Vis kilden til Michael Sverdrup (1680–1727)

'''[[Michael Sverdrup (1680–1727)|Michael Sverdrup]]''' (født 1680 på [[Vang i Hedmark|Vang]], død 1727 i [[København]]) var prest. Han var kjent for være hissig og glad i en krangel, noe som til slutt kosta ham [[Miste kappe og krage|kappe og krage]]. Han endte som privatlærer i København. 

== Slekt og familie ==
Han var eldste sønn av sokneprest til Vang [[Niels Lauritzen Sverdrup (1655–1712)|Niels Lauritzen Sverdrup]] (1655–1712) og hans første kone [[Anna Cathrine Suhm (1664–1691)|Anna Cathrine Suhm]] (1664–1691). Mora døde da han var omkring elleve år gammel, og året etter ble [[Else Cathrine Rosentorn (1668–1745)|Else Cathrine Rosentorn]] (1668–1745) hans stemor.

Omkring 1713 ble han gift, trolig i [[Gamle Aker kirke]], med [[Elisabeth Worm (1685–1738)|Elisabeth Worm]] (1685–1738). Hun var datter av handelsmann [[Claus Nicolai Worm (d. 1703)|Claus Nicolai Worm]] og [[Anne Nielsdatter Maigaard (d. 1703)|Anne Nielsdatter Maigaard]]. Paret fikk sju barn, hvorav seks døde unge. Ingen av dem fikk barn, så det er ingen etterkommere etter Michael Sverdrup og hans kone.

* Claus Sverdrup (f. 1714, døde ung).
* Niels Sverdrup (f. 1715, døde ung).
* [[Anne Cathrine Sverdrup (1716–1794)|Anne Cathrine Sverdrup]] (1716–1794). Ugift.
* Anne Sverdrup (1717–1717).
* Lorentze Sophie Sverdrup (f. 1719, døde ung).
* Conradine Sverdrup (1722–1727).
* Claus Sverdrup (1722–1728).

== Liv og virke ==
Michael Sverdrup hadde privat skolegang, og ble dimittert som student i 1698. I mai 1699 tok han baccalauretgraden, og i 1702 teologisk embetseksamen med [[haud illaudabilis]]. Allerede i 1699 holdt han sin første preken i [[Vang kirke (Hedmark)|Vang kirke]]. Etter at studiene var ferdige assisterte han sin far i Vang prestegjeld, men det ser ikke ut til at han hadde noe formen embete som [[kapellan]] der. Han var også lærer for sine yngre søsken – faren ble far til femten i løpet av sine to ekteskap, og flere vokste opp – og for barna til andre embetsmenn i området.

I 1707 dro han til København igjen for å forsøke å få et embete. [[Magistrat|Magistraten]] i byen utnevnte ham til predikant i det sivile arresthuset – en slags fengselsprest, altså – mot en årslønn på 20 [[riksdaler]]. Det varte og rakk før han klarte å få seg et prestekall. Men i august 1712 ble embetet som [[residerende kapellan]] i [[Lier sokn]] ledig, og han fant seg raskt et skip som skulle til [[Drammen]]. 

Livet som prest i Lier ble nok ikke det han hadde tenkt seg. Mens hans hissige temperament kanskje hadde fungert greit i storbyen København, og kanskje hadde blitt dempa av far på Vang, kom han raskt i konflikt med en rekke personer i sin menighet. Verst var det at han hadde for vane å trekke folk for retten for alt han oppfatta som fornærmelser, og det kan virke som om han var lett å fornærme. Muligens slekta han på sin farfar [[Lauritz Pedersen Sverdrup (1623–1695)|Lauritz Pedersen Sverdrup]], som tok sin død av det de fleste vil oppfatte som en mindre fornærmelse. Det at kapellanen stadig hadde rettsprosesser gående mot sine soknebarn vakte sinne. Men rettssystemet kunne gå begge veier, så Sverdrup ble også til stadighet stevna for ubetalt gjeld. Sokneprest [[Hans Angell (1658–1728)|Hans Angell]] havna han også i konflikt med, noe som førte til at biskopen ble pålagt å gi Sverdrup en reprimande. 

Dråpen som fikk begeret til å renne over var at han kom full til kirka en gang i 1721, og leste feil tekst i gudstjenesten. Menigheten sendte klage til prosten, og etter å ha undersøkt saken suspenderte han Sverdrup den 17. oktober 1721. Den 29. juni 1722 bekrefta [[Oslo domkapittel|Christiania domkapittel]] denne avgjørelsen. Sverdrup anka til [[Herredag|herredagen]] på [[Akershus slott og festning|Akershus]], men det førte ikke fram. 

Michael Sverdrup hadde penger, og valgte å flytte til København i 1722. Der fikk han seg en bolig i Lille Fiolstræde, og arbeida som privatlærer. Hans kone ble med, og de fikk sine to yngste barn der. Han skal også ha hatt med seg fire barn som var i live da han dro fra Lier, men om alle ble med til København eller om noen ble satt bort er uklart. 

== Kilder og litteratur ==

* Finne-Grønn, S.H. (Stian Herlofsen). ''Slegten Sverdrup : kortfattede genealogiske-personalhistoriske oplysninger med prospekter og portrætter''. Utg. Det Mallingske Bogtrykkeri. Christiania. 1923. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011092108061}}.
* Fladby, Rolf. ''Liers historie. 1 : Gårdshistorie''. Utg. Lier bygdeboknemnd. Lier. 1953. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012010308092}}.
* Fladby, Rolf. ''Liers historie. 5 : Bygdehistorie''. Utg. Lier bygdeboknemnd. Lier. 1962. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010082008062}}.
* Ostermann, H.. ''Norske teologiske kandidater : ca. 1690-1754''. Utg. Cammermeyers bogh.. Oslo. 1945. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016090108061}}.

{{Bm}}


[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Lærere]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Lier kommune]]
[[Kategori:Østdanmark]]
[[Kategori:Fødsler i 1680]]
[[Kategori:Dødsfall i 1727]]
{{DEFAULTSORT:Sverdrup, Michael}}