Vis kilden til Trondheim

{{Opprydding|Trenger rydding og utviding}}
{{innhold høyre}}
<onlyinclude>{{thumb|135 Trondheim. Torvet - no-nb digifoto 20150623 00217 bldsa PK16943.jpg|«Torget sett fra Hotell Phoenix mot Vor Frues kirke».|ukjent|1920-åra}}
'''[[Trondheim]]''' (tidligere '''Trondhjem''' og '''Nidaros'''); [[sørsamisk]] '''Tråante''', er en [[Liste over norske byer|by]] i [[Trøndelag]] (før 1. januar 2018 i [[Sør-Trøndelag]]), som har gitt navn til [[Trondheim kommune]]. Kommunen består foruten Trondheim bysentrum både av urbane og landlige strøk som har blitt innlemmet i kommunen gjennom flere bygrense utvidelser mot områder som tidligere lå under [[Strinda]]. Trondheim sentrum ligger ved det nedre elveløpet av [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]] ved [[Trondheimsfjorden]]</onlyinclude> der også havna en gang lå. 

Trøndelag fylkeskommune er etter sammenslåingen i 2018 delt og ledes administrativt fra Steinkjer, mens politisk ledelse og utvalg har sine kontorer i Trondheim. [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) og [[Nidarosdomen]] er blant byens best kjente institusjoner.

==Navn==
{{thumb|106 Trondhjem - no-nb digifoto 20150623 00150 bldsa PK16734.jpg|Øya og Midtbyen sett fra Byåsen.|Nasjonalbibliotekets bildesamling}}
{{thumb|66 Trondheim - no-nb digifoto 20150623 00078 bldsa PK16773.jpg|Trondheim med [[Nidelva]] og [[Nidarosdomen]].|ukjent / Nasjonalbibliotekets bildesamling|1920-åra}}
Byen var i perioder kjent under navnet '''Nidaros''', som betyr byen ved oset (utløpet) av Nid, det vil si [[Nidelva (Trøndelag)|Nidelva]]. I seinmiddelalderen ble ''Kaupangen i Trondheimen'', altså handelsplassen i Trondheimen tatt i bruk som bynavn. ''Trondheimen'' er en betegnelse som hadde vært brukt parallelt med Nidaros opp igjennom [[middelalderen]]. Kortformen av navnet ble under unionen med Danmark til '''Trondhjem'''.

I perioden 1925–1930 ble flere bynavn fornorsket som ledd i den språklige [[nasjonalisme|nasjonalismen]] som var utbredt i Norge i første del av det [[20. århundre]] ([[1925]]: [[Oslo]], [[1927]]: [[Halden]], [[1930]]: [[Stavern]]). Ved lov av 14. juni 1929 ble det bestemt at byen ''Trondhjem'' fra [[1. januar]] [[1930]] skulle ha ''Nidaros'' som offisielt navn. Det var tidligere, i [[1928]], avholdt en avstemming om bynavnet: 17&nbsp;163 stemte mot endring, og 1508 for. Befolkningen og [[bystyre|bystyret]], som ønsket å beholde Trondhjem som navn, følte seg overkjørt og protestene lot ikke vente på seg.

Etter en opprivende navnestrid ble saken tatt opp på ny i [[Stortinget]]. Dette endte med et kompromiss: Ved lov av 6. mars 1931 med virkning fra samme dag ble formen ''Trondheim'' innført, et «fornorsket» alternativ lansert av [[Ivar Lykke]], lokal kjøpmann, [[Ivar Lykkes regjering|statsminister 1926–28]] og stortingsrepresentant 1915–35.

''Trånnhjæm (-em)'' er likevel fremdeles en hyppig forekommende uttale av bynavnet, og navneformen er fremdeles i bruk som navn på foreninger og bedrifter (eksempler: ''Trondhjems seilforening, Trondhjems kvinnelige studentersangforening, Trondhjems provincialloge, Trondhjems rørleggerlaug, Trondhjems elektromotor as, Trondhjems Hospital, [[Studentersamfundet i Trondhjem]], Trondhjems Kameraklubb'').

