Vis kilden til Kvensk innvandring til Vest-Finnmark

<onlyinclude>'''[[Kvensk innvandring til Vest-Finnmark|Den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark]]''' startet på 1700-tallet. De første kvenene bosatte seg i Alta, Kautokeino og Porsagner. Innvandringen fortsatte utover på 1800-tallet, da mange kvener fant arbeid ved Kåfjord kobberverk. Da verket ble nedlagt i 1878, avtok den kvenske innvandringen til Vest-Finnmark.</onlyinclude> 

Kvener har man fra gammelt av kalt de innvandrere som kom fra [[Finland]] og de nordligste delene av [[Sverige]], hovedsakelig de som kom fra Tornedalen og Bottenvika. Kvenene fremstår i dag som en egen etnisk gruppe, og har også status som [[Urfolk og nasjonale minoriteter|nasjonal minoritet]] i Norge.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 3. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> 

De første fortellingene om kvenene i Norge er fra middelalderen (jf. [[Ottar fra Hålogaland]]). Kvenene bodde hovedsakelig i kystsognene i Bottenvika, Torneå, Piteå og Luleå. De drev handel og krevde skatt av samene i Torne lappmark, men reiste også for å drive handel med sjøsamene ved norskekysten fra Ofoten til Varanger. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 5. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> Mens kvenenes handelsforbindelser med [[Samer|samene]] går langt tilbake i tid, er deres bosettelse i Nord-Norge av nyere dato. På 1700-tallet gikk størstedelen av migrasjonen fra Tornedalen til Nord-Troms (Lyngen-Skjærvøy) og til Alta. Helt til midten av 1800-tallet var det Nord-Troms og Alta-området som var kvenenes viktigste innvandringsstrøk i Norge.  

Tidlig fattet de dansk-norske myndighetene interesse for de finske immigrantene. De fikk offentlig tillatelse til å slå seg ned ved Alta-elven, hvor de begynte å dyrke korn, og hvor de viste nordmennene hvordan en lakseelv rettelig skulle stenges. Men finnenes tilstedeværelse i Alta var ikke konfliktløs. De ble blant annet beskyldt for å beskatte skogen for sterkt.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}. s. 147.</ref>  

= Innvandring før 1800-tallet =
Innvandringen av kvener til det nordlige Norge begynte først etter 1700. Før den tid finner man enkelte kvener anført på offentlige lister. I [[Finnmark fylke|Finnmark]] er kvener første gang nevnt i skattemanntallet for 1697 i Eggeskall ([[Bossekop]]) i [[Alta]], hvor det bodde en kven. I 1709 nevnes en kven i [[Talvik]] og en i Eggeskall (Bossekop), den siste som «springmand». De første kvener og finner som står i rettighetsmanntallet kaltes for «Springmænd». Det ble de kalt fordi de slapp å betale skatt det første året de bodde i [[Danmark-Norge]]: «Skatten springer dem forbi».<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 12. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> 

I [[Alta]] mellom 1730 og 1736 økte antallet kvener fra 7 til 11, samt 2 springmænd. Mange kvener ble ikke registrert som kven i skattemanntallet, men ofte oppført som sjølapper. Det er også vanskelig å si akkurat hvor disse kvenene bodde, ettersom det ofte ble nedskrevet ufullkommen informasjon om deres boplasser og nasjonalitet. 

Et sagn fra [[Kautokeino]] forteller at den første fastboende der, foruten presten, var en kvengutt med navn Mikko fra Kemikylä i Finland, som hadde flyktet dit fra russerne. Senere giftet han seg med en kvenpike fra Viborg, som litt før var flyktet dit fra russerne og jobbet for presten. De ble da den første bondefamilien i Kautokeino.  I Kautokeino prestegjeld er den eldste dokumenterte kvenske bosettelsen ved [[Máze]] i ca. 1676. Her skal det først ha bodd en svensk bonde<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s.18. Tromsø. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.</ref>. I 1758 var det flyttet tre kvenske familier til Kautokeino.

Til [[Børselv]] ved [[Porsanger kommune|Porsangerfjorden]] flyttet kvenene i ca. 1750. De første kvenene som bosatte seg der skal ha vandret fra [[Karasjok]] i [[Øst-Finnmark|Øst-Finnmark.]]<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 19. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

<onlyinclude>Innvandring av [[kvener]] til Vest-Finnmark fortsatte i det 18. århundrets siste halvdel. I 1796 var det ankommet 14 kvenske bondefamilier til Alta. Fiskeriet gjorde at de fikk arbeid og var i stand til å forsørge familiene. I mai 1779 ble fem kvenske familier pålagt å flytte fra [[Alta]]. En av de fem hadde hustru og barn i [[Lyngen kommune|Lyngen]], og var innvandret over [[Skibotn]]. Syv andre kvener, hvorav 3 med familie, lovet å reise tilbake til [[Sverige]] til høsten. Det kan ikke ses om disse 12 kvenfamiliene hørte til de 14 familiene som blir nevnt i 1796.</onlyinclude><ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 18. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref>

= Innvandring på 1800-tallet =
<onlyinclude>{{thumb|Kåfjord kirke, Finnmark - Riksantikvaren-T445 01 0104.jpg|Kåfjord kirke.}}</onlyinclude>
[[Kobberverket i Kåfjord]] var [[Nordkalotten|Nordkalottens]] første storindustri. Et helt [[gruvesamfunn]] vokste frem mellom 1826 og 1909. Lokal arbeidskraft var mangelvare i starten, og kobberverket ga arbeid til mange innvandrere, hovedsakelig fra [[Finland|Nord-Finland]] og Nord-Sverige.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 1. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>

===Tidsrommet 1800-1845===
I 1801 var det etter folketellingene i [[Alta]] en befolkning på 108 familier. Av disse var 53 kvenfamilier med til sammen 292 individer. 10 av dem var bosatt på Elvebakken og 39 i Alta sentrum. I [[Talvik|Talvik,]] med en befolkning på 251 familier, var det 11 kvenfamilier med til sammen 56 individer, derav i [[Langfjorden (Alta)|Langfjord]] 6 familier. I dette tidsrommet er det ikke dokumentert kvensk innvandring i større grad i Vest- Finnmark. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 32. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> I [[Talvik|Alta-Talvik]] raste i 1802-1804 en farlig epidemi, som gjorde at 391 personer døde. Dette gjorde at antall kvener også minket.

