Vis kilden til Søndre Rymoen (Kongsvinger gnr. 107/4)

{{Infoboks gard|navn=Rymoen (bnr 4)|bilde=Rymoen bnr4.jpg|bildetekst=Småbruket Rymoen (bnr 4) i bakgrunnen på flyfoto fra 1950. Nærmest bruket Rødenga. Widerøes Flyveselskap/Kongsvinger kommune.|altnavn=Rødenga|førstnevnt=1801|utskilt=1868|sokn=Brandval|kommune=Kongsvinger|fylke=Innlandet (tidl. Hesmark)|bnr=107/4|type=Småbruk (tidl. husmannsplass)}}

'''Rymoen''' (søndre) er en tidligere [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under garden Daler på Brandval østside i tidligere [[Brandval kommune]] og tilhørte Gjølstad og Lepenga skolekrets, senere Myrer skolekrets.

Plassen lå langs Rymoenvegen, og rett nord for plassen Rødenga, bnr 2, og skal være ryddet på slutten av 1700-tallet.

Mikkel Johansen er ført opp som husmann med jord under Daler ved tellingen 1801 og skal ha bodd på den Rymo-plassen som Torsten A. Gjølstad kjøpte av Peder Jonsen. Han er 50 år som kona Pernille Olsdatter, og sammen med dem bor en enke og almisselem. Mikkel fra Øyeren og Pernille fra Stollsnor giftet seg i 1780. Året etter fikk de Johannes, men han døde på Øyeren 3 uker gammel.

Mikkel og Pernille flytter til en plass under Brandvold etter 1800. Pernille dør i 1809, og enkemann Mikkel gifter seg året etter med Goro Olsdatter fra Stollsnor. Hun bodde som 33-årig innerst på plassen [[Taraldsrud (Kongsvinger)|Taraldsrud]] under Skyberg i 1801. Mikkel døde på Tollerud 1844.

Plassen hadde flere år bare sporadisk bosetning. Ei Ragnhild Mathisdatter, opprinnelig fra Græsberget, er tjenestepike på Rymoen når hun i 1828 gifter seg med Martin Pedersen, 20 år fra Lepenga. Samme år kommer datteren Maren. Arne Torstensen, født 1788 på Søndre Gjølstad overtok Daler etter sin far, Torsten. Arnes datter Berthe Arnesdatter ble gift med lærer og klokker Knud Haarseth. Han overtok her senere.

Martin Hansen Skara, gardmannssønn født 1813 i Grue, gifter seg 1842 med husmannsdatter Marthe Halvorsdatter, født 1816 fra [[Stenerud øvre (Kongsvinger gnr. 83/5)|Stenerud]]. De etablerer seg som husmenn på denne Rymo-plassen. De bor her når datteren Maren fødes i 1843, men hun dør 1,5 år gammel. Når sønnen Karelius fødes i 1845, omtales Martin som skomaker. Kona Marthe Halvorsdatter dør i 1847, 31 år gammel, og Martin og Karelius forlater plassen.

Knud Haarseth, født 1821 fra Rendalen, ble gift med Berthe Arnesdatter, født 1820 på Søndre Gjølstad. Knud overtok Rymoen etter sin svigerfar, men overtok allerede før 1865 som gardbruker og selveier på Gjølstad, og solgte Rymoen til Oluf Gjester. Han druknet i Glomma en høstnatt på vei hjem fra Vingersmarken. I 1886 eier boet etter Gjester bnr. 2-6. Hans svoger, Ole Baanrud, overtok deretter.

Sogneprest Jens Dahl, 42 år, og hans familie bor som losjerende på plassen i 1865. Han var fra Land prestegjeld, og kona Henriette Dahl fra Grue er 31 år. De bor sammen med barna Søren 10 år, Signe 3 år og Ragnvald 1 år. Av disse er de to eldste døpt i Grue. I 1865 hadde denne Rymo-plassen 1 hest og fødde 1 ku, og sådde samtidig 1/2 tønne rug, 1 tn. blandkorn, 3 tn. havre og satte 2 tønner poteter. En nokså stor plass med andre ord.
[[Fil:Rymoen-Rødenga.jpg|miniatyr|Rymoen (bnr 4) lå like nord for plassen og bruket Redenga, og etter at Ole Ruud overtok ble eiendommene slått sammen. Kartverkets historiske arkiv (1884).]]
Bruket var ubebodd både i 1875 og 1891. Garver E. Gredde fra Kongsvinger overtok eier, og Arne Eriksen hadde landhandleri her. Ole Ruud kjøpte eiendommen av Gustav Larsen overtok som eier og solgte i 1897 til innflytter Ole Ruud. Garden hadde også forpakter i 1900.

Ole Ruud, født 1865 fra [[Norderhov prestegjeld|Norderhov]], er ny bruker av bruket år 1900. Han var gift med Anne Olsdatter, født 1868 i Norderhov. Ole oppgis å være gardmann, selveier og jordbruker. Han bor sammen med kona Anne og fem barn: Inga Gustava født i 1888, Otto Severin i 1891, Arne Olaus i 1893, Jens Martin i 1895 og Olaf Andreas i 1898, alle døpt i Hønefoss.  Ole og familien bor her også i 1910 og 1920 med stor familie.

Ole Ruud var ordfører i Brandval i tiden 1920-1930. Sønnen John Ruud var ordfører i tiden 1948-1963. Skjøte fra garver E. Gjedde til handelsborger Gustav Larsen fra Kristiania 1898. Han overlot i 1907 skjøte til Ole Ruud som i 1924 overførte det til Jens Martin som står som eier i 1950. I 1967 overtok sønnen Bjarne. Bnr 4 har fra 1943 hatt samme eier som bnr 2 og 3 [[Rødenga (Brandval)|Rødenga]]. 
{| class="wikitable"
|4
|Rymoen
|0 mark 16 øre  
|Jens Ruud
|}

== Se også ==

* [[Husmannsordningen i Myrer krets (Brandval østside)|Husmannsordningen i Myrer krets]] generelt
* Andre [[husmannsplasser på Brandval østside]] (hovedsognet)

== Kilder og litteratur ==
Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:

* [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, gardshistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175}}.
* [[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137}}.

{{Bm}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]]
{{Vedlikehold Brandval}}