Trondheim heter på [[Sørsamisk språk|sørsamisk]] ''Råante''; byen var også en av få norske steder med en særlig skrivemåte på [[tysk]]: ''Drontheim'', men denne formen ble ikke brukt etter 1945.

===Litteratur===
*Skjetne, Steinar Haga: «Navnestrid og partipolitikk i Trondheim under Stortingsvalget 1930». I: ''Trondhjemske samlinger 1974''.
*Slapgard, Bjarne: ''Omkring namnestriden Trondhjem &ndash; Nidaros &ndash; Trondheim'' (1977).

==Geografi==
[[Trondheimsfjorden]] og vassdragene har gitt næringsgrunnlaget for denne regionen. Berggrunnen i [[Trøndelag]] tilhører [[Trondheimsfeltet]] som består av [[kaledonsk|kaledonske]] [[skifer|skifre]].

==Demografi==
Trondheim har i følge SSB 215&nbsp;121 innbyggere (<small>01.01.2024</small>) og er med det den tredje mest folkerike [[Kommuner i Norge|kommunen]] i Norge.

===Offentlige etater===
Trondheim er sete for [[Fylkesmann|Fylkesmannen i Sør-Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag fylkeskommune]], [[Nidaros bispedømme]], [[Domstoladministrasjonen]], [[Arbeidstilsynet]], [[Direktoratet for naturforvaltning]] og regionale kontorer for mange offentlige etater.

==== Helsevesen====
Sykehuset [[St. Olavs hospital]] ligger på Øya. Byen har høgskoleutdanninger innen helsefag og universitetsutdanninger innen medisin og medisinsk teknologi.

==== Militærvesen ====
I Trondheim finnes følgende militæravdelinger:
*[[Luftkrigsskolen]]
*[[Rustkammeret]]
*[[Luftforsvarets Musikkorps]]
Tidligere hadde Trondheim følgende militære avdelinger: [[Distriktskommando Trøndelag]], [[Befalsskolen for Infanteriet i Trøndelag]], [[Sør-Trøndelag Regiment]] og radarstasjonen [[Luftforsvarets stasjon Gråkallen]] på [[Gråkallen]], Marinen og Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt.

=== Administrative bydeler ===
Trondheim hadde tidligere seks administrative bydeler: Sentrum, Strinda, Byåsen, Nardo, Saupstad og Heimdal. Den 1. januar [[2005]] ble det innført en ny bydelsinndeling basert på [[NAV]]s organisering.

De nye bydelene er:
*[[Midtbyen (Trondheim)|Midtbyen]] bydel omfatter sentrum, [[Tyholt (Trondheim)|Tyholt]], [[Byåsen (Trondheim)|Byåsen]], [[Trolla (Trondheim)|Trolla]] og [[Ila (Trondheim)|Ila]].
*[[Østbyen (Trondheim)|Østbyen]] bydel omfatter [[Møllenberg (Trondheim)|Møllenberg]], [[Nedre Elvehavn (Trondheim)|Nedre Elvehavn]], [[Lade (Trondheim)|Lade]], [[Strindheim (Trondheim)|Strindheim]], [[Jakobsli (Trondheim)|Jakobsli]], [[Vikåsen (Trondheim)|Vikåsen]] og [[Ranheim (Trondheim)|Ranheim]].
*[[Lerkendal (Trondheim)|Lerkendal]] bydel omfatter Lerkendal, [[Nardo (Trondheim)|Nardo]], [[Flatåsen (Trondheim)|Flatåsen]] og [[Moholt (Trondheim)|Moholt]].
*[[Heimdal (Trondheim)|Heimdal]] bydel omfatter Heimdal, [[Byneset (Trondheim)|Byneset]], [[Tiller (Trondheim)|Tiller]], [[Kolstad (Trondheim)|Kolstad]], [[Saupstad (Trondheim)|Saupstad]], [[Kattem (Trondheim)|Kattem]] og [[Klæbu]].

