Vis kilden til Landskomitéen for lokalhistorisk forskning av 1913

Den økende interessen for lokalhistorisk forskning gjorde at [[Den norske historiske forening]] 27. mars 1913 opprettet '''[[Landskomitéen for lokalhistorisk forskning av 1913]]'''. Navnet satte komiteen i sammenheng med den som hadde blitt opprettet i [[Komitéen for lokalhistorisk forskning (1906)|1906]]. Medlemmene var [[Oscar Albert Johnsen]], [[Lorens Berg]], [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]], [[Tord Pedersen]], [[Tore Aaen]], [[Tallak Lindstøl]] og etter hvert [[Edvard Bull d.e.|Edvard Bull]].

== Landskomitéen for lokalhistorisk forskning ==
I 1914 fikk Landskomitéen utgitt Arbeidsveiledning i lokalhistoriske Undersøkelser for Begyndere ved Lorens Berg. De jobbet også for å opprette et sentralarkiv for lokalhistorisk materiale.
Den nådde hovedsakelig ut til Østlandsområdet<ref>Reinton, 1970, s. 50</ref>, men gjorde en del som skulle få ringvirkninger for hele landet. På denne tiden var det lokalhistoriske miljøet i det sørlige Norge i stor grad delt mellom det på Østlandet med base i Kristiania og det på Vestlandet med [[Vestlandske Historielags Fællesforening]] i Bergen som omdreiningspunkt<ref>Bjørkvik, 1970, s. 148</ref>. De to miljøene var veldig forskjellige både når det gjaldt formål og organisasjon. Landskomitéen i Kristiania var først og fremst styrt av akademisk utdannede historikere med bånd til internasjonale forskningsmiljøer som ønsket å bruke lokalhistorien for å utfylle og berike rikshistorien. [[Vestlandske Historielags Fællesforening|Fællesforeningen]] var derimot en forening satt sammen av løst tilknyttede lokale historielag fra hele landsdelen og jobbet først og fremst for å forbedre forholdene lokalhistorikerne på bygdene jobbet under. Arbeidet til Landskomitéen og Fællesforeningen overlappet en del og selv om de hadde noe kontakt, ble [[Kirkedepartementet]] etter hvert bekymret for splittelsen og konkurransen om midler mellom de to gruppene. Derfor la de press på Landskomitéen om å samarbeide mer med Fællesforeningen<ref>Bjørkvik, 1970, s. 148</ref>. I 1919 sendte Landskomitéen ut en invitasjon til Fællesforeningen og flere andre historiske lag om å komme sammen og drøfte en felles organisasjon som virkelig kunne dekke hele landet. 

== Landslaget for bygde- og byhistorie ==
Drøftingen var planlagt å skje på to folkeminnekurs Landskomitéen og [[Norsk folkeminnesamling]] hadde planlagt på Hamar og Kristiansand. Invitasjonen ble sendt ut bare fem uker før det første kurset og hadde en tone som mange reagerte på som svært nedlatende og den møtte sterk kritikk fra de andre miljøene som igjen følte seg sett ned på av akademikerne i Kristiania. [[Rikard Berge]] var knyttet til Fællesforeningen og foreslo å i stedet holde et landsmøte for lokalhistorikere på Lillehammer og danne en ny fellesforening for hele landet, basert på organisasjonsstrukturen til Vestlandske Historielags Fællesforening<ref>Reinton, 1970, s. 149</ref>. Rikard Berge la sterkt press på lederen av Fællesforeningen, statsarkivar [[Just Bing]], om å boikotte møtet på Hamar til fordel for det han skulle holde på Lillehammer. Bing sto mot presset og møtte Landskomitéen til drøftinger. Ifølge Just Bing selv var diskusjonene på Hamar veldig konstruktive og mange hindringer for en landsdekkende organisasjon ble ryddet av veien<ref>Bjørkvik, 1970, s. 150</ref>. Etter møtet ble Just Bing og Oskar Albert Johnsen enige om å sette tid og sted for stiftelsesmøtet for denne landssammenslutningen. For å imøtekomme presset fra Berge var det dog et krav fra Bing om at Rikard Berge måtte få delta på stiftelsesmøtet «Har jeg tat fanden paa nakken, faar jeg se til at bære ham frem saa langt»<ref>Bing sitert i Bjørkvik, 1970, s. 150</ref>. Rikard Berge og hans allierte endte likevel opp med å spille seg selv ut på sidelinjen da de stilte et ultimatum om å få diktere hvor dette stiftelsesmøtet skulle holdes og de fikk ingen videre rolle i historien til det som skulle bli [[Landslaget for bygde- og byhistorie]]. 

== Kilder ==
*Bjørkvik, H. 1970, «Landslaget for bygde- og byhistorie» i Bjørkvik H. m. fl. (red.) Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år: Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970, [s. 143-192], Aktietrykkeriet Trondhjem, Trondheim.
* Reinton, L. 1970, «Den lokalhistoriske rørsla og den moderne bygdehistorie 1900-1920» i Bjørkvik H. m. fl. (red.) Lokal historie i forskning og kulturarbeid gjennom 200 år: Landslaget for bygde- og byhistorie 50 år 6. juli 1970, [s. 33-55], Aktietrykkeriet Trondhjem, Trondheim.

== Referanser ==
<references/>
{{Bm}}

[[Kategori:1906]]
[[Kategori:Lokal- og slektshistorie]]
[[Kategori:Historiografi]]