Vis kilden til Midtre Imerslund (Vang gnr 30/2)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Vestre Imerslund
| bilde         = 
| bildetekst    = 
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = 
| sokn          = 
| kommune       = [[Hamar kommune|Hamar]]
| fylke         = [[Innlandet fylke|Innlandet]]
| gnr           = 31
| bnr           = 
| folketellinger=
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = [[Gardsbruk]]
| gateadr       = 
| postnr        = 
| merknad       = {{Vangintro|skaare}}
}}
Midtre Imerslund er et gardsbruk i [[Hamar kommune]], tidligere [[Vang kommune (Hedmark)|Vang kommune]]

== Eiendommens beliggenhet og grenser ==
Eiendommen ligger i hovedsak mellom Østre Imerslund og Vestre Imerslund. Husene på disse 3 Imerslundgardene ligger tett inntil hverandre.

== Forklaring på navn ==
Se forklaring på hovedbruket gnr 30/1

== Gardshistorie ==
[[Sevald Skaare]] skriver 13.1.1973 og 31.5.1974

''Da det er vanskelig å holde de enkelte Imerslundgårdene adskilt og særlig gjelder det midtre – går jeg her vesentlig etter panteregistret for eiendoms – og brukerforholdene og ellers ordnes det som Bleken Nilsen har notert opp''.

Fra langt tilbake var Vestre Imerslund delt mellom 2 brukere, senest fra 1650-årene. Den ene halvpart ble i 1792 sjefsgard for Det oplandske ridende Jægerkorps. 

I 1823 ble gardsparten solgt til selveierbruk og ved samme anledning slått sammen med Imerslund Østre – gnr 30. I 1839 ble gardsparten igjen skilt ut som eget bruk – Imerslund mellom eller midtre gnr 30, bnr 2. Dette innebar at halve Vestre Imerslund fikk bruksnr 2 under østre Imerslund.

Den andre halvparten av den opprinnelige Imerslund Vestre lå under Vangs prestebol inntil garden ble solgt ved (tinglyst skjøte) kongeskjøte i 1848 og ble selveierbruk.

Hver av gardspartene fikk i 1802 jordavgiftstaksten satt til 1200 rdr

'''1647:'''

Skattematrikkel S.36.  Fullgard.

Pouffl Imerslund. Skyld 4 huder.  Skatt 6 daler.

Oppsittere:			Knud och Embret

Skyld:				4 huder

'''1802:'''

Skattekommisjon:

Imerslund vestre nr 46, gardpart 1. (antagelig er det denne som er Imerslund vestre og som i 1792 ble disopnert av Paul Gulbrandsen)

Marthe Larsdatter, enke, 		

Skyld 2 huder 1 sk. Antatt verdi: 1200 riksdaler

Skatt: 4 riksdaler 90 skilling

Wang prestebord benifisert

Imerslund vestre nr 46, gardspart 2. (Antagelig er det denne som blir til Imerslund midtre i 1836 og som i 1792 ble disponert av Peder Olsen)

Marthe Larsdatter, enke		

Skyld 2 huder 1 sk. Antatt verdi: 1200 riksdaler

Skatt: 4 riksdaler 90 skilling

Wang prestebord benifisert

'''1823'''

Kgl skjøte til Nils Olsen (Imerslund østre) på d.g. (G.part2) for 1615 spesidaler.. datert10.6.1823, tgl. 7.1.1824

'''1823'''

Ble «gårdspart 2» kjøpt av Imerslund østre. I følge beskrivelse for Imerslund østre. Det var Nils Olsen som var eieren av Imerslund østre.

Gulbrand Johannessen må ha kjøpt «gårdspart 2» av Nils Olsen Imerslund østre, slik det framkommer ved avtagsforretningen, beskrevet nedenfor.

Gardparten ble skyldsatt til 7 daler og 60 skilling.  

