Vis kilden til Samvirkendes Kvinneforening

<onlyinclude>{{Thumb|Samvirkende Kvinneforenings styre i 1954.jpg|Styret i jubileumsåret 1954|Ukjent. Klikk på bildet og få fram navna}}
'''[[Samvirkendes Kvinneforening]]''' var en forening i [[Stavanger]] som ble stiftet mandag 21. mai [[1924]] på foranledning av at forretningsutvalget i [[De Samvirkende Fagforeninger|De Samvirkende fag- og arbeiderforeninger]] innkalte kvinner med sikte på en kvinneforening til å bidra ved reisingen av Stavangers nye [[Folkets Hus (Stavanger)|Folkets Hus]].  Det siste vi kjenner til om foreningen er at den feiret 30 år den 21. mai [[1954]].</onlyinclude>

== Forhistorie ==
[[Fil:Annonse fra Skotøiarbeidernes Kvindeforening i Stavanger Aftenblad 10.02.1906.jpg|miniatyr|Et godt bilde på at "kvinner selv sto opp", her fikk de også musikkorpset til å spille for seg. Annonse fra [[Stavanger Aftenblad]] 10. februar 1906.]]
De Samvirkende fag- og arbeiderforeninger som var blitt dannet allerede på 1890-tallet, var som navnet tilsa, en sammenslutning av fagforeningene i [[Stavanger]], som rundt det forrige århundreskiftet sto svakt med basis i mye sesongbetont arbeid og derav vanskelige kår for fagbevegelsen. Denne foreningen var på sett og vis en forløper til Samorganisasjonen som – i likhet med andre steder i Norge ikke kom til før rundt 1912 – 1920, og som da Samorg ble stiftet – på sett og vis ble overflødiggjort. Men i Stavanger fortsatte denne foreningen, som gjennom alle år hadde hatt radikale kooperatører som ledere, så å si sitt eget liv – parallelt med Samorg og den fikk blant annet hovedansvaret for igangsetting og drifta av stedets Folkets Hus.

== Stiftelsesmøte ==
<onlyinclude>Folkets Hus skulle bygges på adressen Ny Olavsklev 16, tomta der «Tilhengeren» sto, og dit var nå kvinner, som enten var fagorganiserte, gift eller forlovet med en fagorganisert, innkalt av fagforeningenes forretningsutvalg, som stilte med formann Nils Norheim, forretningsfører Chr. Aunevik og Kasper Johansen sammen med de 18 kvinner som møtte. Nils Norheim redegjorde for intensjonene bak opprettelsen av en egen kvinneforening, som i korthet gikk ut på å skaffe penger til utsmykking og utstyr til Folkets Hus som nå var under planlegging.</onlyinclude>

Møtet vedtok, enstemmig å komme i gang med foreningen snarest mulig, under navnet De Samvirkende fag- og arbeiderforeningers kvinneforening, som seinere ble omgjort til Samvirkendes kvinneforening, i samsvar med at organisasjonen endret navnet sitt til [[De Samvirkende Fagforeninger]].

== Foreningens første styre ==
*Formann:	Elisabeth Norheim
*Kasserer:	Ågot Aunevik
*Sekretær:	Frøyda Olsen
*Styremedlem:	Kristine Johnsen
*Styremedlem:	Gunhild Phil
*Første vara:	Anne Samuelsen
*Andre vara:	Ingeborg Johannessen

== Underutvalg ==
I første medlemsmøte; 26. mai 1924 ble det vedtatt å avvikle medlemsmøte den første og tredje mandag i måneden. Så ble det nedsatt en håndarbeidskomité som besto av Anna Rasmussen, Malena Johnsen og Ågot Aunevik.

Seinere ble det også valgt en underholdningskomite der Lydia Johansen fikk med seg Anna Og Gudrun Pedersen.

== Aktiv fra første dag ==
Samtlige byens fagforeninger ble tilskrevet om foreningens dannelse – og dens formål. Der ba en fagforeningene om å arbeide for tilslutning til kvinneforeningen, slik at det nyreiste Folkets Hus kunne få best mulig utsmykning. Etter hvert økte tilslutningen til foreningen, noe første halvårsmelding viser, i det medlemstallet da var steget til 45.

Som medlem i byggekomiteen til Folkets Hus ble Gunhild Phil valgt – etter at forslag om representasjon var reist av foreningens medlem Lydia Johannessen.

På alle medlemsmøtene ble det foretatt kveldsutlodning, som et supplement til den store årlige utlodningen av egenproduserte håndarbeider.

== Folkets Hus ==
Kvinneforeningens første møte i det nye Folkets Hus fant sted på mandag 29. mars [[1926]]. Det ble til en ren festopplevelse å flytte fra «Tilhengeren» og inn i nytt hus. Nå ble det også bruk for alle pengene, og så fikk man i tillegg anledning til å bistå med å få ting på plass.

== Fane ==
I mai 1926 ble det besluttet å skaffe foreningen en fane, et arbeide som ble overlatt fanekomiteen; med Lotte Larsen i spiss sammen med Evelyn Jørgensen, Gunhild Monstad og Eline Andersen. Fanen ble overlevert og innviet [[1. mai]] [[1927]] på matineen i Folkets Hus, der Ingeborg Fjermestad holdt talen.

== Endringer i arbeidets karakter ==
Da huset sto ferdig ble arbeidsoppgavene endret. Nå fikk man fokus på medvirkning i markedsuker og karneval som Samvirkende Fagforeninger sto for hver vinter. Et arbeid som la beslag på mange av kvinneforeningens medlemmer hver fredag, lørdag og søndag fra september til påske. Og når 1. mai-dagen nærmet seg ble fokus skiftet over til å arbeide med forberedelsene til familiefesten i Folkets Hus hvor det den gang (i mellomkrigsåra) var bevertning.
[[Fil:Blomster til Samvirkendes Kvinneforening.jpg|Blomster til jubilanten|thumb]]
== Formenn gjennom 30 år ==
*Elisabeth Norheim 2 ½ år
*Gunhild Phil 2 ½ år
*Frøyda Olsen 8 år
*Lotte Larsen i perioden 1937-1952
*Signe Johansen 1952-1953
*Elise Næstby fra 1953

== 30-årsjubilant ==
Ved 30-årsjubileet så man seg bakover, og uttrykte en ikke liten grad av stolthet over egeninnsatsen, der tusenvis av kroner var rullet gjennom organisasjonen til Folkets Hus og befolkningens beste.

== Kilder ==
*[[Roalkvam, Gunnar Magne]]: ''Forbrukersamvirke i Stavanger 1866-1940''. Hovedoppgave i historie, Universitetet i Bergen 1981.
*''Samvirkendes Kvinneforening: 30 års beretning 1924 – 21. mai – 1954'', Stavanger U. Å. (1954)

{{DEFAULTSORT:Samvirkendes Kvinneforening}}

[[Kategori:Kvinneforeninger]]
[[Kategori:Stavanger kommune]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Etableringer i 1924]]
[[Kategori:1954]]
{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}