Pølsehamna (Tromsø)

Havnekart Tromsø 1842. Oppmålt i årene 1828 til 1842.. 1.Indre havn, 2.Tollbodneset, 3.Pølsehamna / Nordhamna (omforent beliggenhet), 4.Skriverskjæret, 5.Hansjordnes

Havna i Tromsø

Tromsø indre havn i 1880-årene. Skutemastene i Pølsehamna stikker opp bak Tollbodneset i bakgrunnen. Pølseformete fortøyningsbøyer er i bruk.

Tromsø fikk byprivilegier i 1794. Til å begynne med var byen ikke stor. I 1801 hadde byen 84 innbyggere. Utover 1800-tallet vokste byen raskt og hadde i 1855 nesten 3.000 innbyggere. I den veiløse tiden på 1800-tallet, var havna det viktigste kommunikasjons-punktet. All person- og varetransport gikk via havna. Havnekartet publisert i 1842, viser Tromsø Havn. Pakkhusene lå rundt det som ble kalt «indre havn», som er området avgrenset av torvet mot vest, skjærene i sundet mot øst og Tollbodneset mot nord. I farvannsbeskrivelsen fra 1842 sies det at det kun er plass til 7-8 større fartøyer på indre havn. Det var derfor behov for mer havneplass, hvor skuter kunne ligge til ankers mens de ventet på frakt, eller i vinteropplag. Området nord for indre havn ble brukt til dette formålet. Denne havna ble etterhvert kalt Pølsehamna (også kalt «nordre havn»). Denne delen av havna er avgrenset av Tollbodneset mot sør og skjæret ved Hansjordnes mot nord. I farvannsbeskrivelsen fra 1842 beskrives denne delen av havna som en god ankerplass, og området utenfor det som i dag heter Nansenplass er også markert som ankerplass på kartet fra 1842. Etterhvert som byen utviklet seg, økte også behovet for havneplass, og området nord for Hansjordnes ble tatt i bruk til dette formål. Her ligger også dagens ankringssone.

Navnets opprinnelse

Hvor kommer navnet Pølsehamna fra? Spørsmålet er omdiskutert og det finnes mange teorier. En teori er at navnet stammer fra et eller annet som ligner på en pølse, som sjøpølse, vindpølse i riggen på seilskip eller pølseformede fortøyningsbøyer. En mer obskøn variant er at navnet oppstod etter at marinen like etter 2. verdenskrig ankret opp panserskipet «Harald Haarfagre» i havna og brukte skipet som rekruttskole. Det har også vært foreslått at navnet skyldes at en del av havna kan oppfattes som en poll, eller en pøl. Det fantes også en eiendom ved Kræmer og Storbergan som i sin tid het «Pauls Minde», angivelig oppkalt etter Paul Olsen, som skal ha kjøpt eiendommen rundt i år 1871. Da er det ikke utenkelig at havna ved eiendommen fikk navnet «Paulshavna», som etterhvert har blitt til Pølshavna og Pølsehamna på Tromsødialekt.

I 1979 foregikk det en diskusjon om temaet i avisa Tromsø, hvor også byhistorikeren, Nils Ytreberg deltok. Ytrebergs kilde for sin teori, eller løsningen på gåten, som han kaller det, brukte han for det første opplysninger fra rektor Quigstad. Quigstad var språkforsker og ekspert på samiske og norske stedsnavn. Quigstad hevder at det i tidligere tider fantes et skjær med navn «Pølsa» og at dette er opphavet til navnet Pølshavna. Ytreberg referer også til et kart fra 1788 som skal vise det pølseformete skjæret utenfor Hansjordnes. Skjæret skal ha forsvunnet under utfylling før 1860. Han referer også til et kart fra 1868, hvor det angivelig er bygget ei brygge ut til skjæret.

«Skriverskjæret» sees bak de fire fortøyningsanordningene (duc d'Alber). Like etter år 1900

Dersom man studerer havnekartene fra 1800-tallet, er det åpenbart at skjæret Ytreberg har funnet på kartet fra 1788 er «Skriverskjæret», som lå rett ut av Hansjordnes. Pølseformen sees også på foto fra begynnelsen av 1900-tallet. Dette skjæret ble fylt ut da Kullkranen ble bygget på slutten av 1920-tallet, ikke før 1860-tallet slik Ytreberg hevder. Havnekartene fra 1800-tallet, og foto fra begynnelsen av 1900-tallet, viser at skjæret ikke var utfylt. Brygga på kartet fra 1868 som Ytreberg nevner, har en annen plassering. På stedet der denne brygga lå var det heller ikke markert skjær på de tidligste sjøkartene.

Skriverskjæret, Skriverplassen og Skriverelva ligger alle ved Hansjordnes. «Skriver-» navnet har sitt opphav i at sorenskriver Nilson i 1823 kjøpte Hansjordnes. En mulighet er at skjæret het «Pølsa» før det fikk navnet Skriverskjæret, eller at Ytreberg mener det dreier seg om et skjær som ikke vises på noen kart. Ytrebergs «løsning» på gåten inneholder så mange feil og unøyaktigheter, at den ikke uten videre gir en fullgod forklaring.