'''1836'''

Ved avtagsforretning på Vestre Imerslund 1.9.1836 ble denne eiendom fraskilt og kalt Imerslund midtre. Den hadde også det samme gamle gardsnr (46) som gjengitt i matrikkel 1838 både for Imerslund vestre og Midtre, Men Imerslund midtre står da under østre  med samme løpenr 19a for østre og 190 b for Midtre. Fra 1888 henholdsvis 30/1 og 30/2

'''1888.'''

Matrikkel skyld: 21 mark og 19 øre

'''Oppsittere'''

'''1647:'''

'''Pouffl Imerslund ??'''

'''1696'''

'''Peder Nilsen Imerslund'''	

Bygselseddel 14.10.1696
'''1714'''

'''1714'''

'''Peder Olsen'''			

Olle og Peder Imerslund nevnt i forbindelse med skysskaffere. Htb 04-13b
'''Ca 1720'''

'''Ca 1720'''

'''Nils Pedersen'''	 dragon. 

Peder Nilsen bygselseddel fra herr Sverdrup på 2 huder i Imerslund, datert 14.10.1696. Bygselbrev datert 6.10.1718. Htb.38f. 224 b
'''1767'''

'''1767'''

'''Peder Olsen'''			

Gbr. Kvartermester og rodemester på kongevegen. Han var gift med Pernille Olsdatter f. ca 1743. Hun var enke i 1818.

1792

En taksasjonsforretning avholdt i 1792 har følgende opplysninger om Peder Olsens part:

Avholdt efter kgl rescript og amtets formstaltning 18.6.1792(Rescript og kgl forordning)

Oppsitteren opplyste at garden hadde vært delt i uminnelige tider, men at skog og utmark først ble delt i 1787 efter beboerenes innbyrdes samtykke. Peder hadde anvendt nesten hele sin timelige velferd på gardens, jordens, gjerders og husenes isandsettelse. Skogen i vest uten tømmer eller sagtømmer, alene til gjerders vedlikehold og nogenlunde til brensel.

Åker og eng besto av god, måtelig og slette jordarealer, vel og forsvarlig brukt.

Husene er beskrevet, se kapittel bygninger.
'''1802'''

'''1802'''

Skattekomminikasjonen

Imerslund vestre nr 46, gardspart 2. (Antagelig er det denne som blir til Imerslund midtre i 1836 og som i 1792 ble disponert av Peder Olsen)

Marthe Larsdatter, enke		

Skyld 2 huder 1 sk. Antatt verdi: 1200 riksdaler

Skatt: 4 riksdaler 90 skilling

Wang prestebord benifisert
'''1813'''

'''1813'''

'''Major Ramm'''			

Kontrakt 12.3.1813, tgl 8.10.1813
'''1818'''

'''1818'''

Hr. mgr v. Rams beskrivelse – enken Pernille Olsdatter føderåd av d.g. datert 12.3.1813, tgl. 2.10. s.å.
'''1818'''

'''1818'''

Åbotsforretning 25.5.1818 (Efter Ramm)

Bestemt til embetsbolig for sjefen for Det oplandske ridende Jegerkorps obertsløitnant Sparre inntil sjefsgården Østberg i Ringsaker blir ledig.  De siste 5 år hadde det vært flere brukere.

Samlet åbot: 168 spesidaler 4 ort.

Skogen av liten betydning. Til gjerdefang og 6 favner årlig til brensel. Utslåtten sterkt bevokset med løv- og bartrær og for tiden bare til hamnegang.

Siden 1792 (taksten)

2 vinduer i svalgangen 2-2-12, 1 smiebygning av gl. forhus 2-12, våningshuset forhøyet, innrettet  værelse over stuen og koven, vinduer i gangen 20 -  -, Ny husmannsplass 20  -  - Ny brønn ved fehuset og nytt vannhus av sagbord., 13 mål ny åker, I vedskjulet innrettet en melkebu med loft og hyller.

