Vis kilden til Transportteknologisk gjennombrudd

<onlyinclude>{{thumb|Steam Carriage 1824.jpg|David Gordon forsøkte seg i 1824 på et dampdrevet kjøretøy drevet av vandrende føtter.}}
Kapitlet '''Transportteknologisk gjennombrudd''' tar for seg noen hovedtrekk i den transportteknologiske utviklingen i tidsrommet [[1814]] - [[1905]], dvs under det vi kaller [[Samkult 2]]. Utviklingen skjedde på flere fagområder og teknologier, noe som ledet til at en kunne oppnå dramatiske nedkortinger av reisetid. Ett eksempel kunne være at det ble lagt [[jernbane]] til et innlandsvann samtidig som det ble etablert dampskipsrute videre til vannets fjerne endel, der annen viderebefordring sto klar. Dette kalles gjerne intermodal transport. En annen dramatisk forbedring inntraff da siste ledd i jernbaneforbindelsen mellom [[Kristiania]] og [[Trondhjem]] kom på plass i [[1880]] med [[Normalsporet jernbane|bredspor]]anlegget fra [[Eidsvoll]] til [[Hamar]]. [[Postgangen 1647-1814 i Norge|Posten]] valgte da å sende post til og fra [[Nord-Norge]] med jernbane fra Trondhjem til Kristiania fremfor å sende det rundt kysten, noe som ga hele tre ukers kortere transporttid. Raskere postgang ledet videre til at mange som tidligere kunne få aviser levert etter en uke, isteden fikk dem etter bare én dags postgang. By og land ble knyttet nærmere til hverandre. </onlyinclude> 

Det transportteknologiske gjennombruddet startet allerede ved århundreskiftet [[1800]] og fortsatte gjennom hele det nittende århundret. Under Samkult 2 har vi i det følgende valgt å se nærmere på de to hovedområdene '''Dampmaskinen''' og '''Elektrisiteten'''. 

{{innhold høyre}}

== Dampmaskinen ==
De første utgaver av dampmaskinen var en realitet tidlig på [[1700-tallet]]. I [[1769]] tok så James Watt patent på en dampmaskin som var en langt mer effektiv enn forgjengeren, men også den stasjonær. Watts dampmaskin ble etter hvert tatt i bruk innenfor andre grener av industrien, bl.a. tekstilindustrien. Men ved starten av [[1800-tallet]] var det klart for å ta i bruk dampmaskinen innenfor transportsektoren, og da skjøt det virkelig fart. 


<gallery>
Fil:James Watts dampmaskin med kondensator..gif|James Watts dampmaskin med kondensator fra 1769.
Fil:Dampvogn 1769.jpg|Forsøk på dampdrevet vogn i 1769.
Fil:Trevithick 1801.jpg|Richard Trevithicks Steam Carriage vist i London i 1803 var det første brukbare kjøretøy på landevei.
Fil:Stephensons lokomotiv Rocket.jpg|George Stephensons lokomotiv Rocket fra 1829.
Fil:Landeveislokomotiv.jpg|Landeveislokomotivet Herkules på [[Festningsplassen (Akershus festning)|Festningsplassen]] i Christiania før prøvedriften startet i Gudbrandsdalen 1871.
</gallery>


En dampmaskin som kunne drive pumpene i kullgruvene klarte Thomas Savery å få patent på allerede i [[1698]]. Den skulle erstatte pumper som var drevet med hester i rundgang. Dampmaskinen hadde et enormt kullforbruk, og var derfor ikke lønnsom. Den første anvendbare dampmaskinen ble laget av Thomas Newcomen i [[1712]], vesentlig for bruk i gruveindustrien. Men også den brukte mye energi, og maskinen kunne bare brukes stasjonært.
Fram til dette hadde utviklingen av dampteknologien vært preget av en prøve-og-feilefilosofi. Fra [[1760-årene]] tok universitetet i Glasgow del i forsøkene og utviklingen på mer vitenskapelig basis. Gjennombruddet kom med James Watts dampmaskin med kondensator. Den ble satt i arbeid i [[1776]]. Dette var kanskje første gang teknologi og vitenskap gikk sammen om utvikling av et produkt. Watt kombinerte en solid teknisk utdanning med stor praktisk begavelse. I [[1781]] tok han patent på tekniske løsninger i å overføre stempelets opp/ned bevegelse til rotasjonsbevegelse. Den nye teknologien gjorde at kull ble den viktigste energikilden, og jern ble et viktig råstoff. Den videre teknologiske utviklingen ga oss jernbane og dampskip alt tidlig på 1800-tallet. Dette førte senere til en transport- og samferdselsrevolusjon. I kjølvannet av den raske teknologiske utviklingen, fulgte voldsomme sosiale forandringer gjennom alle de nye arbeidsplassene og flyttingen til byene. Den nye industrien førte til en ny form for økonomi. 

