Vis kilden til Sagbråten under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)

{{Infoboks gard
| navn  =  Sagbråten
| altnavn  = Saga, Rolstadsaga
| førstnevnt  = Ca. 1795
| ryddet =
| kommune = [[Forside:Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| sokn = Brandval
| fylke = [[Forside:Innlandet fylke|Innlandet]] (tidligere [[Forside:Hedmark|Hedmark]])
| utskilt = 
| gnr  = 
| bnr  =  Se gnr. 96/4 [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)|Rolstadsagen (øvre)]]
| type  = Tidligere [[husmannsplass]]
| bilde = Rolstadsagen Brandval vestside kart 1805.jpg
| bildetekst  =  Rolstadsagen (Sagbråten) på kart fra 1805. [[Glomma]] i øst. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]].

}}
[[Sagbråten under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)|Sagbråten]] er en av flere nedlagte husmannsplasser [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)|Rolstad]] i tidligere [[Brandval kommune]]. Plassen tilhørte [[Bånerud skole|Bånerud skolekrets]]. Fram til 1894 benyttet elevene skole på [[Stormoen under Søndre Gjølstad (Kongsvinger gnr. 95)|Gjølstadmoen]]. Denne artikkelen omhandler Sagbråten, mens det finnes egne artikler om [[Sagholtet under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)|Sagholtet]], samt [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)|Øvre]] og [[Nedre Rolstadsagen under Rolstad (Kongsvinger gnr. 96)|Nedre Rolstadsagen]], som også tilhørte «Saga-grenda».

Plassen lå vel 1½ km vest for [[Benterud (Kongsvinger gnr. 96/12)|Benterud]] og [[Vestre Solørveg]], og oppsto ved at [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)|Rolstadsaga (øvre)]] ble delt på 1790-tallet, og en svigersønn overtok denne plassen. 

Amund Amundsen var den andre husmannen med jord på Rolstadsagen i 1801. Han oppgis å være 43 år og bodde sammen med kona Marthe Larsdatter 43 år og barna Amund 4 år og Berthe 3 år (Kari i kirkeboka). Marthe og Amund giftet seg 1797. De får datter Kari høsten 1801. I 1804 døpes Lars, og i 1808 blir datteren Anne født, og som bosted da nevnes Rolstadmoen. I 1809 ble familien rammet hardt. På samme dag sees to av de fem barna hans å være begravd. Det er 10-årige Berthe og 8-årige Kari. I avskriften fra kirkeboka oppgis da Rolstadhagen som boplass, men skal nok være -sagen. Like etter fikk Amund rydningsretter av Erik Bergersen på Nordre Gjølstad og flyttet. 

Gudmund Gudmundsen kom til plassen etter Amund. Han var født i 1786 på Unum og ble gift i 1812 med Ragnhild Eriksdatter, født 1785. De fikk sønnen Gunder i 1814. Ragnhild døde i 1818 – 33 år gammel. Året etter gifter enkemann Gudmund seg med gårdmannsdatter Marthe Olsdatter, født 1796 fra Hesbøl i Vinger. De fikk fire barn sammen: Ole i 1819, Johannes i 1821, Arne i 1824 og Maren i 1827. I 1837 melder Johannes, Ole og Gunder flytting fra plassen. Gudmund døde som husmann i 1844 – 60 år gammel. Husmannsrettighetene – og pliktene – gikk over til sønnen Arne.

Arne Gudmundsen ble i 1846 gift med Maren Syversdatter, født 1823 fra Benterud. Samme år fikk de sønnen Gunerius. De fikk også to barn til før Maren døde. Ved tellingen 1865 er Arne 42 år og [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] – og skredder. Han er nå gift med Marthe Olsdatter, 41 år fra Vinger, og de bor sammen med seks barn: Sigvart 17 år, Olava 15 år, Maren 8 år, Marie 7 år, Ole 4 år og August 1 år. I 1869 fikk de datteren Agnes. I 1875 er datteren Olava losjerende nåtlerske i Kristiania.

Sagbråten på Rolstadsagen var en middels stor plass. I 1865 hadde den 3 kuer, 7 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 [[tønne (hulmål)|tønner]] poteter, mens avlingen besto av litt [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og havre. I 1875 hadde plassen 3 kuer, 4 sauer og 1 gris. Det ble satt 3 tønner poteter, mens avlingen besto av litt bygg, 2 tønner havre og en del frø.

Familien bruker plassen også ved tellingen 1891. Foruten Arne og Marthe bor datteren Agnes hjemme. Søsteren Olava – som er gift – er på besøk fra Kristiania med sønnene Aksel August født 1877, og Oscar Alexander, født 1887. År 1900 er Arne G. Rolstadsagen skredder og bor sammen med kona Marthe og datteren Maren i Løkkegata i Kongsvinger. Rundt 1897 kom nye folk til plassen. 

Ole Martinsen, født 1861 fra Lie, var gift med Aagot Engebretsdatter, født 1867 fra [[Ål kommune|Ål i Hallingdal]]. Ved tellingen år 1900 bor de som husmenn på plassen, og de må ha kommet like før, for datteren Gunhild er døpt i Ål i 1896, og sønnen Olav i Brandval i 1898. Familien er også husmenn her ved tellingen 1910, og flere barn har kommet: Anna i 1901, Harald i 1904 og Oskar Alfred i 1906. Familien er husmenn her også ved tellingen 1920, men senere ble plassen fraflyttet og innlemmet i selveierbruket omtalt under [[Rolstadsagen (Kongsvinger gnr. 96/4)|Øvre Rolstadsagen]]. 

==Se også==
*[[Husmannsordningen i Bånerud krets (Brandval vestside)|Husmannsordningen i Bånerud krets generelt]]
*[[Husmannsplasser på Brandval vestside|Andre husmannsplasser på Brandval vestside]]
==Kilder og litteratur==
*Første versjon av denne artikkelen ble skrevet av [[Johan Seglsten]] på grunnlag av folketellinger, matrikler, pantebøker, kirkebøker, gravminner og gamle kart og aviser, samt avstemt mot de første bygdebøkene:
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind I, bygdehistorie''. Utg. 1953 Brandval kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012011008175|side=4}}.
**[[Gunnar Mandt|Mandt, Gunnar]]: ''Brandval-boka, bind II, gardshistorie''. Utg. 1968 Kongsvinger kommune. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018040448137|side=6}}.

[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Kongsvinger kommune]]
[[Kategori:Brandval]] 

{{bm}}