Hr. mgr v. Rams beskrivelse – enken Pernille Olsdatter føderåd av d.g. datert 12.3.1813, tgl. 2.10. s.å.
'''1819'''

'''1819'''

Hr oberstl. Hans Ernst Sparres deklarasjon hvorved han loper pikebarnet Marie Jacobine J i kuld og kjønn som hans datter. Datert 20.7.1819, tgl. 4.8.s.å.

Tilleggsinfo: Marie Jacobine er f. 1814. Mor Siri Guldbr.datter. H.E. Sparre f. 1767, døde 29.4.1820.Siri og Marie flyttet til Christiania.

1820

Bevilling fra i skifte

Aagvivigne obertsløitnant  Sparres bo til med. Proklama i avisene? At innkaldebemeldte hos kreditorer. Datert 19.8.1820, tgl. 4.10. s.å.


'''1823 – 1839''' 

'''Nils Olsen'''

Ble gården kjøpt av Imerslund østre. Kgl skjøte til Nils Olsen (Imerslund østre) på d.g. (G.part2) for 1615 spesidaler.. datert 10.6.1823, tgl. 7.1.1824 

1824.

Kontrakt av 5.6.1824 hvorved Niels Olsen bortforpakter d.g. til Even Jensen Sæhlie til bruk i 2 (?) år med årlig avgift 50 spd. Tgl. 8.6.1824.
'''1836'''

'''1836'''

'''Gulbrand Johannessen'''	

Kjøpte gården av Nils Olsen iht avtagsforretning 1.9. d.å. Gulbrand var misfornøyd med verdsettelsen ved avtagsforretningen. Det må ha endt med at avtalen ble kansellert.

Ved avtagsforretning på Vestre Imerslund 1.9.1836 ble denne eiendom fraskilt og kalt Imerslund midtre. Den hadde også det samme gamle gardsnr (46) som gjengitt i matrikkel 1838 både for Imerslund vestre og Midtre, Men Imerslund midtre står da under østre  med samme løpenr 19a for østre og 190 b for Midtre. Fra 1888 henholdsvis 30/1 og 30/2

'''Avtagsforretningen'''
{| class="wikitable"
|'''1836:''' De			oppnevnte laugrettesmenn fremsto og sa seg som jordbrukere og			nærmeste naboer at være velkjente med en hver av de eiendommer			så vel utstrekning som godhet			  hvilke spørsmål, i'''('''Åstedsprotokoll			1825-38 nr 4 fol			253Nord-Hedmark)

1.9.1836			ble en ekstra rett satt på gården Imerslund vestre (les: Midtre)			for ifølge rekvisisjon fra Gulbrand Johannessen at avholde en			lovlig avtagsforretning over samme. Retten betjenes på			sorenskriverens vegne av og i hans lovlige forfald av edsvoren			fullm. Cand.jur. J.B. Bruun i forening med de 4 undertegnede			laugrettes menn. Hvor da? Rekvirenten Gulbrand Johannessen bad			tilført: Vestre Imerslund har i fortiden utgjort en gård for seg			selv, under gårdsmatrikkel nr 46 og med gammel skyld på 1			skippund tunge. Ved den nye matrikkel innførelse var imidlertid			vestre Imerslund samlet med jorden østre Imerslund under eier			Niels Olsen og blev ansatt til ny skyld under ett med den			sistnevnte eiendom for i det hele 19 daler og 84 skilling. Senere			har rekvirenten avkjøpt Nils Olsen jorden vestre Imerslund over			hvilken han desårsak egjæret en lovlig avtagsforretning avholdt			for at den samlede nye skyld

under			samme forholdsmessig kan være fordelt på enhver av eiendommene.			Han			fremla til den ?  fogderiets oppnevnelse av 22. forrige måned som			de fire menn: John Imerslund, Ansten Imerslund, Hans Gutteberg og			Erik Flagstad der med sorenskriveren skulle betjene retten med			skyldsetningen. Oppnevnelsen     ?       sålydende:

Nils			Olsen Imerslund østre var tilstede ved forretningen og hadde			intet mot sammen fremme			hvis følge			de			trøste seg til at bestemme i hvilket forhold			de			rettekjen tror   at stå til hinannen innbyrdes.  Ved forespørsel			erfarte administrator, at av de oppnevnte menn kun Hans Gutteberg			tilføres har avlagt laugretseden.  De øvrige 3 efter å være			forelagte de artikler i omhandlede laugrettsmennenes plikter og ed			ved sedvanlig måte.

Etter			at laugsretten var foreholdt hva de havde å gjøre, samt pålagt			stadig			at have sin plikt for øie, stevnet retten til befaring av stedet.			Den skyldleggende eiendom befantes endnu siden gammel tid av at			være særskilt inngjerdet i hvis følge den nærværende deling			vanskelig vil kunne gjøre anledning til tvist om dens grenser.			Eiendommene støter mot vest til den garden vestre Imerslund som			for tiden tilhører Christen Poulsen, vest/syd til store Imerslund			og mot øst til østre Imerslund., fra hvilken gård den i nord			adskilles med en rekslesgutu.

På			de under Niels Olsen (tilhørende)			tilforn 			forenede eiendommer østre og vestre eller midtre Imerslund til			sammen, kan etter laugrettens opgivende herom en del føder, 8			hester, en unghest samt 37 stk fækreaturer og med omtrent et like			antall sauer, utsaaes 35 tønner, hvoretter avles omtrent 190			tønner korn. Åkerlandet utgjør 180 mål og slåttelandet 60			mælinger hvorpå han høster henimot 120 skippund høy.

På			den skyldleggende gård, vestre eller midtre Imerslund, kan			derimot bare år om annet fødes bare 3 hester, en unghest, 15 stk			fæ og 13 sauer. Utsår 15 tønner, hvoretter avles 80 tønner			korn. Åkerlandet utgjør 60 mål og slåttelandet 25 mælinger,			hvorpå det høstes 48 skippund høy. Til en hver av gårdene			hører de fornødene hamner, ganger samt forholdsmessig like			tjenlighet av skog. Denne er dog ikke betydelig. Den tjener til			gjerdefang, men ingenlunde alt hva brukeren tiltrenger av			brendeved.

Etter			å ha avgitt ovenstående beskrivelse, erklærte laugrettemennene			enstemmig og i kraft av deres laugrettsed, at de ansatte vestre			eller midtre Imerslund til 75/197 dele av de samlede gårder			vestre og østre Imerslund.

Da			nu disse skylder 19 daler og 84 skilling, bliver i overenstemmelse			med det av laugretten

oppgivende			forhold vestre eller midtre skyld 7 daler og 60 skilling, hvor mot			østre Imerslund heretter blir skyldene 12 daler og 24 skilling.

Rekvirenten			fant den skyld hans eiendom har fått at være i forhold temmelig			høy, og forbeholdt seg etter nærmere overveielse at fatte			bestemmelse om hvorvidt han vil have forretningen prøvet ved			overskjønn. Nils Imerslund derimot erklærte seg tilfreds med			forretningens utfall.

Begge			har bemerket at den solgte gard, vestre eller midtre Imerslund har			aldeles de samme grenser har hatt før i tiden med unntagelse, at			et mål av Østre Imerslunds jord, beliggende like utenfor			stuebygningen på vestre eller midtre Imerslund er medinnbefattet			i salget og således lagt til sistnevnte gård, for hvilken det			skal anlegges til hage. 

Da			forøvrig			ingen har noe å tilføre ble forretningen, etter å ha vært			opplest, sluttet og protokollen undertegnet.

Ansten			Imislund	John Imislund		Erich Flagstad		Hans Gutteberg

m.p.p

B.			Bruun

Med			fullmakt
|}
Areal etter avtagsforretningen. 

