Vis kilden til Nils Vogt (1817–1894)

{{Thumb| Nils Vogt statsråd foto.jpg|Foto av Nils Vogt ca. 1870-90 (sannsynligvis under hans statsrådperiode).|Ukjent/Norsk Jernbanemuseum.}}
'''[[Nils Vogt (1817–1894)|Nils Petersen Vogt]]''' (født 15. april 1817 i [[Christiania]], død 8. november 1894) var politiker og embetsmann. Han var amtmann i tre ulike amt, statsråd i Indredepartementet og stortingsmann, en periode også stortingspresident.

== Familie ==
Nils Vogt var sønn av ekspedisjonssekretær Peter Monrad Vogt (1787–1819) og Charlotte Juhl (1795–1820), og ble gift i [[1843]] med Karen Magdalena Ancher Arntzen (1819–1870). Han var far til blant andre høyesterettsdommer [[Arne Vogt (1848–1935)|Arne Vogt]] (1848-1935), redaktør [[Nils Vogt (1859–1927)]] og statsråd og diplomat [[Benjamin Vogt|Paul Benjamin Vogt]] (1863-1947). Da foreldrene døde tidlig, vokste Vogt opp hos onkelen, byfogd [[David Vogt]] i [[Moss]]. En annen av hans onkler var [[Jørgen Herman Vogt]].

== Liv og virke ==
Vogt ble ble cand.jur. i [[1839]], og var byråsjef og ekspedisjonssekretær i [[Justisdepartementet]] før han 33 år gammel ble amtmann i [[Søndre Bergenhus amt]] i 1850, et embete han hadde til 1859. Siden var han [[amtmann]] i [[Lister og Mandals amt]] (1860-71)  og [[Buskeruds amt]] (1884-90). 

I årene 1871 til 1884 var Vogt statsråd for [[Indredepartementet]], bare avbrutt av tre opphold ved statsrådavdelingen i [[Stockholm]]. Han satt i først i [[Frederik Stangs ministerium]], og deretter i [[Christian Selmers ministerium]] hvor han sammen med sine kolleger i regjeringen ble fradømt sine embeter i rikssrettsaken i 1884.

Vogt var stortingsrepresentant for Søndre Bergenhus 1857–58 og for Kristiansand 1862–71. Han var lagtingspresident 1862–63 og 1868–71 og stortingspresident 1865–66.

Vogt ble i 1860 utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]], og i 1866 forfremmet til kommandør. Han var innehaver av storkors av den svenske [[Nordstjerneordenen]] og var ridder av den østerrikske [[Jernkroneordenen]].

== Ettermæle ==
{{Thumb|Nils Vogt gravminne.JPG|Nils Vogt er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

Nils Vogt døde 8. november 1894. Dødsfallet fikk fyldig omtale i [[Aftenposten]] dagen etter (utdrag):

{{sitat|Efter et kort sygeleie - nogle dagers lungebetændelse - er fhv. Statsraad, Amtmand Niels Vogt igaar afgaaet ved døden her i byen, hvor han i de senere aar har været bosat, efterat han i 1890 hadde taget afsked som Amtmand i Buskerud. ... Som i finansielle spørgsmaal var Vogt ogsaa i de politiske den forsigtige mand. Helt igjennom konservativ - mere konservativ maaske end de fleste af sine kolleger i Raadet og end nogen senere ledende politiker - bød forandringer i det bestaaende ham imod, og han var derfor en ihærdig modstander baade af aarlige Storthing og af Statsraadsagens gjennemførelse.}}

Nils Vogt er gravlagt ved [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo.

== Kilder og referanser ==

* Aftenposten 9. november 1894.
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Nils_Vogt/utdypning_%E2%80%93_1 Terje Bratberg i Norsk Biografisk Leksikon om Nils Vogt].

==Eksterne lenker==

* {{hbr1-1|pf01053263006878|Nils Vogt}}.

{{DEFAULTSORT:Vogt,Nils (1817-1894}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Stortingsrepresentanter]]
[[Kategori:Amt- og fylkesmenn]]
[[Kategori:Embets- og tjenestemenn]]
[[Kategori:Stortingspresidenter]]
[[Kategori:St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Nordstjerneordenen]]
[[Kategori:Jernkroneordenen]]
[[Kategori:Fødsler i 1817]]
[[Kategori:Dødsfall i 1894]]
{{bm}}