<gallery>
Fil:Constitutionen.jpg|Hjuldamperen Constitutionen fra 1827 i Langesundskreppa. 
Fil:Hjuldamperen Prinds Carl fra 1827.jpg|Hjuldamperen Prinds Carl fra 1827 var bygd i eik.
Fil:Skibladner og Mjøsen utenfor Gjøvik.jpg|DS Skibladner og DS Mjøsen utenfor Gjøvik.
Fil:Fagerstrand, Telemarken - NB MS G4 0178.jpg|DS Gausta fra 1880 ved Fagerstrand hotel i Tinn.
Fil:Gulf of Akaba - enkelt foto av maleri.jpg|[[DS Gulf of Akaba]] listet som nr 595 i Lloyds register 1898/99. Byggeår 1883. <br /> <small>Maleri i eget eie: Jarl V. Erichsen.</small>
Fil:Den norske Amerikalinje - no-nb digifoto 20160204 00254 NB NS 000806B.jpg|Den norske Amerikalinjes DS Tanafjord fra ca 1915.
</gallery>

=== Dampskip ===
Verdens første dampskip, «Clermont», ble satt i drift i [[1807]]. Skipet var konstruert av Robert Fulton og ble sjøsatt på Hudson River i New York. I [[1819]] var DS Savannah det første dampskipet som krysset [[Atlanterhavet]] og besøkte St. Petersburg, [[Stockholm]] og [[Arendal]] før det returnerte til [[USA]]. Dette var første gang en dampbåt var å se i Norge.

Norges første dampskip var [[DS «Constitutionen»]] og [[DS «Prinds Carl»]], begge britiskproduserte hjuldampere som ble satt i trafikk i [[1826]]. Marinens første dampskip var hjuldampskipet Nordcap som ble levert i [[1840]]. Med opphevelsen av den 200 år gamle Navigasjonsakten i [[1849]] ble dampskipene tatt i bruk for alvor, og fram til [[1880]] ble den norske handelsflåten femdoblet. De nye skipene bidro også til en sterk økning på den norske utvandringen til [[Amerika]].

Den første dampbåten som ble bygd i Norge var [[DS «Kong Ring»]]. Den ble bygd på Øya i [[Hønefoss]] og sjøsatt på [[Begna]]elva ved [[Hønefossen]] 9. juli i [[1837]]. Båten skulle settes inn i trafikk på elva mellom Hønefoss og [[Tyrifjorden]], men den viste seg å være for svak og ble erstattet av en ny og større båt. Norges mest kjente dampskip, DS «[[Skibladner]]» er fremdeles i drift på [[Mjøsa]].  Skipet ble bygd ved Motala verft i [[Sverige]] i perioden [[1854]]–[[1856]].

{{thumb|Lokomotiv eksplosjon Strømmen stasjon 22.12.1888.jpg|Lokomotiveksplosjon på Strømmen stasjon 22. desember 1888.|[[Norsk Jernbanemuseum]]}}

=== Damplokomotivet ===
Det første brukbare damplokomotivet antas å være Richard Trevitchicks lokomotiv for Pen-y-Darren gruven i Wales fra 1804. Robert Stephensons Rocket for Liverpool-Manchesterbanen regnes som det første fullt nyttbare damplokomotivet, det kom i 1829. De prinsippene Rocket ble bygd etter, er i hovedsak beholdt ved all senere damplokomotivproduksjon. Til Norge kom de tre første damplokomotivene som ble levert til [[Hovedbanen]] i [[1851]] var bygd av Robert Stephensons lokomotivfabrikk i Liverpool.