60 mål åker, 25 mælinger slåtteland hvorpå avles 48 skipund høy. Utsæd 18 tønner korn, avling 80 tønner korn. Nødvendig hamn.

Skog til gjerdefang, men ikke til brendeved.


'''1839 – 1939''' 

'''Ole Johannessen Heramb'''	

Skjøte 17. tgl 18.3.1839 fra Niels Olsen til Ole Johannessen  for 1300 spesidaler. Selgeren betinger seg 2 tønner korn årlig av gården.


'''1839 – 1857''' 

'''Hans Pedersen Østby'''		

Skjøte 23.1. tgl 18.3.1839 fra Ole Johannessen for 1900 Spesidaler. Nils Olsen har betinget seg 2 tønner korn årlig av garden.

Hans var født i Stange i 1796, han var gift med Kari Olsdatter f. 1792. Begge bodde på gården til de døde.	


'''1857 – 1893''' 

'''Erik Hansen''' 			

Ved skjøte datert og tinglyst 19.3.1859 fa Hans Pedersen for 2000 spesidaler. 

Erik Hansen f. 1828        døde 1897, her

Olia Olsdatter f.28.6.1834, bodde her til hun døde 14.10.1914.

Barn:

Karen f.1852

Oline f. 1854

Hans f. 8.2.1859

Marie f. 1861

Ole f. 1871

I 1865 var Eline Olsdatter f. 1844 og Marte Johansdatter f. 1845 tjenestepiker og Gulbrand Johansen f. 1844, var tjenestekarl.

Christian Olsen f. 1856, var lægdslem.

I 1875 var Lars Gulbrandsen f.1859, tjenestedreng, Siri Eriksdatter f.1847 og Anne Olsdatter f. 1860, var budeier. Siris sønn, Sigvart Mikkelsen f. 1868, bodde også her.

I 1891 bodde dattera Marie her, sammen med sin sønn Jens Olausen f. 1886. 

Berte Jensdatter f. 1880 var lægdslem. Anne Kristiansdatter f.1870 og Pauline Eriksdatter f. 1874 var budeier. Ellen Eriksdatter f. 1873 var tjenestepike og Johannes Martinsen f.1874, var tjenestegutt.


'''1894 – 1923''' 

'''Hans Eriksen'''			

Skjøte datert 28.4. tinglyst 5.5.21894 fra Erik Hansen Imerslund til sønnen Hans Eriksen Imerslund for kr. 18.000, hvorav for løsøre kr. 2.620.

Hans Eriksen f. 19.2.1859 her og døde i 1923 gift med Karen Johansdatter f. 25.6.1865 fra Mælumseie i Furnes, døde her i 1926.

Barn:

Oline f. 12.1.1894 i Furnes

Emil f. 24.2.1895

Lina f. 11.11.1897

Inga f. 13.4.1899

Johan f. 2.11.1900

Helge f. 1.5.1902

Karen hadde gården ca 1 år etter Eriks død, etter erklæring fra oktober 1924, tgl. 20.11.1924, fra arvingene etter Hans Eriksen Imerslund, at hun beholdt det hele som sin eiendom. 

I 1900 var Kristine Karlsen f.1878 budeie og Marie Pedersdatter f. 1886, underbudeie. Mina Lauritsen f. 1883, og Olava Andersdatter var stuepiker. 

I 1910 var Anne Johansdatter f. 1910 budeie og Olga Hansdatter var tjenestepike og budeie.

I 1920 var Magnus Grønsvebakken f. 4.7.1907 fjøsgutt, Oline Johansen f. 14.11.1876, var husmor og Petter Johansen f. 29.9.1867, var fyrbøtter.


'''1925 – 1956''' 

'''Emil Hansen Imerslund'''	

Skjøte av 10.11., tgl. 20.11.1924 fra Karen Imerslund til Emil Imerslund på d.e. for kr. 39.000.