=== Vennskapsbyer ===
Trondheim har fra [[2004]] vært vennskapsby med [[Ramallah]] på [[Vestbredden]] samtidig som kontakten er styrket med [[Petah Tikva]] i [[Israel]]. Den er også vennskapsby med [[Odense]] i [[Danmark]], [[Norrköping]] i [[Sverige]], [[Dunfermline]] i [[Skottland]], [[Tampere]] i [[Finland]], [[Darmstadt]] i [[Tyskland]], [[Graz]] i [[Østerrike]], [[Vallejo]] i [[California]], [[USA]], [[Tiraspol]] i [[Moldova]]/[[Transnistria]], [[Klaksvík]] på [[Færøyene]], og [[Kópavogur]] på [[Island]]. [[Keren]] i [[Eritrea]] har siden [[1991]] vært vennskapsby med bydelen [[Heimdal (Trondheim)|Heimdal]] i Trondheim.

== Samferdsel==
<onlyinclude>Trondheim er knutepunkt mellom [[jernbanen i Norge|jernbane]], [[hurtigruten]] og [[europavei 6]]. Byen har til alle tider vært et viktig knutepunkt i [[Midt-Norge]]. I middelalderen kom folk langs veiene inn til [[Nidarosdomen]] og kongsgården som da lå i Trondheim. Utover [[1500-tallet]] og [[1600-tallet]] avtok trafikken inn til Trondheim, i stedet ble byen en gjennomfartsby for både mennesker og gods på vei mot [[Oslo|Christiania]] og resten av [[Europa]]. 
</onlyinclude>
===Trondheim havn===
Daglige anløp av sydgående og nordgående [[hurtigrute]]. Den første rundturen som hurtigruta gjorde, gikk fra Trondheim den [[2. juli]] [[1893]]. Skipet [[DS «Vesteraalen»]] hadde ni anløpsteder mellom Trondheim og Hammerfest: [[Rørvik (Vikna)|Rørvik]], [[Brønnøysund (by)|Brønnøysund]], [[Sandnessjøen]], [[Bodø]], [[Svolvær]], [[Lødingen]], [[Harstad]], [[Tromsø]] og [[Skjervøy]].

===Nordre avlastningsvei===
[[Nordre avlastningsvei]] er en øst-vest forbindelse i Trondheim. Krysset i [[Ila (Trondheim)|Ila-området]] stod ferdig i april 2007, hele forbindelsen over [[Brattøra]] ble åpnet i [[2010]].

===Buss===
Busstilbudet i Trondheim drives av [[Team Trafikk]]. De frakter daglig ca 60&nbsp;000 passasjerer med 200 busser fordelt på 41 ulike busslinjer. Trondheim er også utgangspunktet for en rekke regionale og lengre bussruter og ekspressbussruter som blir operert av blant annet [[Nettbuss]], [[Klæburuten]], [[Gauldal Bilag]] og [[Fosen Trafikklag]]

=== Jernbane ===
Jernbanen kom til Trondheim i [[1864]] da [[Trondhjem-Størenbanen]] ble åpnet for trafikk. Den gang lå jernbanestasjonen på [[Kalvskinnet (Trondheim)|Kalvskinnet]] like ved dagens [[Elgeseter bru]]. I forbindelse med anleggelsen av [[Meråkerbanen]] i [[1883]] ble det åpnet en ny [[Trondheim sentralstasjon|jernbanestasjon]] på [[Brattøra (Trondheim)|Brattøra]]. I dag er stasjonen både jernbanestasjon og knutepunkt for regionbusser.