Damplokomotivenes driftsprinsipp beskrives slik: Vannet kokes opp på en kjele under trykk, og så slippes damp under høyt trykk ut i sylindre som er koblet til drivhjulene. Prinsippet er enkelt, men ikke helt ufarlig på grunn av det store damptrykket som brukes. I [[1888]] inntraff en lokomotiveksplosjon ved [[Strømmen]] som vakte oppsikt fordi et mindre lokomotiv gjorde en saltomortale og landet på toppen av nabolokomotivet. Vanlig for norske damplokomotiver var et trykk på 12 ganger vanlig lufttrykk. Damplokomotiver blir tradisjonelt fyrt med kull, men koks, ved og olje har også vært brukt. Fyrstedet er innrettet for en bestemt brenselstype. Damplokomotiver har med seg et passende forråd av vann og brensel. Begge deler må etterfylles, gjerne flere ganger i løpet av en driftsdag for et damplokomotiv. Damplokomotivene var i praksis enerådende gjennom hele [[1800-tallet]]. Her i landet ble de gradvis avløst fra [[1920-årene]], men de var i ordinær drift fram til [[1970-årene]]. 
<gallery>
Fil:JMF001671.jpg|Et av Hovedbanens eldste lokomotiver på bru over Oslo gate 1860.
Fil:Jmf001659.jpg|Damplokomotiv type I nr. 2 med Hamars stasjonsbygning, toghallen og lokomotivstallen i bakgrunnen 1862. Smalspor.
Fil:Første tog Røros 1876. Lok nr 5 Einar. JMF 5347.jpg|Første tog til Røros 1876, trukket av lokomotiv nr 5 Einar.
Fil:Lokomotiver i Brynsbakken.jpg|Lokomotiver arbeider tungt i Brynsbakken ut fra Kristiania i 1890.
Fil:IMG 4542.JPG|På Norsk Teknisk Museum gis en instruktiv innføring i damplokomotivets virkemåte.
</gallery>

{{thumb|VoltaBattery.JPG|Volta stabelbatteri i Volta Museet, Como, Italia.}}
== Elektrisiteten ==
På elektrisitetens område skjedde utviklingen sprangvis. Her skal vi stanse opp ved noen av de mer sentrale merkepæler, og starter med oppfinnelsen av batteriet. 

=== Elektriske batterier ===
Elektrisk kraft via ledningsnett kom ikke før rundt 1880. Batterier var derfor helt avgjørende for å kunne sende telegrafiske meldinger – noe som igjen var helt nødvendig i jernbanens sikkerhetsopplegg, jernbanen var avhengig av å kunne sende presise meldinger om togtrafikken. Ikke minst var dette nødvendig når toget skulle passere en kryssende vei, og bomvokteren skulle senke bommene for trafikantene. Telefonen var ennå ikke oppfunnet, og heller ikke elektrisk strømforsyning kom i vanlig bruk før etter 1880. Løsningen var derfor å benytte batterier.

Den tidlige vitenskapelige forskningen på elektrisitet ga starten på utviklingen av de første systemene for lagring av elektrokjemisk energi. De mest sentrale personene i dette arbeidet var de to italienerne Luigi Galvani ([[1737]]-[[1798]]) og Alessandro Volta ([[1745]]-[[1827]]).

Allerede i år [[1800]] klarte Volta å lage et batteri som fungerte. Hans landsmann Luigi Galvani hadde oppdaget at han ved å sette to elektroder i kontakt med muskelen på en død frosk fikk muskelen til å trekke seg sammen. Galvani sluttet av dette at det måtte være en sammenheng mellom elektrisitet og muskelaktivitet. Ut fra denne kunnskap la Volta plater av kopper og sink oppå hverandre med papp dyppet i saltløsning som mellomlag. Dette "stabelbatteriet" produserte elektrisitet når platene ble koblet til en ledning, og førte til at forbindelsen mellom kjemiske reaksjoner og elektrisk energi ble oppdaget. "Stabelbatteriet" fikk senere navnet Voltabatteriet. Voltas batterier førte videre til utviklingen av elektriske spenningsmålere – voltmeteret. Også enheten for spenning – volt – har vi fått fra Volta.

