Vis kilden til Kjeldearkiv:Anne-Lis Øvrebottens minne om tsunami 2004

== Inntrykk fra tsunamien i 2004 ==
{{Infoboks kjelde|tittel=Anne-Lis Øvrebottens minne om tsunami 2004|type=Minnefortelling|forfatter=Anne-Lis Øvrebotten|beskrivelse=Artikkelen er en del av minneinnsamlingen i forbindelse med 20 års minnemarkering for [[Tsunami 2004|Tsunami 2004]] på nettstedet [[Diaspora Tamil Archives|DiasporA Tamil Archives]]. Minnesamlingen er også en del av satsingsområde [[Tamilsk historie og kultur|Tamilsk historie og kultur]] på Lokalhistoriewiki.}}
Julen er en viktig høytid for oss nordmenn. Jeg gleder meg alltid til å samle familien, spise gode måltider sammen og ha det kjekt. Slik var det selvfølgelig også i 2004. Julaften var hyggelig med barn og barnebarn, det samme med 1. dag. Nå gledet vi oss til nok en festdag, den ble helt annerledes enn vi kunne tenke oss.

Ordet tsunami var nokså ukjent for oss. De første nyhetene om et jordskjelv i Indiahavet nådde oss allerede ved frokostbordet. Etter som dagen skred frem, begynte vi for alvor å forstå hvilken ufattelig tragedie som hadde rammet disse områdene. Fjernsynet begynte å sende reportasjer som var hjerteskjærende å se på. For oss frivillige i SOS-barnebyer, en organisasjon som hadde mange prosjekter i området, var dette sterk kost. Og for oss lærere med tamilske og indiske barn i klassene, begynte frykten for at noen vi kjente skulle være rammet. Folk benytter jo ofte feriene til å besøke hjemlandet sitt, og nordmenn uten tilknytning til området, reiste også på juleferie til varmere strøk.

227 898 døde, et ufattelig antall. En av dem var du, min gode kollega og venn [[Philominamma George]]. Det var et sjokk som satte seg som en klump i magen. Koselige, kunnskapsrike Philominamma som alltid var opptatt av elevenes ve og vel, hun som hadde strevet så for å lage lærebøker for tamilske barn i Norge. Nå var hun revet vekk av en tsunami. Hun var alltid opptatt av at tamilske barn i Norge måtte bli trygge i sitt eget morsmål, både skriftlig og muntlig. De måtte også lære om den tamilske kulturen, noe som lå henne sterkt på hjertet.  Arbeidet med lærebøkene krevde mye av ekteparet George, spesielt at tegningene skulle speile tamilsk kultur var en utfordring. Datamaskin med tamilske tegn var heller ikke noe du kunne kjøpe i nærmeste elektronikk butikk.

Hun hadde reist tilbake til hjemlandet våren 2004 for å fortsette lærergjerningen sin sammen med sin mann. For disse to var det viktig at barn fikk en utdanning, men tiden der ble dessverre altfor kort.

Juletreet stod der og skinte, nissene var på plass som før, men gleden i denne julen 2004 var vekke.

Anne-Lis Øvrebotten, 77 år gammel pensjonert lærer og veileder i norsk som andrespråk i Bergen kommune.

==Kilde==
*"[https://diasporatamil.no/2024/12/07/anne-lis-ovrebottens-memory-of-tsunami-2004/ Anne-Lis Øvrebottens minne fra tsunami 2004]" ble lagt ut på norsk og engelsk på nettstedet DiasporA Tamil Archives 07. desember 2024. Besøkt 07. desember 2024.
{{DTA}}
[[Kategori:DTAs minnesamling for tsunamien 2004]]
[[Kategori:Tamilsk historie og kultur]]