Vis kilden til Sigurd Jonsson (1390–1453)

'''[[Sigurd Jonsson (1390–1453)|Sigurd Jonsson]]''' (1390–1453) var [[ridder]], [[Riksrådet|riksråd]] og [[drottsete]] og var Norges største godseier og fremste adelsmann i første halvdel av 1400-tallet. Han satt som drottsete (riksforstander) flere ganger i tilsammen rundt sju år og var da Norges øverste leder. 

Han var gjennom moren av [[Sudreimsætten]] og ble som direkte etterkommer av den gamle norske kongeslekten nevnt som mulig norsk konge i 1448, men var lojal mot kongehuset og Danmark. Han var som en tidstypisk nordisk aristokrat ved å være knyttet til nabolandene gjennom opphav og ekteskap.

== Bakgrunn ==
Sigurd Jonsson var sønn av den svenske adelsmannen [[Jon Marteinsson]] (d. ca 1400), trolig fra Östergötland, og [[Agnes Sigurdsdatter]]. Moren var datter av [[Sigurd Havtoresson]] (1315–1390), av Sudreim, ridder, lagmann, riksråd og Ingeborg Erlingsdatter, datter av [[Erling Vidkunnsson (1292–1355)|Erling Vidkunnsson]] og arving av [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]]. Slik var han også gjennom moren en del av [[Bjarkøyætten]].

Faren hadde kommet til Norge for å tjenestegjøre for [[Håkon VI Magnusson]], og ble [[ridder]] og [[Riksrådet|riksråd]].

Han hadde tre eldre søsken: broren Magnus (død før 1409), og søstrene [[Katarina Jonsdatter]], gift med [[Alv Haraldsson Bolt]], ridder og riksråd og [[Ingebjørg Jonsdatter]], gift med [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)|Olav Håkonsson]] av [[Nesøygodset|Nesøya]], også han ridder og riksråd.

Han ble rundt 1435 gift med Filippa Hansdatter (ca. 1415–1477/78), datter av høvedsmann og riksråd, greve Hans av Neugarten (død 1446) og Ermegard Johansdatter Bülow (død 1421). Svigerfaren var i tjeneste hos kong [[Erik av Pommern]], og skal ha vært en slektning av kongen.

== Godseier ==
Sigurd Jonsson var gjennom arv fra morsiden Norges største godseier hvor han eide [[Sudrheimgodset]], [[Giskegodset]] og [[Bjarkøygodset]].

Han ble tildelt [[Tunsberghus]], senest i oktober 1450, og han beholdt dette trolig fram til sin død, det samme var også tilfelle med [[Solør]].  Hans hustru arvet panterettigheter etter sin far, som gjorde at Sigurd fikk kontroll over tre sogn i Selebo herred ved Gripsholm slott i Mariefred ved Mälaren. I Sverige eide han også gods i Västergötland.

Gjennom Sudrheimgodset eide han flere gårder på [[Romerike]] og i [[Hallingdal]], fiskerett i [[Mangen]] i [[Aurskog]], Giskegodset hadde gårder i [[Romsdal]] og på [[Sunnmøre]], [[Dønnesgodset]] hadde gårder på [[Helgeland]], i [[Surnadal kommune|Surnadal]] og andre steder på [[Nordmøre]] ([[Edøya|Edøy]] len), i [[Åkrafjorden]] i [[Sunnhordland]], i [[Nordfjord]] og i [[Sogn]], samt på [[Færøyene]] og [[Shetland]], videre en gård ved «Næsit», trolig [[Brunlanes kommune|Brunlanes]], eventuelt [[Lindesnes]], og flere gårder i [[Senja]] len. Han hadde Mefjorden på [[Senja]] med «Treelen» og Senjahopen, rett på landskyld og landvarde (avgift for bruk av land) fra [[Vega kommune|Vega]] på [[Helgeland]], landvarde fra Gryllefjorden, Torsken og Øyfjorden på Senja, og spek og landvarde fra [[Sørøya (Finnmark)|Sørøya]], som han eide, i [[Finnmark fylke|Finnmark]]. I tillegg kom bygården Skinheimen i Oslo og Dreggen med tomt i Bergen. Han gav [[Gudderud (Østre Toten)|Gudderud]] på [[Toten]] til kommunbordet ved [[Mariakirken (Oslo)|Mariakirken]] i Oslo.

== Politiker ==
{{Utdypende artikkel|Drottsete}}
Etter [[opprøret i 1436]] var Sigurd med på å inngå våpenhvile og fredsavtale med opprørslederen [[Amund Sigurdsson Bolt]] og hans menn. Under den fortsatte unionskrisen ble Sigurd utnevnt til drottsete av kong [[Erik av Pommern]] på Gotland i 1439.