===Trikk===
Fram til bybanen åpnet i Bergen i juni 2010 hadde Trondheim Norges eneste [[trikk]]elinje utenfor [[Oslo]], [[Gråkallbanen]]. Trikkens eksistens var i mange år et omstridt tema i trondheimspolitikken. Den kommunale driften ble nedlagt i [[1988]] etter at over 100 millioner kroner var investert i nye trikker og vognhall. I [[1990]] ble driften på en mindre strekning gjenopptatt av et idealistisk grasrotselskap. I 2005 ble Gråkallbanen overtatt av det internasjonale konsernet [[Connex]].

===Fly===
Trondheims flyplass heter [[Trondheim lufthavn, Værnes|Værnes]] og ligger i [[Stjørdal kommune]] nord-øst for byen. En rekke flyselskaper betjener Værnes, bl.a. [[SAS]], [[Norwegian]], [[Widerøe]], [[KLM]] og [[Coast Air]]. Trondheim hadde i perioden 1967 til 2013 også en sjøflyplass; [[Jonsvatnet#Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet|Trondheim sjøflyplass, Jonsvatnet]] beliggende på [[Jonsvatnet]].

== Utdanning ==

===Videregående===
I Trondheim er det 11 videregående skoler: [[Adolf Øiens skole]], [[Brundalen videregående skole]], [[Byåsen videregående skole]], [[Gerhard Schønings skole]], [[Heimdal videregående skole]], [[Ladejarlen videregående skole]], [[Ringve videregående skole]], [[Skjetlein videregående skole]], [[Strinda videregående skole]], [[Tiller videregående skole]], [[Trondheim katedralskole]] og [[Kristen videregående skole Trøndelag]] (KVT, privatskole).

Katedralskolen ble grunnlagt i [[1152]] og er således Norges eldste skole. Heimdal vg skole er kjent for at mange av landets beste ski-idrettsutøvere og sangere har vært elever der.

===Universitet og høgskoler===
* [[Høgskolen i Sør-Trøndelag]]
* [[Dronning Mauds Minne]], Høgskolen for førskolelærerutdanning

[[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet]] (NTNU) er Norges nest største universitet med ca. 20.000 studenter. NTNU ble opprettet i [[1996]], som en videreføring av Universitetet i Trondheim (UNIT). UNIT ble opprettet i [[1968]] ved en integrering av [[Norges tekniske høgskole]] (NTH), [[Norges lærerhøgskole]] (NLHT) og  [[Vitenskapsmuseet]] ([[Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab|DKNVS]], Museet).

NTNU har en campus på [[Gløshaugen (Trondheim)|Gløshaugen]] for tekniske og naturvitenskapelige fag, en campus på [[Tyholt (Trondheim)|Tyholt]] for skipsteknikk, og en campus på [[Dragvoll]] for humanistiske fag. Også [[Kunstakademiet i Trondheim]] og [[Institutt for musikk (NTNU)|Musikkonservatoriet i Trondheim]] ble i 1996 innlemmet i NTNU.

Historisk institutt ved NTNU forvalter [[Sosialhistorisk minnesamling for Trøndelag]].

== Medier ==
Trondheim er Midt-Norges mediesentrum. Byen er dominert av to medievirksomheter: det børsnoterte mediekonsernet [[Adresseavisen]] som har hovedkontor på Heimdal, og [[NRK]], som har et av to hovedkontorer samt redaksjonen for to riksdekkende radiokanaler på [[Tyholt]].

=== Aviser ===
Trondheim hadde tidlig en rekke dagsaviser. Av disse er det kun [[Adresseavisen]] som har overlevd. Avisa Trondheim (opprinnelig [[Arbeider-Avisa]]) gikk inn i 1996. [[Trondheimsavisa]] opphørte i [[1991]] (som dagsavis under navnet [[Nidaros (avis)|Nidaros]] i [[1957]]), [[Dagsavisa]] i [[1954]], [[Ny Tid (Trondheim)|Ny Tid]] i [[1947]] og [[1939]], og byens største avis frem til [[den andre verdenskrig]]s slutt, [[Dagsposten]] i [[1945]].