{{thumb|Likestrømsgenerator skisse.png|Likestrømsgenerator skisse.}}
==== Blyakkumulatoren ====
Etter at blyakkumulatoren i 1859 var oppfunnet av den franske fysikeren Gaston Planté ble det det mulig å lagre elektrisiteten. Dette er det eldste – og fortsatt mest brukte – sekundærbatteriet. Det ble brukt blyplater som elektroder, noe man visste var mulig allerede i 1803. Industriell produksjon av blyakkumulatoren begynte rundt 1880, da Plantés elev Faure søkte om patent.
=== Generatoren ===
I 1821 beviste den britiske fysikeren Michael Faraday at elektrisk energi kan lages om til bevegelsesenergi ved hjelp av elektromagnetisme. Han var fascinert av den danske fysikeren H.C. Ørsteds oppdagelse av at den magnetiske virkningen går i sirkler rundt en elektrisk leder. Han konstruerte to rotasjonsapparater, der en strømførende ledning roterte rundt en magnet og omvendt – historiens første elektromotor.
{{thumb|Lauffen-Frankfurt 1891e.jpg|Vekselstrømsgenerator i en kraftstasjon ved Lauffen am Neckar ved Frankfurt am Main 1891.}}
Den ungarske ingeniøren Ányos Jedlik bygde videre på Faradays oppdagelse. Han monterte en spole av kobbertråd rundt en rektangulær magnet. Spolen kunne dreie rundt sin egen akse, og når strømmen ble koblet til, roterte spolen. I [[1828]] fikk Ányos Jedlik motoren til å drive en liten firehjuls modellbil.
Forbedringen av elmotoren fortsatte de neste tiårene, men først da belgieren Zénobe Gramme i [[1873]] fant opp en effektiv dynamo, oppsto det et marked for den elektriske motoren. Industrimaskiner på store fabrikker kunne nå drives av elektrisitet, som ble skapt av generatorer i sentrale kraftverk.
Veien frem til brukbar elektrisk generator startet i [[1831]] med Michael Faradays oppdagelse av induksjon og hans oppfinnelse av en meget enkel generator. Det skulle ta mange år med utallige forsøk og oppfinnelser før en brukbar elektrisk generator ble utviklet. Motivasjonen var de store kostnadene og praktiske vansker med å forsyne elektriske motorer med strøm fra batterier. Det virkelig store gjennombruddet for elektrisk energioverføring skjedde med utviklingen av vekselstrømsgeneratoren og trefase overføringsnett. 
{{thumb|Glødelampe nettet.jpg|Glødelampe - prinsippskisse.}}
=== Glødelampen ===
En rekke oppfinnere arbeidet i lang tid med å finne fram til en egnet glødelampe. Den aller første brukbare glødelampen ble laget av den tyske urmakeren Heinrich Göbel i New York i [[1854]]. Han hadde mindre gode strømkilder, derfor ble utnyttelsen av hans glødelampe dyr og begrenset. Senere laget briten Sir Joseph Wilson Swan den første teknisk brukbare glødelampen som kunne produseres i en fabrikk.
Amerikaneren Thomas Alva Edison utviklet sin glødelampe uten å kjenne til Göbel og Swan. I 1879 hadde han ferdig en kulltrådlampe, som nesten uforandret var i bruk til metalltrådlampen kom. Edison utviklet prinsippet for parallellkobling av lampene, laget lampeholdere, brytere, sikringer og annet nødvendig tilbehør. Videre fikk han bygget verdens første store elektrisitetsverk. Edison var oppfinneren som laget en praktisk anvendbar glødelampe sammen med et strømforsyningssystem, dermed fikk han kanskje uforholdsmessig mye av æren for denne oppfinnelsen. Han var altså ikke glødelampens oppfinner, men han fortjener i høy grad betegnelsen ”den elektriske belysningens far”. I Europa ble glødelampen første gang vist på Parisutstillingen i [[1881]], der den vakte enorm oppsikt. En ny tid var begynt. 

