Bruker:Axel Scheel/Krag på Jylland (utdypende artikkel): Forskjell mellom sideversjoner

LAURBERG:1927/60, et '''[[FRIMURER-TILLEGG kalt «1814»:]]''' ''Frimurerhistoriker'' '''Bugge''' skriver i ''jubileumsskriftet av 1907'', '''«St. Johannes-Logen St. Olaus til den hvide Leopard»''' på '''s. 135:''' [[«I August Maaned 1809 kom Prins • F r e d e r i k • af Hessen til Norge som Undergeneral,]] [[og 9. Januar 1810 blev han udnævnt til Vice-Statholder og Præsident i Regjerings-Kommissionen.]] Han var en virkelysten Mand, der snart erhvervede sig stor Popularitet. [[I Spidsen for Landets bedste Mænd udfærdigede han i December 1809 Indbydelse til Dannelse af Selskabet for Norges Vel,]] [[hvis egentlige Stifter dog var Grev • H e r m a n • W e d e l-J a r l s b e r g.]] Noget positivt Bevis for, at det var Prins • F r e d e r i k, som tog Initiativet til St. Olai Loges Gjenaabning i 1810 haves ikke, men i en senere Skrivelse fra Logen til Landgrev • K a r l • af 20 Novbr. 1817 heder det, at [[det var Prins • F r e d e r i k s • varme Iver for Ordenen, som havde fremkaldt Arbejdets Genoptagelse i 1810.]] Angaaende det da Passerede indeholder Protokollen følgende: / ‘Aar 58101215 [sic; ''kode'', må vite!] blev Logen aabnet under Forsæde af d. m. æ. M. af Logen [denne svulstige etteraping av «adelig» språk ''avkodet:'' «den meget ædle Mester af Stolen»] Professor • L e g a n g e r, som paa Anmodning af den høiv. og durchl.ste Br. Prins • F r e d e r i k, Landgrev til Hessen, og samtlige Brødre har overtaget denne Værdighed, og i den forventede Approbation af den høiv. og durchlaut.ste Provincial-Stormester Landgreve til Hedsen, som vores høiv. Br. Prins • F r e d e r i k • til Hessen har lovet at forskaffe, blev Logen indviet af den m. æ. M. a. St. ved en Skiøn og hensigtsmæssig Tale.’ / Samtidig indtrådte, foruden Prins [[• F r e d e r i k, som Medlemmer af Logen, Major • F r e d r i k • L u d v i g • C h r i s t o p h e r • G ø s s e l (Prinsens Adjudant)]], Justtsraad og Toldinspektør • J o h a n • B o j e • W i e w i l , Dr. Med. • J o h a n • M ø l l e r (}: • J o h a n n e s • M ü l l e r), Byfoged • C h r i s t o p h e r • W e i d e m a n n, Byfoged • B e n t • C h r. • S t e n e r s e n, Kjøbmand • J o h.s • T h r a n e, Kjøbmand • D a v i d • T h r a n e, Major • W i l h e l m ['''s. 136:'''] • H a f f n e r • og Løitnant • F r e d r. • L u d v. • C h r i s t o p h e r • B r ü g g e m a n n. // Som Embedsmænd anføres: / [[Br. • C h r. • L e g a n g e r, Logemester. / Br. • P r i n s • F r e d r i k, 1ste Forst. / Br. • N i e l s • L e u c h, 2den Forst.]] / Br. • C h r i s t o p h e r • H e y e r d a h l, Ceremonimester. / Br. • C h r i s t. • C h r i s t o p h e r • W e i d e m a n n, Taler. / Br. • P a u l • T h r a n e, Skatmester. / Br. • Gøssel, Sekretær.» '''S. 137:''' Noget Møde blev dog ikke afholdt før 18. Marts 1811, men nu var man samlet i tre paa hinanden følgende Dag. Optagne blev: / 19 Marts: Oberst • J o h a n n e s • S e j e r s t e d • og General-Auditør • C h r i s t o p h e r • A n k e r • B e r g h. / [[20 Marts: Overlærer (senere Professor) • L u d v i g • S t o u d • P l a t o u]]<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ludvig_Stoud_Platou </ref>.»'''