Gratisavisa [[Byavisa]] ble etablert av tidligere ansatte i Avisa Trondheim i 1996 og kommer ut hver tirsdag. [[10. januar]] 2008 ble den nye [[ukeavis]]a, [[Arbeideravisa (2007)|Arbeideravisa]], lansert. Studentavisen [[Under Dusken]] kommer ut annenhver tirsdag.

===TV===
Trondheim har én TV-stasjon, [[Adresseavisen|Adresseavisens]] TV-kanal [[TV-adressa]] som sender lokale nyheter og [[TVNorge|TVNorges]] programmer. I tillegg sender [[NRK1]] den lokale nyhetssendingen [[Midtnytt]].

===Radio===
[[NRK]] har lagt hovedsetet for to av sine nasjonale radiokanaler ([[P1]] og [[P3]]) samt musikkkanalen [[mpetre]] til Trondheim. Foruten [[NRK|NRKs]] lokale sendinger har Trondheim også en rekke lokale radiostasjoner, blant annet [[Radio Adressa]], som er eid av [[Adresseavisen]]. [[Studentradion]] i Trondheim er trondheimsstudentenes egen radiokanal, med nære bånd til [[Studentersamfundet i Trondhjem|Studentersamfundet]] og [[Studentsamskipnaden i Trondheim]] (SiT).

== Historie ==

Trondheim ble ifølge historien grunnlagt av [[Olav Tryggvason]] i år [[997]], men mye tyder på at det på det tidspunktet var et betydelig [[tettsted]] der allerede. Byen var Norges hovedstad i perioden [[1030]]–[[1217]]. I [[1070]] startet byggingen av [[Nidarosdomen]], over [[Olav den hellige|Olav den helliges]] grav. Kirka stod ferdig for første gang ca. [[1320]]. Trondheim ble sete for den norske [[erkebiskop|erkebiskopen]] da Norge ble en egen [[kirkeprovins]] i [[1152]]. [[Reformasjonen]] ble fullført da den siste katolske erkebiskop, [[Olav Engelbrektsson]], måtte flykte fra landet i [[1537]]. 
{{thumb|Johan Caspar Cicignon.png|[[Johan Caspar de Cicignon]]|[[Trøndelag Folkemuseum|Trøndelag Folkemuseum Sverresborg]]}}
Byen er blitt hjemsøkt av [[bybranner i Trondheim|bybranner]] utallige ganger; den mest kjente brannen var [[Hornemansbrannen]] [[19. april]] [[1681]]. Etter denne brannen ble [[Johan Caspar de Cicignon]] tilkalt for å lage en ny plan over byen. Trondheims byplan regnes som det fremste eksemplet på [[barokken|barokke]] byplanidealer i Norge. Mellom de brede gatene fra [[1600-tallet]] ligger fortsatt mange av de gamle [[middelalderen|middelalderske]] gateløpene i form av ''[[veit|veiter]]''.

Myndighetene forsømte i [[1681]] å innføre murhus-tvang i sentrum, det vil si at husene skulle bygges i [[mur]], ikke i tre, slik blant annet [[London]] hadde gjort etter brannen i [[1666]]. Dette resulterte i at Trondheim opplevde en ny [[Bybrannen i Trondheim 1708|storbrann i 1708]], og flere andre, mindre, branner helt til [[murtvang]]en ble innført etter [[Bybrannen i Trondheim 1841|storbrannen i 1841]] og [[Bybrannen i Trondheim 1842|i 1842]].