Press fra nabolandene, forsyningsproblemer, kong Eriks passivitet overfor Norge og hans nederlag overfor Danmark og Sverige, tvang Sigurd og riksrådet til å si opp sin lojalitet til kong Erik i 1440. Sigurd styrte da som drottsete fram til de mottok unionskongen [[Christoffer av Bayern]] som «Norges rette konge» i Lödöse i 1442, i tråd med arveriketradisjonen. Sigurd trådte samtidig tilbake som drottsete, men var blant flere norske stormenn som ble slått til [[ridder]]e.

Sigurd Jonsson var, i hvert fall fra 1440, høvedsmann på [[Akershus festning]], og håndhevet riksrådets politikk for å svekke [[Hansaforbundet|hanseatene]]s rolle i norsk økonomi. Men riksrådet tapte kong Christoffers støtte, og også Sigurd måtte da være med å stadfeste hanseatenes privilegier i Norge i 1445 og gi Rostock nye privilegier i Tønsberg, Oslo og Viken i 1447. Sigurd mistet dessuten Akershus til [[Hartvig Krummedike]] i 1445 og fikk i stedet [[Skiensysla]], der han er belagt i 1448 da kong Christoffer døde.

Sigurd ble da igjen drottsete, med tittelen riksforstander. Ved kongevalget ble også Sigurd, med sine slektskapsforbindelser til [[Hårfagreætten]], den gamle norske kongefamilien med sin tippoldefar, kong [[Håkon V Magnusson]] nevnt som en mulig tronkandidat. Andre kandidater var også [[Karl Knutsson Bonde]] som var valgt til svensk konge i 1448 etter Christoffer. Men i den påfølgende tronstriden støttet Sigurd [[Christian I|Christian av Oldenburg]] (den senere Christian I) som norsk konge, kanskje fordi han anså Christian som nærmest tronen etter konstitusjonell sedvane.

Etter valget av Christian I til konge i [[Marstrand]] i juli 1449, skiftet Sigurd tittel til «rikets høvedsmann i kongens fravær», en tittel og oppgave han trolig beholdt livet ut. Sigurd var med under kroningen av Christian i [[Trondheim]] 2. august 1450 og inngåelsen av den norsk-danske unionstraktaten om en «evig union» i Bergen i august 1450.

== Etter hans død ==

Sigurd Jonsson døde en gang mellom 1452 og 1454. Hans eneste sønn, [[junker]] [[Hans Sigurdsson (d. 1466)|Hans Sigurdsson]], arvet de store godsene.

Hans Sigurdsson var trolovet med Ingeborg Ågesdatter av den mektige [[Skåne|skånske]] adelsslekten Thott, men døde ugift i 1466. Det avstedkom et komplisert arveskifte som varte fram til 1490, ble godsene delt mellom barna til tre av hans kusiner (døtre av Sigurd Jonssons to søstre):
* fru [[Agnes Alvsdotter]], datter av [[Katarina Jonsdatter]] og [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med den svenske ridder [[Knut Jönsson (n. 1418)|Knut Jönsson]] (n. 1418) ([[Tre Rosor]]), 
* fru Gro Alvsdotter, datter av [[Katarina Jonsdatter]] [[Alv Haraldsson Bolt]], gift med ridder Mats Jakobsson ([[Rømerætta|Rømer]]),
* fru Gudrun Olavsdotter, datter av [[Ingebjørg Jonsdatter]] og [[Olav Håkonsson (ca. 1374–1458)|Olav Håkonsson]] til [[Nesøygodset|Nesøya]] ridder og riksråd. Gift med ridder Erlend Eindridesson (1400–1450) og mor til fru Ingerd Erlendsdotter.

Den store arven havnet da hovedsakelig hos sønnene av Agnes Alvsdotter, ridder [[Alv Knutsson]] og hans bror Jöns, som overtok Giske-/Sørums-delen, fru Ingerd Erlendsdotter og søsteren Sigrid, som fikk hoveddelen av sin arvedel lagt til Nord-Vestlandet og Nord-Norge, og ridder [[Otte Matssøn Rømer (1430–1512)|Otte Matssøn Rømer]] (1430–1512)  og hans søsken, arvet av datteren [[Ingerd Ottisdotter]] («fru Inger til Austrått»).

Om arveoppgjøret etter junker Hans, se  [[Alv Knutsson]] (1420– 1496), [[Ingerd Erlendsdotter]] (1440–1526) og [[Gørvel Fadersdatter]].

== Kilder og litteratur ==
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Sigurd_Jonsson|Sigurd Jonsson}}

{{DEFAULTSORT:Jonsson, Sigurd}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Adelige personer]]
[[Kategori:Medlemmer av riksrådet]]
[[Kategori:Drottsete]]
[[Kategori:Lendmenn]]
[[Kategori:Godseiere]]
[[Kategori:Fødsler på 1300-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall på 1400-tallet]]
{{bm}}