I 1825 var det i [[Alta]] en befolkning på 145 familier på til sammen 684 individer. 77 av disse var kvenfamilier. I Talvik var det 279 familier, hvorav åtte var kvenfamilier. I Alta-Talvik var det til sammen 408 kvener. <ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 32. Tromsø. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.</ref>

I 1826 ble [[Kåfjord kobberverk]] anlagt. Dette førte til en innvandringsbølge og stor innflytting av kobberverksarbeidere, dels ugifte, dels med familie. Mange av disse kom fra [[Østerdalen]], [[Gudbrandsdalen]] og [[Trondheims stiftamt|Trondheims stift,]] men særlig mange kom fra [[Sverige]] og [[Finland]].<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 32. Tromsø. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.
</ref> Kvenene ved [[Kåfjord kommune|Kåfjord]] kobberverk ble ansett som gode arbeidere, men de manglet erfaring fra bergverksdrift. Derfor var det gjennom hele driftsperioden behov for bergkyndig arbeidskraft fra gruvebygdene i Sør-Norge. For å unngå konflikter mellom nordmenn og kvener, ble det i 1835 bygd tømmerhus for kvener på Kreta. Navnet Kreta kommer av det finske navnet Kretanpää, som betyr Grete-neset. I 1840 bodde det 400 mennesker på Kreta, alle kvenske arbeidere og deres familier.<ref>Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. s. 5. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.</ref>
[[Fil:Finnmark. (Talvik) Langfjordbotn - no-nb digifoto 20150225 00129 NB MIT FNR 10839.jpg|miniatyr|Talvik.]]

===Tidsrommet 1846-1910===
Den kvenske innvandring til Finnmark før 1850 foregikk hovedsakelig i [[Vest-Finnmark]], hvor de i stor grad fant arbeid ved [[Kåfjord kommune|Kåfjord]] kobberverk. Etter 1850 endret innvandringen mål, og de fleste flyttet til [[Øst-Finnmark]]. 

Innvandringen til Vest-Finnmark foregikk over [[Kautokeino]]-[[Alta]]. I [[Øst-Finnmark]] over [[Enare]]-[[Sør-Varanger]]. Innvandringen til Alta var sporadisk.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 52. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> 

Ved Kåfjord kobberverk var det i 1850 bosatt 419 kvener, men antallet ble redusert etterhvert, og i 1865 var det bare 311. Kobberverket hadde trukket mange innvandrere til seg, men i 1840- og 1850-åra sviktet driften, og da drog mange videre til nye områder, som for eksempel Varanger. Etter at Kåfjord kobberverk ble besluttet nedlagt, var det grunn til å anta at innvandringen ville opphøre.<ref>''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. s.149.  Gyldendal. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.</ref> 

Om kvenene i [[Kistrand kommune|Kistrand]] i 1870 blir det skrevet at de er blandet med [[samer]]. Flere kvenske giftet seg med samer, noe som førte til at mennene begynte å bruke den samiske klesdrakten, mens kvinnenes drakter lignet mer på den nord-finske.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].</ref> 

Kvenene i Alta brukte den norske klesdrakt og hadde lagt bort den kvenske. 

Om tallene i statistikken for innvandringen i Vest-Finnmark bemerkes det at: Ved bestemmelse av en persons nasjonalitet er det tatt hensyn til språk, for eksempel om en person kun snakker kvensk, blir personen oppført som kven. Dette selv om fars nasjonalitet skulle være nordmann eller same. Dette er det mange tilfeller av. Blandingen var ofte så stor og innviklet, at det var vanskelig å avgjøre hvilken nasjonalitet et individ tilhørte.<ref>Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. s. 53. Tromsø. 1921. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017070407066}}.</ref> 

Bortsett fra dette har man nesten ingen opptegnelser om kvensk bosetting i Vest-Finnmark. Kvener kan ha vært i tjeneste eller ha bosatt seg på forskjellige steder, men dette er ikke dokumentert.

= Kilder og litteratur =
* Abrahamsen, Aase Kristin H.: ''Nordkalottens første storindustri''. Utg. I samarbeid med Alta kommune. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082408088}}.
* ''Bidrag til Kundskab om Qvænerne i Kongeriget Norge''. Utg. Trykt hos W.C. Fabritius. 1848. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
* ''Kvenene''. Utg. Tromsø museum - Universitetsmuseet. 2008. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
* Qvigstad, Just: ''kvænske indvandring til Nord-Norge''. Tromsø. 1921. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]]
* Qvigstad, Just: ''Historisk Oversigt over Oplysningsarbeidet blandt Finnerne i Finmarken''. Utg. Tromsøpostens bogtrykkeri. 1907. Digital versjon på [[Nettbiblioteket]].
* ''Trekk fra Nord-Norges historie''. Utg. Gyldendal. 1976. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008110503001}}.
= Referanser =
<references />
[[Kategori:Kvensk historie og kultur]]
[[Kategori:Finnmark fylke]]
{{bm}}
{{F1}}