Edisons glødelampe, liksom Göbels og Swans, var en kulltrådlampe. Glødetråden ble først laget av forkullede bambusfibre, senere av nitrocellulose. Festet til små platinatråder, ble glødetråden plassert inn i en glassbeholder som ble pumpet tom for luft, smeltet igjen og påsatt en sokkel. Lyset fra en glødelampe er avhengig av temperaturen i glødetråden. Tidlig på [[1900-tallet]] kom metalltrådlampene som kunne tåle høyere temperaturer og avgi mer lys. Først kom osmium og tantal, og til slutt metallet som brukes i dag: Wolfram. Den første lampen med glødetråd av wolfram kom i [[1905]], og i 1911 kom gassfylte wolframlamper med spiraltråd. Den moderne glødelampen var skapt. 

== Kommunikasjonsløsninger ==
Vi velger her å peke på en del nyvinninger som vi har omtalt annet sted i Samkultprosjektet.

{{thumb|No. 8. Brekke sluser. Fredrikshaldskanalen. - no-nb digifoto 20151113 00167 bldsa PK06753.jpg|[[Brekke sluser]] med [[DS «Turisten»]] i [[Haldenkanalen]] i 1920-årene.|S. Gran/[[Nasjonalbiblioteket]]}}

=== Sluser ===
Med damp som drivkraft ble det interessant å opprette båttrafikk på en rekke innsjøer. Etter hvert fant [[Engebret Soot]] og andre fram til sluseløsninger som gjorde det mulig å forlenge rutene videre til innsjøer høyere opp og lenger inn i landet. Dette er nærmer beskrevet under hovedkapitlet [[Kanaler]] med underkapitlene [[Telemarkskanalen]] og [[Haldenkanalen]] som opprinnelig het Fredrikshaldskanalen.

=== Telegraf og telefon ===

Med elektrisitet som kraftkilde ble det på [[1800-tallet]] utviklet en serie kommunikasjonshjelpemidler. Innenfor [[Samkult 2]] er de vesentligste av disse omtalt under kapitlene [[Telegraf]] og [[Telefonhistorien]].

<gallery>
Fil:Optisk telegraf tegnet av Hans Gløersen 1810.jpg|Optisk telegraf 1810.
Fil:Nåletelegraf fra 1853.JPG|Nåletelegraf som ble brukt da landets første telegram 19.desember 1853 ble sendt fra [[Bomvokterstue|bomvokterstuen]] i [[Sagdalen]].
Fil:Telegram valgresultat 1905.jpg|Avstemningsresultatet ved folkeavstemmingen i 1905 ble telegrafert til Justisdepartementet fra telegrafstasjonen i Lillestrøm.
Fil:TELE.Hd-183 Telemus 1900 (CC BY-SA).jpg|Offisielt skilt for Telegraf og Telefon.
</gallery>

{{thumb|Br Wright var sykkelmekanikere.png|Orville og Wilbur Wright var sykkelmekanikere. Under flyeksperimentene var de alltid vel antrukket med dress og slips.}}
=== Luftfart ===
Under et kapittel med tittelen [[Transportteknologisk gjennombrudd]] kan vi ikke unnlate å nevne luftfart, som så vidt hadde rukket å bli en realitet innen Samkult 2-perioden 1814-1905. Brødrene Wright maktet i [[1903]] å gjennomføre verdens første flygninger. Få ante vel da hvilken rolle luftfarten ville få i den fremtidige samferdselen. Luftfarten har en bredere omtale under '''Samkult 3'''.






{{Samkult}}
{{Bm}}

[[Kategori:Kanaler]]
[[Kategori:Jernbane]]
[[Kategori:Telegraf]]
[[Kategori:Telefon]]
[[Kategori:Sjøfart]]
[[Kategori:Postvesen]]
[[Kategori:Veg]]