!''' Og på samme side det neste avsnitt avslutningsvis: «Prins • F r e d e r i k • forlod Norge i Mai 1813. Hans Efterfølger, • C h r i s t i a n • F r e d e r i k • var ikke Frimurer, medens han opholdt sig i Norge. Han blev først optaget i • O d e n s e • i Mai 1817.» Hertil er knyttet denne ''note''): «Se herom Jubilæumsskrift fra 1891 for Logen ''Maria t. d. 3. Hj.'' i Odense under 12 Maj 1817.» - Den senere ''professor'' Ludvig '''[[Stoud]] [[Platou]]'''  (1778 Slagelse-1833 [[Ladegaarden]], Cha.) ble gift med ''hospitalprestedatteren'' Karen '''Nikolaisdatter Lumholtz''' (1785 Cha.-1833 sst.)<ref> https://www.geni.com/people/Karen-Platou/6000000009627006153 </ref>, hvis ''mor'' var Kristine '''[[Cudrio]]''', datter av ''godseier'' Peder CASPERSEN CUDRIO (mor: Cathrine '''Christophersdatter Flood''') og Karen '''[[Andreasdatter Hofgaard!]]''' Og deres ''datter'', Louise '''Stoud Platou''' (1812-43), ble gift med Fredrik Emil '''[[Ingstad]]''' (1807-77), hvis '''[[A)]]''' ''sønn'', Marcus '''Pløen Ingstad''' (18. aug. 1837 Kra.-24. sept. 1928)<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Marcus_Pl%C3%B8en_Ingstad </ref>, ''professor i lovkyndighet ved Univ. i Oslo 1870-1818, ekspert på romerrett'', ble gift i 1866 med Dorothea '''Greve''' (1839-1927)<ref> https://www.geni.com/people/Dorothea-Ingstad/6000000002512279949 </ref>: se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'', under '''«Marie Louise Hofgaard (1856 Justad, Lier-)»''' (mor: Henriette Margrethe '''SCHEEL''' [1828 Mandal-98 Cha.]), det '''1. og 2. NB''', og ''HOFGAARD/CUDRIO/HOLST/PLATOU-genealogi'' dér, men se også nærværende ''litteraturliste'' her nedenfor under '''Volkart:1970-82!''' (Fortsettes; - se inntil videre ''norsk Wikipedia'' '''«Kaare Ingstad»'''<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Kaare_Ingstad </ref>'''!''') Og hvis '''[[B)]]''', ''datter'' Catharina (Cathrine, Caty) Elisabeth '''[[Ingstad]]''' (25. mars 1842-), ble gift i Haslum i Bærum den 18. sept. 1868 med Frederik Julius '''[[Bech Gude]]''' (1832-87) (~ ''1. gang'' den 22. mai 1861 med Julie Henriette Helene '''[[Arentz]]''' (3. juli 1839 Kra.-), datter av Hans Arnold Julius ARENTZ (1809 Skien-42 Larvik) (mor: Juliane Marie '''[[von Haxthausen]]''' [1777 Kbh.-1847 Risør], datter av Arnold Ludvig v. HAXTHAUSEN (1738 Kbh.-1813 sst.) (mor: Juliane Dorothea '''von Eldern''' [1719-90], datter av ''oberst'' Woldemar Ernst v. ELDERN og Margrethe Christiane '''Boye'''), ''oberstløytnant'', og ''hoffdame'' Vibeke '''(von) [[Adeler]]''' (1742-86 Kalundborg), datter av ''stiftamtmann, geheimeråd'' Frederik ADELER og Anna Beate '''Rosenkrantz''' : se ''litteraturlisten'' til '''[[Rosenkrantz (utdypende artikkel)]]''' under [kommer!]; se dessuten '''[[s. 35]]''' i ''CORT ADELER SELSKABET.NO:'' '''[[«Etterkommere etter Cort Sivertsen Adeler og Anna Pelt»]]'''<ref> https://www.cortadelerselskabet.no/wp-content/uploads/2022/01/Etterkommere-etter-Cort-Sivertsen-Adeler-og-Anna-Pelt-til-websiden-20.12.2021.pdf </ref> av 20. des. 2021'''[[!!]]''') og (~ 1836 i Larvik) Mathilde Abigael '''[[Hofgaard]]''' (1814-74)'''!''' Denne ''2 ganger gifte'' Fr. Julius GUDES ''foreldre'' var Ove Christian '''[[Gude]]''' (1795-1860)<ref> https://sveaas.net/familygroup.php?familyID=F17958&tree=tree1 </ref> og (~ 1821 i Halden) Marie Elisabeth '''Brandt''' (1794 Cha.