Nerstranda (Tromsø)

Nerstranda (Tromsø) var området der de gamle kirkestuene i Tromsø lå, sør for bygrensa. Når folk fra distriktet skulle til kirka i Tromsø sentrum, la de til med båtene sine og bodde i små, ganske kummerlige stuer langs stranda. Da Tromsø ekspanderte som handelsby mellom 1801 og 1804 kom det flere kjøpmenn til Tromsø. Det ble etterhvert behov for mange dagleiere. Dette var arbeidsfolk som solgte sin arbeidskraft der det var behov for dem. Mange arbeidsfolk bosatte seg på Stranda og Nerstranda som inntil 1840 lå utenfor bygrensen i sør. Det ble beskrevet som et område hvor folk bygde og levde som det passet dem. Fra 1810 tallet sto også de gamle kirkestuene der. Disse kirkestuene ble flyttet dit, og opprinnelig sto disse kirkestuene nærmere kirkestedet Prostneset. Byens ledende menn ønsket å rive eller flytte kirkestuene fordi de var brannfarlige, og fordi de hindret regulering av byen. Disse små kirkestuene var til å begynne med små "byhytter" der befolkningen fra distriktene tok inn når det var kirkehelger, markedsdager eller andre ting som gjorde det nødvendig å besøke byen. Kirkestuene var boliger med laftede stuer i en enkel planløsning.

I 1842 ble området innlemmet i byen og regulert, sammen med Strandgata.

Området ved Strandtorget har vært et viktig sted for både handel og kommunikasjon i Tromsø i over hundre år. På 1920-tallet ble en del av Strandgata/Nerstranda revet, og det ble anlagt et torg med adgang fra Strandskillet.

Kildeliste

https://tromso.kommune.no/bibliotek/bykartet/nerstranda-og-strandtorget

Byvandringer, Fotefar mot Nord, redaktør, Sveinulf Hegstad, Tromsø kommune

Fotefar mot Nord, en kulturhistorisk reise i Nord - Norge og Namdalen, redaktør Ottar Grepstad og Kirsti Mathilde Torheim, Forlaget Press, 2003

Kulturminneplakat for Tromsø, byantikvaren, januar 2000, Tromsø kommune

Tilbakeblikk, Kåre Kristensen og Odd Magnus Heide Hansen, Akademisk Forlag, 2000

Tromsø gjennom 10 000 år, Handelsfolk og fiskebønder 1794 - 1900