Emil født 4.2.1895, gift med Bertha Rikarsdatter fra Holstad i Furnes av foreldrene R. Hansen Almerud og Karen Kristiansdatter Holstad.

Emil og Berta hadde barna Karen og Hans (Kilde Norske gardsbruk 1943)

Karen drev gården 1 år som enke.


'''1956 – 1998''' 	

Hans Imerslund			

Skjøte av 23.12.1955 fra Emil Imerslund til sin sønn Hans Imerslund f. 16.12.1926 på denne eiendom for kr 110.000 + føderåd til 5-årlig verdi kr 14.725,-. Medfølgende løsøre er verdsatt til kr 52.000,-.

Hans var gift med Liv Jacobsen.

Barn:

Kari	f. 1958

Erik	f. 1961

Arne	f. 1968

18.12.1984 foretas grensejustering slik at 5 kvm overføres til denne eiendom fra  31/9 Lia og 99 kvm fra denne eiendom til 31/9 Lia



'''1998 – 2016'''

'''Erik Imerslund'''

28.4.1998 ble eiendommen overført fra Hans Imerslund til Erik Imerslund for kr 1.500.000,-

26.07.2005 ble eiendommen sammenslått med matrikkelenhet 31/11



'''2016 – dd'''

'''Emil Imerslund''' født 1987 fikk tinglyst skjøte på eiendommen 22.12.2016 for kr 3.864.132 (Kilde: seeiendom)

== Fradelte eiendommer ==
{| class="wikitable"
|Bruksnr
|Bruksnavn
|Eier/leier			(1975)
|Skyldmark
|Utgått			fra
|-
|1
|Imerslund			østre
|Ole			M. Svenkerud
|21,19
|
|-
|2
|Imerslund			mittre
|Hans			Imerslund
|17,17
|
|-
|3
|Frydenlund
|Se			nedenfor
|
|
|-
|4
|Engen
|Jenny			Langbakken
|0,77
|1
|-
|5
|Bjerkli
|Ole			Henrik Nydal
|0,04
|2
|-
|6
|Engen			2
|Johan			Veidahl og Finn Bakken
|0,02
|4
|}
'''FRYDENLUND''' G.nr. 30 b.nr 3

'''1857'''

Frydenlund solgt unna Imerslund midtre og fått g.nr. 30, br.nr 3 til Anders Larsen Frydenlund (på Vang Klokkergården) skjøte 26.7 tgl. Skjøte 27.7 tgl. 4.8.1858.

'''1863'''

20.6.1863, skjøte fra auksjonsforvalteren til B. Larsen for 350 spesidaler 

'''1878'''

22.1.1878. Auksjonskjøte utstedt fra Mette Olsdatter Klokkergårdent arvinger, Andreas Olsen og Oline Paulsdatter til Andreas Mikkelsen Imerslund for kr. 1.240.

'''1906'''

27.1.1906 gavebrev tgl.26.2.1906. fra Ole Mikkelsen Imerslund til Berthe Imerslund på denne eiendom, verdsatt til minst 1200, men ikke over kr. 1.500. I tilfelle salg har giveren forkjøpsrett på eiendommen.

'''1936'''

Frydenlund blir sammenføyet med Imerslund vestre.

== Jord, skog og husdyr ==
'''1857:'''

Kunne Imerslund midtre fø: 5 hester, 20 storfe og 16 sauer

Utsæden var: 16 tønner korn

Avlingen var: 130 tønner korn, 90 tønner poteter og 100 skipund høy

Arealet var 80 mål korn og 30 mælinger slåtteland    
'''1935:'''

'''1935:'''

Var arealet 308 ½ mål dyrket, hamn 63 mål og skog 190 mål

Avling var 200 lass høy a 300 kg, korn: utsæd 20-22 kg pr. dekar, avling 200 kg pr dekar, poteter 30 mål med avling 1200 hl. Turnips 20 mål som ga 2800 hl

Jordmmonnet, meget vekslende – litt morene og moldjord og litt sandjprd.

