Vis kilden til Sættergjerden i Tunsberg

'''Sættargjerden i Tunsberg''' fra [[1277]] var et forlik mellom kirken og kongemakten i Norge, representert ved erkebiskop [[Jon Raude]] og kong [[Magnus Lagabøte]]. Den markerer et høydepunkt for kirkens makt i [[middelalderen]].

==Bakgrunn==

Et tidligere forlik ble inngått i [[Bergen]] den [[1. august]] [[1273]]<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1268&s=n&str= RN 2, s. 68] og [http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=64&s=n&str= DN I, s. 52]</ref>. Erkebiskop Jon mente at mange av kirkens rettskrav var misligholdt, spesielt den kirkelige jurisdiksjon, domretten. Da han kom hjem til Norge i [[1268]] begynte han straks å undersøke forholdene omkring dette. Året etter fikk han stoppet revisjonen av kristenretten på [[Frostating]], og biskopene deltok på riksmåter og påvirket dermed lovarbeidet.

I [[1272]] ble det innkalt til et kirkemøte, andre konsil i Lyon. Erkebiskopen ble våren [[1273]] i brev fra paven bedt om å redegjøre for konsilet om saker i kirkeprovinsen. Dette ble ifølge Jon Raude foranledningen til et tydelig oppgjør mellom kirke og kongemakt, noe som i første omgang munnet ut i forliket i Bergen 1273.

Bergens-forliket trådte ikke i kraft, og det ble derfor tatt opp på nytt på riksmøtet i [[Tønsberg|Tunsberg]] i 1277. Det ble tilføyet noen presiserende utdypninger og mindre endringer, noen i kirkens og noen i kongens favør<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1340&s=n&str= RN 2, s. 90]</ref>. Avtalen ble så iverksatt, uten pavelig godkjenning. 

Utkastet til konkordat trådde ikke i kraft og ble tatt opp til ny drøfting på riksmøtet i Tunsberg i 1277. Her ble den vedtatt på ny med visse presiserende utdypinger og mindre endringer, enkelte i kongedømmets favør. 

Avtalen trådte i kraft uten pavelig godkjenning. Forliket fra Bergen var allerede godkjent i 1274 av pave Gregor X med visse forbehold<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1278&s=n&str= RN 2, s. 272]</ref>.

==Innhold==

De viktigste punktene i Sættargjerden var:
* Kongen ga avkall på innblanding i kirkeretten ved valg av [[biskop]]er og [[abbed]]er. 
* Erkebiskopen ga avkall på deltagelse i kongevalg. Men dersom riket sto uten arving skulle biskopene avlegge første og viktigste stemme.
* Kirken fikk skatteprivilegier.
* Kirkelig jurisdiksjon ble offisielt anerkjent. Saksforhold den omfattet var [[klerkemål]], åndelige saker, [[kirkerett]]en, overtredelser av kirkens bud og lære (f.eks. ekteskapsbrudd, helligbrøde og utukt) samt kirkens økonomiske og rettslige stilling (f.eks. patronatrett, tiende og testamentariske gaver til kirke).
* Kirkegods fikk særeget vern mot inngrep fra [[Leksikon:Adel|adelen]].
* Biskopen skulle utnevne prester til de kongelige kapeller.

==Videre historie==

Magnus Lagabøte døde i [[1280]], bare tre år etter inngåelsen av forliket. Hans sønn [[Eirik Magnusson]] var mindreårig, og det ble innsatt en formynderregjering. Denne tok adelens parti, og gikk tilbake på innholdet i Sættargjerden. Dette utløste en konflikt mellom biskopene og formynderregjeringen, som i [[1282]] førte til at de tre mest sentrale av kirkens menn, erkebiskop Jon og biskopene [[Andres av Oslo]] og [[Torfinn av Hamar]] ble landsforvist. 

I [[1285]] kom biskop Andres tilbake til Norge med et brev fra paven der han forklarer situasjonen og ber kongen om å rette opp tilstanden<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1541&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 379]</ref>, og et der dronning [[Ingeborg Eriksdatter]] blir bedt om å besørge at både Andres og Torfinn får tilbake sine embeter.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/regest_vise_tekst.prl?b=1540&s=n&str= RN 2, s. 153 nr. 378]</ref> I mellomtiden hadde Eirik Magnusson fylt fjorten, og var erklært myndig. Han valgte å følge sin fars linje, og Sættargjerden ble dermed igjen satt i kraft. 

Det er usikkert hvilken kraft Sættargjerden hadde i de neste århundrene. Det er mulig at den ble kansellert i [[1290]], men enkelte, som [[Halvdan Koht]], har hevdet at den stod ved lag helt fram til [[reformasjonen]]. 

En stadfestelse av forliket kom fra [[Christian I]] i [[1458]]. 

Ved reformasjonen ble kirken i Norge underlagt kongen, og Sættargjerden hadde etter dette ikke lenger noen betydning.

==Referanser==

<references/>

==Kilder==

* [http://www.ub.uib.no/avdeling/jur/arkiv/historie.htm#s%C3%A6ttargjerden Kristenretten] på Universitetsbibliotekets hjemmeside
* [[Leksikon:Kirkelig jurisdiksjon|Kirkelig jurisdiksjon]] i ''Norsk historisk leksikon''
{{Bm}}

[[Kategori:Kirkerett]]
[[Kategori:1270-åra]]