-1880 Levanger) og han fikk selv ''3 barn i sitt 2. ekteskap'' med '''[[Caty INGSTAD]]''', hvorav Ingerid '''Gude''' (1878 Frosta-1968 Oslo) ble gift med Vilhelm '''Lexow Christie Nicolaysen''' (1874-1937); og Eivind '''Gude''' (1873-1954) ble gift i 1902 med  Cecilie '''Schou [[Egeberg]]''' (1880-), en datter av Einar WESTYE EGEBERG (mor: Hanna Wilhelmina '''Scheel''' [1813 Moss-73 Oslo/Kra.]: se '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', selve ''stamtavlen'') og Birgitte Halvordine '''[[Schou]]''' (1857-), datter av Halvor ARNTZEN SCHOU og Anna Cecilie '''Crowe[[!!]]''' (Fortsettes!) Og endelig '''s. 138:''' [[«I den saakaldte ‘Notabelforsamling’ paa Eidsvold Værk]] [[16 og 17 Febr. 1814 deltog følgende Frimurere:]] • P e d e r • A n k e r, C a r s t e n • A n k e r<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Carsten_Anker </ref>, Biskop • B e c h<ref> https://nbl.snl.no/Frederik_Julius_Bech </ref>, Generalauditør • C h r i s t o p h e r • A n k e r • B e r g h<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Christoffer_Anker_Bergh </ref>, Oberst • S e j e r s t e d<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Johannes_Klingenberg_Sejersted </ref>, Amtmand • S o m m e r h j e l m<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Mathias_Sommerhielm </ref>, G e o r g • S v e r d r u p, N i e l s • T r e s c h o w<ref> https://snl.no/Niels_Treschow </ref> • og Kjøbmand • C a r s t e n • T a n k<ref> https://nbl.snl.no/Carsten_Tank </ref>. / I Rigsforsamlingen 1814 mødte kun følgende Frimurere: • P e d e r • A n k e r, Kommandør • J e n s • S c h o u • F a b r i c i u s<ref> https://www.geni.com/people/Jens-Fabricius/6000000005441697606 </ref> • og • G e o r g • S v e r d r u p<ref> https://nbl.snl.no/Georg_Sverdrup_-_1770%E2%80%931850 </ref>. Kapt., senere Statsraad • P a l l e • R ø m e r • F l e i s c h e r<ref> https://no.m.wikipedia.org/wiki/Palle_Fleischer </ref> • blev Frimurer først i Aaret 1820.» Kanskje ''biografien over Carsten Tank'' kan trekkes frem som det mest skremmende eksempel på denne «typisk norske holdning», at hvorvidt den biograferte er frimurer eller ei, er dette ''uten betydning'' for den «vitenskapelige» historiker. Det må vel være ''frimurervennen'' Halvdan '''Kohts''' ''mangeårige virke som skribent i Norsk biografisk leksikon'', som likesom har rettferdiggjort dette egentlig absurde historiesyn, [[«LA DISSE USKYLDIGE/UBETYDELIGE FRIMURERE VÆRE I FRED FOR VÅR OPPMERKSOMHET, JA,]] [[LA DEM HOLDE PÅ HELT SOM DE SELV VIL/ØNSKER MENS VI VITENSKAPENS MENN OG HARDTARBEIDENDE FORSKERE]] [[HOLDER PÅ MED VÅRT OG SAMTIDIG VISER DEM OG DERES GREIE GUTTEKLUBB]] [[ALL RESPEKT VED Å VÆRE «DISKRESJONENS HÅNDGANGNE MENN»]], som har gjort det til en vanskelig oppgave å skildre hendelsene i 1814 på en sannferdig måte (for ikke å nevne i 1905 og i 1940, disse viktige år, da særlig de '''''svenske''''' frimurere gjorde seg gjeldende i den norske historie). For den som virkelig SER uten fordommer eller egennyttige hensyn inn i historien uten angst for de vedtatte, sterkt innskrenkede halvsannheter i de frimurerpåvirkede leksika, skulle det stadig kunne være mulig å se hvilken OVERRASKENDE ''STOR'' betydning