Besetning: 30 båsplasser for storfe, 4 hester 15-20 griser og 200 høner.

Hage:

1,67 dekar. 29 epletrær, 1 kirsebærtre og 1 plommetre. Grunnen kjøpt av østre i 1836.

Kvern har hørt til garden og det er fremdeles (1935) spor efter den.
'''1943:'''
'''1943:'''

'''1943:'''

Areal 308 mål dyrket, 78 mål annet jordbruksareal og 190 mål skog

Besetning: 23 kyr, 2 okser, 10 kviger, 6 hester, 15 griser og 200 høner.
'''1965:'''
'''1965:'''

'''1965:'''

Areal: 350 mål dyrket jord, 188 mål skog.

Besetning: 6 grispurker, 46 grisunger. Altså overgang til vesentlig kornbruk. 

== Bygninger ==
1792 takstforretning

Hos Peder Olsen på Imerslund vestre, gårdspart 2 som fra 1836 ble til Imerslund midtre

# Stuebygning,	6 værelser, 1 dagligstue, med vinduer av engelsk ……., som dør	m.m. innsettet på sirlig måte.  Kjøkken og avdelt rum mulig	kammer.  Sal, pyntet som stuen, og 2 kammere. 2 loft med 2 vinduer.	Tekket med never og torv. Sval foran stuen og salen. Under vestre	del et muret bryggerhus, og under østre del sjeller (kjeller).	Opsatt av Peder på ny tomt som han til dels hadde kjøpt av sin	nabo av odelsjord. Han håpet at bygningen i tilfelle blev en sjef	uvedkommende.
# Våningshus	på vestsiden av 1 (første stuebygning), stue med avdelt smalt	munderingskammer, loft, spon, gammelt.
# Stabbur,	spon.
# Stabbur,	opført av Peder med 1 rum. Kjøpt annet sted, og opført på ny	tomt.
# Stallbygning	til 5 hester, fôrrum, underlåve, høigulv samt låve og låvebru	og stalltrev, spon.
# Fehus	med 2 rum, pandehus i midten, til ca 20 fe, 1 binge, spon.
# Låvebygning,	2 foder og låvegulv, tærsklåve med låvebru optil, samt underlåve	og 2 foder langer på hver sin side av brua, spon.  -  for det meste	bekostet ny av Peder og flyttet til tomt kjøpt av Ole Nielson, for	å få rum i gården der alt forhen var for trangt og ubekvemt i	alle deler.
# Svinehus,	2 rum, spon
# Vedskjul,	tømret, spon.
# Badstue,	5 år gammelt.
# Sponhus	eller sladesskjul, spon.


I nord opryddet slottrev med 2 ljuer eller høilader, er 2 år gammelt, spon.


Norske gardsbruk 1943:

Våningshus bygd ca 1770

[[Drengestue]] 1910

Låve og stall 1900

Fjøs og stabbur ca 1880

Grishus og bryggerhus 1933

== Eiere og brukere ==
Se foreløpig oppsittere under gardshistorie

== Husmannsplasser ==
'''1935:'''

# Gjerdingen,	under garden siden 1910.
# Gråbensvea,	under garden siden 1910.
# Rokkmakerstua	?
# Tølløfsbakken. Hvor oppsitter	eiet husene. Mannen var skredder.

== Sætrer ==
Kjeltåsen i Vang Almenning. Brukes ennå i 1935.

== Kilder ==
[[Sevald Skaare]]<nowiki/>s bygdebokkladd

Gammel grunnbok og elektronisk grunnbok

== Eksterne kilder ==





{{Bygdebok for Vang}}
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Vang på Hedmarken]]
[[Kategori:Digital bygdebok for Vang i Hedmark]]
[[Kategori:Garder]]
{{bm}}