Mange av forslagene til navnets opprinnelse og havnas er plausible. Men uten at forslagene kan underbygges med andre troverdige kilder er navnets opprinnelse fortsatt uavklart. Det som er helt klart er at siden navnet har sin opprinnelse fra før 1872, så må også fenomenet navnet stammer fra, ha eksistert før dette årstallet. Alle forslag med utgangspunkt i fenomen som kom til etter 1872, kan avvises.

Det kan heller ikke påvises at navnet har samisk eller kvensk opprinnelse.

Når ble navnet tatt i bruk?

Området hvor Pølsehamna ligger ble nevnt i reisebeskrivelsen av den tyske vitenskapsmannen Leopold von Buch allerede i 1810. Han nevner da Hansjordnes, mens Pølsehamna ikke er nevnt. Bataljen med engelskmennene i 1812 kalles i dag «Slaget på Pølsehamna». Men slik har det ikke alltid vært. I danske og engelske rapporter etter sammenstøtet nevnes navnet Pølsehamna overhode ikke. Kaptein Stuart, på det engelske skipet som angrep Tromsø, kaller stedet «Tromptsen Sound». Lederen for den dansk-norske marinegruppen som ble angrepet, sekondløytnant Bodenhoff, nevner heller ikke noe stedsnavn i sin rapport.

Etter bataljen var det også en omfattende rettsprosess. De anklagede var de ansvarlige for det sviktende forsvaret av byen, menn som unnlot å møte til mobilisering og en skipper som ble tvunget til å lose engelskmennene fra havgapet og inn til byen. Saken var omfattende og dekker 50 sider i rettsprotokollene. Selv om mange stedsnavn nevnes, finnes det heller ikke i de publiserte utdragene av rettsprotokollene angitt et nøyaktig stedsnavn for selve slaget. Den nærmeste samtidige stedsangivelse var at bataljen stod «mellem Skjærene ved Tromsøe Bye». I en avisartikkel fra 1840, som angivelig bl.a. skal bygge på skildringer fra øyenvitner, sies det at slaget stod på «nordre havn».

Museet i Tromsø er i besittelse av en kanonkule som stammer fra kampen. Den ble funnet i veggen til et hus på Hansjordnes. Det er derved ingen tvil om at slaget stod der, men Pølsehamna ble stedet dengang ikke kalt.

Første gang navnet Pølsehavnen ble brukt på trykk, var i en annonse i «Tromsøposten» den 1. november 1872. Bare noen dager etterpå ble navnet Pølshavnen brukt i samme avis. Sannsynligvis var navnet i bruk på folkemunne før det dukker opp i avisene. Navnet kom kanskje i bruk midt på 1800-tallet?

Pølshavna eller Pølsehamna?

Pølsehamna med Kartverkets plassering, med grunnkretsen Pølshavna innenfor. Kart fra år 2024.

Skrivemåten på navnet er omdiskutert. Heter det Pølshavna eller Pølsehamna? Det finnes i dag to offisielle varianter av navnet. Kartverket bruker navnet Pølsehamna på en del av havneområdet, mens SSB og Tromsø kommune har gitt en grunnkrets like innenfor havneområdet navnet Pølshavna. Uoffisielt (bøker, aviser, dialekt) brukes begge navnene med variantene -hamna og -havna. I tidligere tider ble -havnen brukt. I enkelte avisoppslag ble sogar begge varianter brukt i samme artikkel.

Tromsøs ishavsforfatter Lars Hansen og Tromsøs byhistoriker Nils Ytreberg, brukte begge konsekvent varianter av Pølshavna i sine bøker, mens andre Tromsø-forfattere som f.eks. John Giæver brukte Pølsehamna. Ytreberg hevded at siden Tromsø-bymål er en kjapp dialekt, som ikke har tid for overflødige stavelser, ble e-en droppet, slik at navnet ble Pølshavna. Imidlertid bruker ikke Tromsødialekten apokope (bortfall av vokalendinger) av en slik type som fører til at «pølse» blir til «pøls», slik Ytreberg hevder. Forklaringen er derfor tvilsom. Det kan like gjerne være at Pølshavna var det opprinnelige navnet, og at e-en har blitt lagt til etterhvert.

I lokalavisene har i tidens løp varianter av Pølsehamna blitt brukt fem ganger oftere enn varianter av Pølshavna. I tiden etter 1960 økte bruken til nesten tyve ganger. Det ser derfor ut til at Pølsehamna sakte men sikkert tar over.

Begge navnevariantene har hele tiden blitt brukt om hverandre, slik at det i dag ikke er mulig å si at den ene varianten er riktigere eller mer opprinnelig enn den andre. Muligens har Kartverkets navngivning vært normativ, siden bruk av kart er mer utbredt en bruk av grunnkretsnavn.

Beliggenhet

Hvor lå Pølsehamna? Dette spørsmålet er også omdiskutert. De fleste av dagens Tromsøværinger mener at den korrekte beliggenhet for Pølsehamna er mellom Nordsjeteen og Hansjordnes. Imidlertid mener andre at Pølsehamna strekker seg videre nordover, fra Hansjordnes og i alle fall til Storbergan.