de såkalte upoltiske frimurere har hatt fra 1700-tallets midte og frem til nå. Altså på tross av bl.a. den '''''MANGEL''' på'' [[opplysning]] i særlig ''NBL'' - men også i andre ''norske leksika'' - endog også av ''dette enkle faktum:'' '''[[at]]''' ''vedkommende '''sentrale''' person i dén eller dén historiske hendelse'' (fx. i årene 1814/1905/1940) var ''frimurer''. Men nei, slike personers «ubetydelige» ''frimureriske virksomhet'' (uansett hvor stor!) er det best - eller mest «dannet» - å [[SKJULE]], mener de fleste tilsynelatende sindige historikere (og den likeglade norske presse, som gjerne forenkler situasjonen til noen platte bemerkninger om «paranoia» eller tvangsforestillinger om «sammensvergelse» og lignende; ja, ''slik'' kan man jo også vifte bort den opplagte LIKHET mellom frimureres blodblandingsrituale og sverging og ''mafia''-bødres måte å blande blod på, som en «tilfeldig uvesentlighet», men aldri ytrer et dypttenkt kritisk ord om disse SKJULTE brødres historiefiendtlige virksomhet, fx. deres evne til å ''DEKKE OVER VISSE HENDELSER'', ja, nettopp alt dette ''hemmeligholdet'' - i det hele tatt! - og de enkelte aktørers egentlig ''uselvstendige'' identitet, interesserer visst knapt, selv ikke når vedkommende frimurer er en åpenbart aktiv politiker). Som man tross alt vet: er disse skjulte og ytterst ''lydige'' ordensbrødre politimenn, dommere, journalister - osv., ja, typisk nok ble selve sladrebladet i Norge, «Se og Hør» (uten å lære noe som helst), startet av og drevet i år etter år av en frimurer, '''[[Knut Haavik]]'''. - Og når nå først den senere ''utenriksminister'' '''[[Halvdan Koht]]''' er blitt nevnt, kan i samme åndedrag nevnes denne ''nyere tids sjef for de norske frimurere, høyesterettsadvokat og Den norske frimurerordens stormester fra 1928 til sin død'' '''[[Hans Johndal Rønneberg]]''' (9. des. 1867 Stavanger-6. sept. 1941), hvis '''''svoger''''', Ulrich '''[[Stang]]''' (1887 Stavanger-1972)<ref>https://no.m.wikipedia.org/wiki/Ulrich_Stang</ref>, ''skapte store vanskeligheter for sendemann'' '''[[Arne Scheel]]''' (1872-1943)<ref> https://no.wikipedia.org/wiki/Arne_Scheel </ref> ved '''[[legasjonen i Berlin]]''' før krigen, ikke minst i dennes forhold til nettopp '''''utenriksminsteren, som ikke evnet å omplassere Stang fra Berlin engang før krigsutbruddet, et lite velegnet sted å være for en norsk embedsmann og nazist, og som endatil holdt sin beskyttende hånd over en ANNEN ansatt ved legasjonen, som Scheel ønsket å bli kvitt, sekretær''''' '''[[Henning Sollied]]''' (1907-1945)<ref> https://nbl.snl.no/Henning_Sollied </ref>, ''og på en slik måte, at Scheel'' '''[[ønsket UTENRIKSMINISTEREN stillet for riksrett]]''': se mere om disse ''uopphørlige vanskeligheter i en krisetid'' i '''[[Scheel (utdypende artikkel)]]''', både i selve ''stamtavlen'' og - særlig - i ''litteraturlisten'' under '''[[Hambro:1947]]''' i '''[[Del III]]''' av ''denne liste'''''[[!!]]''' - '''[[(For å fastslå dette historiske faktum på en forsiktig måte, så var det ingen gruppering av mennesker,]] [[som Norges utenriksminister i Norges farligste tid YNDET MERE å samle om seg]] [[som personlige sekretærer og ansatte i utenrikstjenesten forøvrig, enn de «upolitiske» frimurere og deres nærmeste slektninger!)]]'''