I [[1901]] fikk kvinner for første gang stemmerett ved kommunevalg, og ble også valgbare. Dette året ble seks kvinner valgt inn til bystyret i Trondheim, nemlig [[Sofie Dessen]], [[Henriette Kindt]] og [[Wilhelmine Midelfart]] for [[Høyre]], [[Antonie Løchen]] og [[Thora Storm]] for [[Venstre]], og [[Alise Schare]] for Avholdspartiet.

Opprinnelig utgjorde Trondheim by bare selve byhalvøya, mens områdene rundt tilhørte [[Strinda]] herred. Trondheim ble utvidet en rekke ganger, og fikk sine nåværende grenser 1. januar [[1964]] da kommunene [[Strinda kommune|Srinda]], [[Byneset kommune|Byneset]], [[Leinstrand kommune|Leinstrand]] og [[Tiller kommune|Tiller]] ble innlemmet i Trondheim. Kommunens areal ble dermed mangedoblet. Mye av de senere års utbygging har foregått i disse nyervervede områdene. I 2020 ble [[Klæbu kommune|Klæbu]] også innlemmet i Trondheim komune.

==Kultur==

===Tusenårssted===
Kommunen valgte fem ulike [[tusenårssted|tusenårssteder]], og disse er:
* [[Erkebispegården]] med Hadrians plass og tilliggende områder
* Furua ved Skjelbreia
* [[Saupstad (Trondheim|Saupstad]] Bydelspark
* [[Blusuvold plass]], Kvilhaugen
* Slupplund

Les mer her: [[Trondheim kommunes tusenårssteder]]

===Museer===
*[[Trøndelag folkemuseum]], Sverresborg 
*[[Trondhjems sjøfartsmuseum]]
*[[Vitenskapsmuseet]]
*[[Vitensenteret i Trondheim]]
*[[Rustkammeret]]
*[[Ringve Museum]]
*[[Norsk Rettsmuseum]]
*[[Sporveismuseet i Trondheim]]
*[[Nordenfjeldske kunstindustrimuseum]]
*[[Det jødiske museum]]

=== Severdigheter ===
* [[Nidarosdomen]]
* [[Erkebispegården]]
* [[Munkholmen]]
* [[Kristiansten festning]]
* [[Stiftsgården (Trondheim)|Stiftsgården]]
* [[Tyholttårnet]]
* [[Studentersamfundet i Trondhjem]]
* [[Vår Frue kirke (Trondheim)|Vår Frue kirke]]
* [[Sommergården (Trondheim)|Sommergården]]

=== Organisasjoner ===
* [[Kystlaget Trondhjem]], lokallag under [[Forbundet KYSTEN]].

=== Romaner med handling fra Trondheim ===
Dette er romaner der hele eller en del av handlingen er lagt til Trondheim. Ikke alle har Trondheim som hovedarena. En samlet oversikt finnes i bibliografien ''En liten provinsby helt oppe under Nordpolen nesten. Diktertekster om 1000 år i Trondheim'', redigert av [[Einar Rædergård]], utgitt i [[1997]].

*[[Victor Hugo]]: ''Fangen på Munkholmen''
*[[Johan Falkberget]]: Blant annet romanserien ''Nattens brød'' og romanen ''Bør Børson'' veksler mellom byen og bygder i og omkring [[Røros]].
*[[Kristian Kristiansen (1909–1980)|Kristian Kristiansen]]: Blant annet trilogien som begynner med ''Adrian Posepilt''
*[[Peter Egge]]: En lang rekke  romaner.
*[[Johan Bojer]]: En lang rekke  romaner.
*[[Fredrik Skagen]], [[Idar Lind]], [[Kim Småge]] og [[Tore Oksholen]]: Flere kriminalromaner. 
*[[Anne B. Ragde]]: Romanene ''Berlinerpoplene'' og ''Eremittkrepsene'' og barnebokserien ''Felix-bøkene''.
*[[Erlend Loe]]: Romanen ''Tatt av kvinnen''
*[[Sigrid Undset]]: Blant annet trilogien om ''Kristin Lavransdatter''
*[[Erling Pedersen]]: Romanen ''Din plass på jorda'', og første bind i ''Skredesyklusen''
*[[Willy Ustad]]: Bokseriene [[Fire søsken]] og [[Journalisten (bokserie)|Journalisten]]

