Vis kilden til Kjærra Fossepark

{{thumb|Kjærra Fossepark1.jpg|[[Kjærrafossen]] sett ovenfra med anlegget til [[kjærrafisket]] på østre bredd i midten og fossens hovedløp til høyre.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2025}}
'''[[Kjærra Fossepark]]''' er et friluftsområde og parkområde [[Kjærrafossen]] i [[Lardal]] i [[Larvik kommune]] som er et kulturhistorisk formidlingstiltak som viser [[kjærrafisket]] for publikum. Parken er en lokalitet i Gea Norvegica Geopark.

== Kjærrafisket ==
{{thumb|Kjærrateina.jpg|Teina brukt ved kjærrafisket.|[[Kongsberg og Sandsvær historielag]]}}
{{Utdypende artikkel|Kjærrafisket|Kjærra (Larvik gnr. 83)}}
Kjærrafisket er en fangstanlegg for laks, første gang nevnt i 1388, men er sannsynlig svært eldre. De store verdiene og betydningen fisket i [[Kjærrafossen]] og dens umiddelbare nærhet har hatt gjennom århundrene skapte tidlig behov for en juridisk regulering som et eget eiendomsobjekt allerede fra 1600-tallet, og dette fisket fikk et eget [[matrikkelnummer]] da disse ble innført ved [[Matrikkelen 1886]].

Selve fangstanlegget med teina er i det østre løpet av Kjærrafossen, som har fått navn etter fisket. I det vestre fosseløpet og i strykene nedenfor fossen ble det bruk andre lokalt utviklede fangstmetoder, tilpasset topografien på stedet.

Fangstanlegget med teina består av store, laftede «furubrygger» eller kar som er fylt med stein for at de skal tåle presset fra vann og is. Bryggene er sammenkoblet med gangbruer, og fra disse senkes det grinder («kjærrastøler») med stående jernspiler som sperrer elveløpet under fisket. Mellom de to bryggene nærmest land ligger det ei teine, og når laksen er på vei oppover elva, ledes den inn i teina, som er konstruert slik at laksen ikke slipper ut igjen. 

Kjærrafisket var i drift til 1958, men ble så lagt ned og kom i forfall. I 1990 tok grunneierne initiativ til restaurering.

== Parken ==
{{thumb|Kjærra.jpg|[[Numedalslågen]] ved [[Kjærrafossen]], østre løp til venstre og vestre løp til høyre.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2025}}
{{thumb|Kjærra koie.jpg|Fløterkoie ved [[Kjærrafossen]], på holma som skiller østre og vestre fosseløp.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2025}}
=== Bakgrunn ===
Etter at fangsanlegget gikk ut av drift i 1957/1958, ble det stående og forfalle. I [[1990]] tok grunneierne initiativ til restaurering av selve anlegget.

Med økonomisk støtte fra flere hold og stor innsats fra andelshaverne kunne det nyrestaurerte Kjærra-anlegget åpnes i 1992 og kunne fisket tas opp igjen. Parken presenterer både kjærrafisket i teina i det østre fosseløpet og de andre lokale tradisjonelle fangstmetodene i det vestre løpet av fossen og den umiddelbare nærheten. 

Området har siden vært i utvikling med tilføring av nye elementer som har gjort området både til et friluftssted og en kunst- og kulturarena. Parken og installasjonene har universell utforming.

Lardal kommunens miljøpris 1995 ble delt ut til initiativrike folk i området, og det ble av Lardals innbyggere kåret til Lardals kulturminne i Kulturminneåret 1997, og stedet fikk Gjensidige NOR Sparebanks kulturpris 1998.

=== Tusenårssted ===
{{Utdypende artikkel|Tusenårssted}}
Kommunestyret i daværende [[Lardal kommune]] vedtok 16. februar 1999 følgende:
* Lågendalen friluftsmuseum er Lardal kommunens Tusenårssted. Navnet på tiltaket er Kjærra Fossepark.
* «Prosjekt Bro 2000» - Kjærra er (tidligere) Lardal kommunes Tusenårsprosjekt.

