Vis kilden til Sinsen (Oslo gnr 83)

{{Infoboks gard
| målform       = nb
| bgfarge       = 
| navn          = Sinsen
| bilde         = Sinsen gård 01.jpg
| bildetekst    = Hovedbygningen på Sinsensengen, det gamle hovedbølet. Revet 1936. {{byline|Fritz Holland}}
| altnavn       = 
| førstnevnt    = 1343<ref>DN IV, 271.</ref>
| ryddet        = 
| utskilt       =
| sted          = [[Sinsen (strøk)|Sinsen]]
| sokn          = 
| kommune       = [[Oslo kommune|Oslo]]
| fylke         = [[Oslo]]
| gnr           = 83
| bnr           = 
| areal         = 
| bruk          = 
| type          = 
| gateadr       = 
| postnr        = 
}}
'''[[Sinsen (Oslo gnr 83)|Sinsen]]''' var en matrikkelgård i [[Aker herred]]. Eiendommen tilsvarte omtrent strøket [[Sinsen (strøk)|Sinsen]]. Den er kjent fra [[middelalderen]], men navnet tyder på at den ble rydda før 800. Det er usikkert hva førsteleddet kan vise til, men andreledet er [[gardsnamn|-vin]]. Den var lenge delt i Nordre og Søndre Sinsen, men ble så samla før 1640. Gården ble delt igjen i 1834, slik at hovedbølet fortsatte som [[Sinsen (Oslo gnr 83/1)|Sinsen]] eller Sinseneng ([[bruksnummer|bnr]] 1) og [[Vestre Sinsen (Oslo gnr 83/3-6)|Vestre Sinsen]] (bnr 3-6) og [[Nordre Sinsen (Oslo gnr 83/7)|Nordre Sinsen]] (bnr 7) ble utskilt.

Første gang gården nevnes er i et [[diplom]] av 14. april 1343.<ref>DN IV, 271.</ref> Den var da i bondeeie. I 1351 er [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]] inne som eier.<ref>DN IV, 354.</ref>, og senere kommer blant annet også [[Oslo bispedømme|Oslo bispestol]] inn som eier. På 1600-tallet omtales den i lensregnskaper som [[kannik]]egods. Størsteparten av gården tilhørte Rektoratet, det vil si [[Christiania katedralskole]], helt til inn på 1800-tallet, da den kom i privat eie igjen.

I 1910 kjøpte [[Aker herred]] Nordre Sinsen, og i løpet av 1930-åra ble det aller meste av Sinsen utparsellert til blant annet [[Sinsenbyen]] og [[Sinsen hageby]]. Hovedbygningen ble revet i 1936.

==Eiere==

* Tord Eriksson, [[lagmann]]. Solgte tre [[øresbol]] i 1343.<ref>DN IV, 271.</ref>
* Peter Gudbrandsson på Hjalparegård i [[Middelalderens Oslo|Oslo]], kjøpte tre øresbol i 1343.<ref>DN IV, 271.</ref>
* [[Nonneseter kloster (Oslo)|Nonneseter kloster]], pantsatte fire [[markebol]] i 1351.<ref>DN IV, 354.</ref>
* Gudrun Sæbjørnsdotter, solgte sju øresbol i 1371.<ref>DN II, 420.</ref>
* Jon Klemetsson, [[korsbroder]]. Kjøpte sju øresbol i 1371.<ref>DN II, 420.</ref>
* Botolf Håvardsson, solgte tre øresbol i 1373.<ref>DN III, 385.</ref>
* [[Jon av Oslo|Biskop Jon]], kjøpte tre øresbol i 1373.<ref>DN III, 385.</ref>
* Sebastiansalteret i [[Hallvardskatedralen]], eide fem markebol i Søndre Sinsen.<ref>''Biskop Eysteins jordebok'' (Røde bok).</ref>
* Edmundsalteret i [[Hallvardskatedralen]], eide 17 øresbol i Nordre Sinsen.<ref>''Biskop Eysteins jordebok'' (Røde bok).</ref>
* [[Gamle Aker kirke|Akers prestebol]], eide ødegård ved Sinsen i 1574.<ref>Stiftsjordeboka av 1574.</ref>
* [[Oslo domkapitel]], lagt til lesemesteren ([[Oslo katedralskole]], eide begge gårder tidlig 1600-tallet, slo dem sammen før 1640.

For senere eiere, se de enkelte bruk [[Sinsen (Oslo gnr 83/1)|Sinsen]] eller Sinseneng ([[bruksnummer|bnr]] 1), [[Vestre Sinsen (Oslo gnr 83/3-6)|Vestre Sinsen]] (bnr 3-6) og [[Nordre Sinsen (Oslo gnr 83/7)|Nordre Sinsen]] (bnr 7).

==Referanser==

<references/>

==Litteratur==

* [[Henning Sollied|Sollied, Henning]]: ''Akersgårder: Hovedbølenes eierrekker'', med fotografier av [[Anders Beer Wilse]]. Utgitt av [[Akers sogneselskap]]. Oslo. 1947. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014120824001}}.

[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Grünerløkka]]
[[Kategori:Sinsen]]
{{bm}}