 
Siden båtene som hentet is la til rett ved land, var de avhengige av godt ankerfeste eller en solid moring. Et meget stort anker, som Båtstø Iskompani A/S hadde som moring for fortøyning av båtene som lastet is, ble i våren 1976 «gjenfunnet» av dykkere et stykke fra land. 

Det var isdrift i Båtstø fram til begynnelsen på 1960-tallet. 

Allerede mens det var isdrift, ble Lasteberget på om sommeren brukt som badeplass og sted for St. Hansfeiring. Båtstø Iskompani A/S søkte i 1960 om å få bebygge deler av Lasteberget. Dette ble imidlertid avslått av kommunen, og i 1965 vedtok Røyken formannskap å starte forhandlinger om å overta Lasteberget for å legge det ut som friområde.

Selskapet Båtstø Iskompani A/S ble avviklet i1968. Lasteberget ble friområde, og området der dammen lå ble kjøpt av Bjarne Høvik.
<gallery widths="400" heights="350">
Islasting fra Lasteberget (Båtstø) (RHB-0667).jpg|<small>''Islasting fra Lasteberget i Båtstø. Isen ble sendt i isrenne fra isstabelen og ut på den lille lastebrygga og om bord i jakta. 1950-1960. (Fotograf ukjent) ''.</small>
Flyfoto fra Båtstø (RHB-0663).jpg|<small>''Flyfoto av Båtstø 1948. Is ble fremdeles produsert fra isdammen til venstre. Fylkesveien ligger i samme trasse som i dag (2023) tvers over jordet bak isdammen. Kort avstand for isen over til Lasteberget som stikker ut i fjorden. Den nye moloen i Båtstø var ennå ikke bygget. Blåhellaveien ligger helt til venstre på bildet (Fotograf ukjent) ''.</small>
</gallery>


==Isdrift på Høvik==
[[Fil:Høvikdammene_(Røyken)_kart_(RHB-1355).JPG|miniatyr|480x480px|<small>''Isdammene som ble anlagt fra 1880-tallet, ligger der fremdeles. Fylkesveien mellom Nærsnes og Båtstø passerer rett forbi to av dammene. Isen fra dammen ble lagret og skipet ut fra Høvikvollen.(Kart fra Norgeskart.no)''</small>|alt=]]
På Høvik ble det anlagt til sammen sju isdammer.  

Tre dammer som tilhørte gården Øvre Høvik ble anlagt på vestsiden av Sundbyveien. Fylkesveien passerer tett inn langs den nordligste av disse dammene. På østsiden av Sundbyveien ligger de fire dammene som ble anlagt under gården Nedre Høvik. Sundbyveien passerer tett ved den sydligste av disse dammene, like ved der veien inn til Høvikvolden friområde tar av. 

Byggingen av Høvikdammene startet 1884. Det finnes ikke informasjon om hvilken dam som ble anlagt først.
 
Den første islasten fra Høvikdammene gikk i 1885, og is fra Høvik ble sendt så langt som til London. Vi vet at is også ble solgt lokalt til Oslo, og ved et tilfelle, da Grorud Ismagasin ikke kunne gjøre opp for en handel, ble en isvogn (for hest) tatt som betaling.

Isen fra Høvikdammene ble lagret og utskipet fra Høvikvollen.
Det var isstabler på nord-vest siden av bukta, og utenfor for det som var brukt som badeplass og samlingssted. Der ble isen lagret for salg og utskiping fram til sommeren da det var forventning om en høy pris. 

På Høvik erfarte de også at prisen på eksportert is til England kunne variere voldsomt, fra 26 kr til 60 øre pr. registertonn. Det gikk fra enorm fortjeneste til saftige tap. 

Ved århundreskiftet 1900 hadde familien Høvik kjøpt eiendommer på Arnestad og Håkavik mellom Slemmestad og Vollen der de også drev med isproduksjon.     
På Høvikdammene ble det skåret is fram til 1959.
Høvikvolden hadde vært i bruk som friområde, badeplass og samlingssted, da den i 1969 ble sikret som offentlig friområde. 
<gallery widths="400" heights="300">
Isskjæring_på_Høvikdammen_(RHB-0633).jpg|<small>''Isskjæring og opplessing på isslede på Høvikdammen i Båtstø. Isen ble transportert til lagring i isstabel ved Høvikvollen. 1935-1939. (Fotograf ukjent) ''.</small>
Stabling_av_is_fra_Høvikdammen_(RHB-0635).jpg|<small>''Stabling av isblokker fra Høvikdammen i isstabelen. Etterpå ble det isolert med sagflis. Tatt ut og solgt utover våren/sommeren.T.h. er Fredrik Høvik. Den andre ukjent. (Fotograf ukjent) ''.</small>
Isskjæring i Båtstø (RHB-0625).jpg|<small>''Fra Isskjæring på en av dammene ved Båtstø ca. 1960. Mannen med ryggen til skjærer isen i blokkersom blir lastet på slådden (den lange sleden bak hesten). Herfra ble blokkene kjørt ned til lasteplasser eller isstabler ved fjorden. Hest ble brukt helt fram til 1960-tallet.Mennene på bildet er Olaf Klemmetsrud, Martin Hov og Hans Haugan. (Fotograf ukjent) ''.</small>
Isskjæring_på_Vestdammen_(RHB-0636).jpg|<small>''Slutten av 1940-tallet Isskjæring på Vest-dammen på Høvikvollen i Båtstø. Elektrisk drevet issag. Aggregatet sto plassert i ishuset. Ved issaga er Christian Høvik, eier av Sole og eier av Vest-dammen. T.h. er Fredrik Høvik.(Fotograf ukjent) ''.</small>
Isstabel_på_Høvikvollen_(RHB-0592).jpg|<small>''Ved Høvikvollen var det lagerplass for is som ble skåret på Høvikdammene. Her var det kort vei fra dammene til isstabelen. Fra stabelen til høyre på bildet, kunne isen tas rett om bord i lastebåter. Et seilfartøy ligger for anker i bukta .(Fotograf ukjent) ''.</small>
Isskjæring_i_Båtstø-Høvik_(RHB-0626).jpg|<small>''Fra Isskjæring på en av dammene ved Båtstø eller Høvik-dammene ca. 1960. Isblokkene kunne være 60x60x60 cm og veie opp mot 200 kg. De måtte først opp på isen, deretter opp på sleden som fraktet dem til isstabelen eller lasteplassen. Mennene på bildet er Fredrik Høvik, Willy Edvardsen, Hans Haugan(Fotograf ukjent) ''.</small>
Isskjæring på Høvikdammen (RHB-0631).jpg|<small>''Islasting fra Hovikdammene. I isrenne ut til lastjakta.Personen til høyre er Tor Høvik. 1935-1939.(Fotograf ukjent) ''.</small>