=== Stiftelsen Kjærra Fossepark ===
Ansvarlig for utviklingen av parken er en ideell stiftelse, stiftet av [[Lardal kommune]] og med virkeområde innenfor reguleringsplanen «Lågendalen friluftsmuseum» som ble vedtatt av Lardal kommunestyre 24. mai 1995.

Stiftelsen har et styre på syv medlemmer og to varamedlemmer oppnevnt av Larvik kommunestyre. Vestfold fylkeskommune har oppnevnt en observatør til styret. Styret oppnevnes for en periode på fire år og skal i følge stiftelsens vedtekter ta vare på naturen og kulturmiljøet knyttet til vassdraget; tilrettelegge for allmennhetens bruk ved å bidra til opparbeiding av nødvendig infrastruktur i området; utvikle samarbeidsavtaler og –fora med aktuelle lokale, regionale og nasjonale interessenter forenlig med stiftelsens formål; og delta aktivt i utvikling av metoder som sikrer at forskning, formidling og dokumentasjon kan foregå lokalt.

Styret planlegger dugnader, praktiske arbeidsoppgaver, prosjekter og arrangement i området. Stiftelsen står også for enkle vedlikeholdsoppgaver, hogst av busker og trær og annet forefallende arbeid.

=== Kjærra Laxefiske ===
{{thumb|Kjærra Fossepark 3.jpg|Anlegget sett fra toppen.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2025}}
Selve laksefisket er kjernen i virksomheten og gjennomføres av Kjærra Laxefiske som driver Kjærrateina. Anlegget og fiskeriet er et kulturhistorisk tiltak, da tillatelsen fra Direktoratet for naturforvaltning til å gjenoppta virksomheten forutsetter at dette ikke skal være næringsfiske.

[[Fylkesmannen i Vestfold]], fra 2019 [[Statsforvalteren i Vestfold og Telemark]] regulerer fisket, og tillater fiske tre døgn pr uke i juli og august. Fisket er også kvoteregulert da det ikke er lov til å fiske mer enn 500 kg laks hver sesong.

Teina åpnes torsdager kl 18:00, og da er det ofte svært mange mennesker til stedet. Fangsten selges til høystbydende til inntekt for vedlikehold av anlegget. Det fanges også laks til et stamlaksehus i kommunen, for å sikre en levedyktig laksestamme i framtiden.

Kjærra Laxefiske fikk tildelt [[Olavsrosa]] i 1999.

=== Andre historiske fangstmetoder i området ===
De historiske fangsmedttodene som ble brukt i området er nøye tilpasset og utviklet i forhold til naturforholdene i elva på stedet hvvor de ble brukt. Ordet «gip» uttales 'jipp'.

==== Grini-gipen ====
Gjennom Hoggtveita rett nedenfor Kjærra er elva bare noen få meter bred, og inntil bergveggen på østsiden står Grini-gipen. Den har navn etter [[Grini (Larvik gnr. 81)|Grini gård]] som eide den og var en av de store «laksegårdene» i Lardal.

Grini-gipen er flere hundre år gammel fangstform, og er en firkantet kasse som består av stålspiler, opprinnelig av tre. Denne blir senket ned i fossen like ved ei uvanlig kraftig bakevje. Foran på kassen er det en traktformet åpning (kalt «kalven») som laksen når strømvirvelen i bakevja som plutselig fører den framover, mister fisken kontrollen og slynges inn i gipen hvor den ikke kommer ut igjen.

Den strie strømmen gjør at laksen raskt bli ødelagt. Brukerne av Grini-gipen har derfor kontinuerlig vakthold fra en platting i bergskrenten ovenfor, hvor de har godt overblikk ned i dette innstengingsredskapet. Når det er fisk i gipen, klatrer man ned og tar opp fisken før den påføres skade. Den kunne ta mer enn 100 laks pr. dag.