== Kjente personer fra Trondheim kommune ==
*[[Erling Ormsson Skakke]] (1115&ndash;1179), jarl
*[[Øystein Erlendsson]] (d. 1188), erkebiskob, helgenkåret
*[[Ove Bjelke]] (1611&ndash;1674), godseier og stiftsamtmann
*[[Peter Wessel|Peter Wessel Tordenskiold]] (1690&ndash;1720), kontreadmiral og sjøhelt
*[[Thomas Albertsen Angell|Thomas Angell]] (1692&ndash;1767), kjøpmann og legatstifter
*[[Jørgen Bernhoft Lysholm (1796–1843)]], industrigründer
*[[Erich Christian Dahl]] (1814&ndash;1882), kjøpmann og bryggerieier
*[[Fredrikke Marie Qvam]] (1843&ndash;1938), kvinnesaksforkjemper
*[[Christian Thams]] (1867&ndash;1948), industrigründer
*[[Ivar Lykke]] (1872-1949), politiker, statsminister og stortingspresident
*[[Kristine Bonnevie]] (1872&ndash;1948), Norges første kvinnelige professor
*[[John Lyng]] (1905&ndash;78), politiker, statsminister
*[[Maja Melandsø]] (1906&ndash;1981), funksjonalistisk arkitekt
*[[Agnar Mykle]] (1915&ndash;94), forfatter
*[[Hjalmar Andersen]] (1923&ndash;2013), skøyteløper
*[[Jo Benkow]] (1924&ndash;2013), politiker
*[[Inger Sitter]] (1929&ndash;2015), billedkunstner
*[[Håkon Bleken]] (f. 1929), maler
*[[Odd Iversen]] (f.1945), fotballspiller 
*[[Åge Aleksandersen]] (f. 1949 i [[Namsos]]), musiker
*[[Håkon Gullvåg]] (f. 1959), maler

==Næringsliv==

Trondheim har flere vinmonopol, blant annet på [[Trondheim, Lade vinmonopol|Lade]] og i [[Nedre Elvehavn vinmonopol|Nedre Elvehavn]].

==Kilde==
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Trondheim Trondheim] på no.wikipedia.org

==Eksterne lenker==
*{{avis-nb|Trøndelag|Adresseavisen|Adresseavisen}} (tilgang i norske bibliotek)
* [http://www.trondheim.kommune.no/ trondheim.kommune.no] kommunal side
* [http://www.yr.no/sted/Norge/Sør-Trøndelag/Trondheim/Trondheim/ Værvarsel og -kart for Trondheim]
*[http://kart.gulesider.no/kart/map.c?ps=5&companies=&imgt=HYBRID&id=a_10000262641&n=63.4323926782893&s=63.4286653217108&e=10.4022639028103&w=10.3896138971897&zoom=9&tool=zoom&scrollX=0&scrollY=0 Zoombart kart og luftfoto over byen]
* [http://www.trondheim.com trondheim.com] offisiell reiselivsside
* [http://www.kulturnett.no/geografisknavigering/geografisknavigering_visning.jsp?fylke=T934190&kommune=T1675522 Kultur i Trondheim på kart] fra [[Kulturnett.no]]
* [http://webhotel.gisline.no/GISLINEWebMapExplorer_1601/Map.aspx Interaktivt kart over Trondheim]

{{Artikkelkoord|63.4307|N|10.3926|Ø}}
[[Kategori:Trondheim kommune| ]]
[[Kategori:Tettsteder]]
[[Kategori:Byer]]
[[Kategori:Hurtigrutens anløpssteder]]
{{F1}}
{{bm}}