Vis kilden til Krokkleiva

{{thumb|Krokkleiva. Vegen til Kongens Utsikt. - no-nb digifoto 20160511 00227 NB NKF P 04 01 007.jpg|Fra Krokkleiva|Ukjent/[[Nasjonalbiblioteket]]|1961}}
:'''''Krokkleiva''' kan også henvise til [[Krokkleiva (Oslo)|en vei på Nordstrand i Oslo]]''
<onlyinclude>'''[[Krokkleiva]]''' er en bratt kleiv i [[Bergenske Kongeveg (Hole)|den gamle Ringeriksveien]] over [[Krokskogen]] mellom [[Øvre Jonsrud (Bærum gnr 102)|Jonsrud]] i [[Lommedalen]] i [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Sundvollen (Hole)|Sundvollen]] ved [[Tyrifjorden]] i [[Hole kommune|Hole]]. Navnet kommer fra Kroksundet mellom [[Steinsfjorden]] og selve [[Tyrifjorden]]. </onlyinclude>Første leddet, «krok» kommer av «krumning».

I 1791 besluttet [[Peder Anker]] at det skulle bygges vei fra Øvre Jonsrud til Sundvollen. Veien ble bygget for å frakte trekull og skogsvirke til [[Bærums Verk]], og var fra 1826 fram til [[Europavei 16|den nye Ringeriksveien]] i dagens trase over [[Sollihøgda]] åpnet i 1860 hovedveien mellom [[Christiania]] og [[Bergen]]. Den gamle Ringeriksveien over Krokskogen var [[kongevei]]. <onlyinclude>Tømmer fra hogst i skogen ble også fraktet ned kleiva til Sundvollen for fløtning, og veien ble også benyttet til og fra [[setring]].

Krokkleiva går gjennom et trangt, bratt skar opp fra Sundvollen til utfartsstedet [[Kleivstua]] (392 moh.), nær [[Kongens utsikt]]. Fra toppen praktfullt rundskue over [[Ringerike]] og [[Hole kommune|Hole]].

Kleiva har en stigning på 278  meter og er 1,5  km  lang, noe som gjør at stigningen er på  mellom 1 : 3 og 1 : 4. Strekningen er i dag fredet. Midt i kleiva ligger «Vanninga», en bekk som går åpent, og som aldri er tørr og aldri fryser. Her ble det laget i stand som drikkeplass for både mennesker og dyr. </onlyinclude>

Kroksund bro ved Sundvollen, er en gråsteinskonstruksjon som inngikk i kongeveien.

== Turistvei ==
Utsikten fra Krokkleiva har inspirert flere kunstnere, særlig i [[nasjonalromantikken]] på [[1800-tallet]]. Blant andre har kunstmalere som [[J.C. Dahl]], [[Johan Fredrik Eckersberg|J.F. Eckersberg]], [[Johannes Flintoe]] og [[Thomas Fearnley (1802–1842)|Thomas Fearnley]] malt utsikten. Også diktere har blitt inspirert her, og det eldste diktet fra området vi kjenner til er av [[Henrik Anker Bjerregaard]] ([[1792]]&ndash;[[1842]]), og er fra 1821 og heter «Krogkleven». Og den danske ditkeren Adam Oehlenschläger (1779-1850) skrev to dikt herfra etter at han besøkte Norge sommeren 1833. Også [[Henrik Wergeland]] skrev i 1841 «Dalvise» som har tilknytning til Krokkleiva og Ringerike. Kunstnernes oppmerksomhet rundt området gjorde at turismen utover på 1800-tallet ble fremmet og ble en kjent turistattraksjon både i Norge og i  utlandet.

<onlyinclude>Opp kleiva gikk det fra 1948 en stolheis og fra 1958 en tønneheis. Denne virksomheten ble innstilt i 1977.</onlyinclude> 

== Kilder ==
* [https://snl.no/Krokkleiva Krokkleiva] i [[Store norske leksikon]]
* [http://www.hole-historielag.no/kalendre/holekalender_2012.pdf I Krokkleiva], [[Hole historielag]], 2012


[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Turisme]]
[[Kategori:Hole kommune]]
[[Kategori:Kulturminner fra 1800-tallet]]
[[Kategori:Krokskogen]]
{{bm}}