====Mælkastet ====
Mælkastet er et helt spesiell fangstmåte for laks i Numedagslågen, og ble utøvet i Hoggtveitfossen like nedenfor Kjærrafossen. Her er elva smal og vannforholdene er slik at det er mulig å kaste mælen ut og ned i fossen og fange laks på vei opp fossen.

En ''mæl'' er en form for håv som er montert ytterst på en fem meter lang stang. Ordet mæl antas å ha samme opphav som begrepet «merd» som benyttes i oppdrettsnæringen.

==== Rauberg-gipen ====
Rauberget er et berg midt ute i Kjærrafossens vestre løp. Bruken av denne gipen forutsetter lav vannføring i elva, da laksen ikke klarer å forsere fossens vestre løp ved stor vannføring.

Rauberg-gipen er en V-formet, krybbeliknende fangstinnretning laget av treverk. To giper blir hengt ut nederst i fossen, og fanger opp enkelte laks som har mislykkede hopp og blir slått tilbake av vannmassene. Herfra blir den hentet opp av fiskeren ved hjelp av en [[Fiskeklepp|klepp]].
<gallery widths="250" heights="250""> 
Fil:Grini-gipen.jpg|Grini-gipen.{{byline|[[Åsmund Eknæs]]/[[Norsk Skogmuseum]]|1973}}
Fil:Rauberg-gipen.jpg|Rauberg-gipen.{{byline|[[Kongsberg og Sandsvær historielag]]}}
Fil:Kjærra Fossepark2.jpg|Kjærra-anlegget ved toppen av [[Kjærrafossen]].{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2025}}
</gallery>

=== Installasjoner ===
{{thumb|Kjærrabrua2.jpg|Kjærrabrua i sitt miljø, brua åpnet 5. juli 2001 og var kommunens tusenårsprosjekt.|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2025}}
Allerede i 1995 åpnet Kjærra Amfi, en scene hvor det blant annet har vært enkelte arrangementer under Vestfold-festspillene. Det har også vært konsrter med innenlandske og utenlandske artister.

[[Kjærrabrua]] er en gangbru som åpnet i 2001 og binder de to elvebreddene sammen.

I 2002 åpnet Kjærra kunstgalleri og året etter Stolpehuset, et overbygget, åpent hus med plass til rundt 150 personer som kan leies til arrangement som bursdagsfester, bryllup, møtevirksomhet, konserter og lignende

16. juni 2016 åpnet Tidslinjen som viser Jordas utvikling gjennom 4,6 milliarder år, og dette er et samarbeidsprosjekt mellom Geoparken og stiftelsen. 

Anagamaovnen ble ferdigstilt høsten 2017 og er en keramisk ovn, formet som en skulptur. Navnet er japansk for huleovn og den har plass til å brenne  rundt 500 figurer, avhengig av størrelsen. Brenningen tar inntil en uke og det tas sikte på å avholde 2-4 brenninger årlig.

== Kilder og litteratur ==
* [https://www.kjærra.no/ Kjærra Fossepark nettsider]
* [https://static1.squarespace.com/static/58d39efc6a49630cabc0d496/t/66269534e48bea476e6f6f05/1713804597748/Virksomhetsplan+Kj%C3%A6rra+Fossepark+2024-2027.pdf Stiftelsens virksomhetsplan 2024–2027]
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Kj%C3%A6rrafossen|Kjærrafossen}}
* [https://kulturarv.no/kulturminne/kjaerra-laxefiske/ Kjærra Laxefiske] hos [[Olavsrosa]]

{{Artikkelkoord|59.346429|N|9.914947|Ø}}
[[Kategori:Laksefiske]]
[[Kategori:Geologi]]
[[Kategori:Friluftsområder]]
[[Kategori:Tusenårssteder]]
[[Kategori:Olavsrosa]]
[[Kategori:Immateriell kulturarv]]
[[Kategori:Kjærrafisket]]
[[Kategori:Tekniske og industrielle kulturminner]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Lardal]]
[[Kategori:Numedalslågen]]
[[Kategori:Etableringer i 1992]]
{{bm}}