</gallery>

==Isdrift Åros==
[[Fil:Isdammer_i_Åros_og_Beston_kart_(RHB-1357).JPG|miniatyr|480x480px|<small>''	
Isdammen på Åros, også kalt "Hotell-dammen" etter hotellet/pensjonatet som ble drevet der, ligger nesten slik det ble anlagt. På Beston var det tre isdammer. Det er få opplysninger om hvordan og hvor lenge isdriften var ved isdammene i Åros og Beston.(Kart fra Norgeskart.no)''</small>|alt=]]
I Åros etablerte Fredrik Flater, som eide gården Lille Åros, en isdam, «Stordammen», som også lokalt ble kalt «Hotelldammen». Dammen ble sannsynligvis etablert som isdam rundt 1900.   

Navnet «Hotelldammen» skyldes at det på gården Lille Åros allerede fra 1801 og fram til sist på 1950-tallet ble drevet gjestgiveri, hotell- og pensjonatdrift. 

Dammen var liten, og omfanget av isdriften ubetydelig. Det er ingen opplysninger om skjæring, lagring og utskiping eller salg/kunder. Det foreligger heller ikke opplysninger om hvor lenge det ble skåret is på Stordammen,

==Isdrift på Beston==
Det er få opplysninger om driften og salg av is fra Beston, men på gården, som ligger ved Hurums grense, ble det bygget tre dammer. Den største på 14 mål var Bestondammen i Måsadalen, nordvest for gården. I tillegg ble det anlagt to mindre dammer rett ved gården. 

I 1963 brast demningen i Bestondammen og gjorde stor skade på dyrket mark og på fylkesveien nedenfor. 
Ingen informasjon om hvor lenge det ble skåret is på Beston, eller hvor isen ble solgt.
==Redskaper og utstyr==


<gallery widths="400" heights="350">
Isbremser (RHB-0009).jpeg|<small>''Thor Kolsrud på Øvre Høvik gård med piggede jernplater. Disse ble plassert i bratte isrenner for å bremse farten på isblokkene som ble sendt ned isrenna. Brukt fra 1880-1950 (Foto Ole Sønju - Røyken Historielag) ''.</small>
Isvogn (RHB-0007).jpg|<small>''I byene var det ismagasiner som kjøpte opp is i store blokker fra is-produsentene. Blokkene ble skåret opp i mindre blokker som ble kjørt med hest og vogn til kunder med naturis-kjølte kjøleskap. Grorud Ismagasin i Oslo kjøpte sin is fra Øvre Høvik i Røyken. Denne salgsvognen havnet på Høvik fordi den ble tatt som betaling for is (Foto Ole Sønju - Røyken Historielag) ''.</small>
Issag_-_motorisert_(RHB-0008).jpg|<small>''På øvre Høvik, Båtstø, nyttet man motorisert sag de siste årene med isdrift. Sirkelsagen med bensinmotor var montert på en slede som ble trukket av hest (Foto Ole Sønju - Røyken Historielag) ''.</small>
Issag og ljå (RHB-0051).jpeg|<small>''Issag og en langskaftet ljå fra Øvre Høvik gård. Ljåen ble brukt til å slå vannliljer og siv nede ved bunnen av dammene om høsten. (Foto Ole Sønju - Røyken Historielag) ''.</small>
Issaks (RHB-0053).jpeg|<small>''Issaks brukt til å løfte isblokkene på plass i lasterommet på skipene (Foto Ole Sønju - Røyken Historielag) ''.</small>

</gallery>

==Kilder==

* Røyken Historielags årbøker

* Røyken Historielags bygdemagasin

* Akershus Amtstidene 1976

* Terje Martinsen «Røyken - bygda og menneskene» 2004

* Drammens Tidene og Buskeruds blad (diverse årganger)

* Fremtiden (diverse årganger)

* Visitoslofjorden.no

[[Kategori:Asker kommune]]
[[Kategori:Røyken]]
[[Kategori:Båtstø]]
[[Kategori:Åros]]
[[Kategori:Isdrift]]