Havnekartet publisert i 1842 viser ankerplassen rett ut av det vi i dag kaller Nansenplass, omtrent der hvor Tromsø-brua i dag står. Området utenfor Hansjordnesbukta er ikke markert som ankerplass på dette kartet.

En av havnefogdens annonser.

Det var begrenset plass på indre havn og havnefogden rykket inn en rekke annonser i byens aviser med anmodning om at skutene ble forflyttet til Pølsehavnen. I 1892 protesterte Skipperforeningen på dette. Havnekommisjonen hadde satt opp fire fortøyningspunkter (Duc d' Alber) nord for Hansjordnes. De forlangte at skutene som lå i vinteropplag i indre havn skulle forflyttes til den nye fortøyningsplassen. Skipperforeningen protesterte på dette fordi stedet lå utsatt til. Det kunne oppstå skader, kjettingene ville ruste, fartøyene spises av mark, stedet var avsidesliggende og utsatt for tyveri.

Det oppstod en diskusjon om hvorfor fortøyningspunktene var satt opp nord for Hansjordnes. Det viste seg da at da pengene til fortøyningspunktene ble bevilget

«antog man, at der med «nordre Havn» mentes Pølsehavnen. [...] Derimod faldt det ikke Formandskabet ind, at der kunde være Tale om at anbringe de 4 Duc d'Alber nordenfor Hansjordnæs. [...] Udtrykkene «søndre» og «nordre» Havn er ikke ukjendt paa Stedet. De har været brugt Side om Side med «indre Havn» og «Pølshavnen», idet der selvsagt ved sidstnævnte har været ment «nordre» og ved førstnævnte «søndre»». [...] Man har simpelthen ikke engang kjendt til, at her skulde forefindes en 3die Havn, – som der i Virkeligheden heller ikke er. Thi Strøget nordenfor Hansjordnæs er ingen Havn, – det er en Rhed, en Halvhavn, trods al Benegtelse.».

Det er åpenbart at byens skippere i 1892 mente at Pølsehamna lå sør for Hansjordnes.

Imidlertid har andre hatt en annen mening. I desember 1936 dukker temaet opp i en diskusjon i Tromsøysund herredsstyre. Kommunegrensen mellom Tromsøysund og Tromsø kommune gikk dengang ca 350 meter nord for Hansjordnes. Pølsehamna sør for Hansjordnes lå i sin helhet i daværende Tromsø kommune, mens diskusjonen i herredsstyret dreide seg om Pølsehamna nord for Hansjordnes, beliggende i Tromsøysund kommune.

I denne diskusjonen fremhevet ishavsskipper Hagbart Kræmer Pølsehavna som en god og trygg havn som han hadde brukt siden 1918. Kræmer kjøpte eiendommen Godthåp i 1917 og hadde der skutene sine liggende oppankret utenfor sin egen eiendom. Denne eiendommen lå i Tromsøysund kommune, ca. 1 km nord for Hansjordnes.

I en avisartikkel fra 1947, forteller havnestyrets formann Arne Moe om «planene for en ny havn på nordsiden av Kullkranen, nærmere bestemt «Pølsehavna» [...]».

I avisdiskusjonen i 1979 skriver ishavsskipper Kåre Pedersen, som vokste opp ved Hansjordnesbukta: «Hamneområdet fra Skriverskjæret og nordover til Storbergan var det aldri noen tvil om – det var Pølsehamna». Havnevesenet i Tromsø forteller også at en del fartøy som ankrer i ankringssonen utenfor Breivika den dag i dag melder at de ankrer på Pølsehavna. I 2023 beskriver avisa Nordlys den samme ankringssonen som «Pølsehavna i Breivika».

Havnen i Tromsø i 2015. 1.Indre havn, 2.Tollbodneset, 3.Pølsehamna / Nordhamna (omforent beliggenhet), 4.Skriverskjæret, oppfylt ved bygging av Kullkranen, 5.Hansjordnes, 6.Pølsehamna i flg. Kartverket, 7.Grunnkretsen Pølshavna, 8.Kommunegrense mellom Tromsø og Tromsøysund kommune 1872-1955, 9.Godthåp / Kræmer, 10. Pauls Minde, 11. Storbergan, 12.Pølsehamna (omdiskutert område), 13.Dagens ankringssone

I årenes løp har Pølsehavna utvidet seg nordover. Beliggende utenfor Nansenplass på begynnelsen av 1800-tallet, nord til Hansjordnes på slutten av 1800-tallet, videre nordover til Storbergan på 1900-tallet, og til ankringssonen i sundet i vår tid. En forklaring på dette kan være at den opprinnelige beliggenheten til Pølsehamna som oppankringshavn, var utenfor Nansenplass. Her lå skutene på svai noen dager mens de ventet på last, eller i opplag over vinteren. Etterhvert vokste byen, og behovet for ankerplass økte. Dette ble løst ved å ta i bruk området opp til Hansjordnes, senere området nord for Hansjornes. Navnet fulgte med på lasset. Pølsehamna lå vel der folk mente den lå, i sin tidsepoke.