Vokterboligene på Bergensbanen
Vokterboligene på Bergensbanen ble satt opp mellom Ustaoset stasjon km 264.67 og Mjølfjell stasjon km 354.22, før åpningen av banen i 1909. Det ble bygget rundt 40 boliger hvor to banevoktere bodde med sine familier for å følge og rapportere om værforholdene døgnet rundt. De lå med rundt 3 kilometers mellomrom. De mest kjente boligene var: Steinvika vokterbolig beliggende ved km 269.22, Nygård vokterbolig km 278.50, Gråskallen vokterbolig km 286.10, Tunga vokterbolig og krysningsspor km 288.70 1117 moh (brant ned 23. desember 1965), Storurdi vokterbolig km 292.50, Oksebotn vokterbolig I og II km 294.30 og km 294.40, Kongsnut vokterbolig km 296.60, Larsbu vokterbolig 298.80, Finse vokterbolig 1 km 301.90, Norenut vokterbolig km 304.90, Sandå vokterbolig km 306.93, Fagernut vokterbolig km 311.31 høyeste bolig på 1310 moh ved Taugevand, Grjotrust vokterbolig km 314.02, Såta vokterbolig km 316.60, Høgda vokterbolig km 319.10, Hallingskeid vokterbolig 1. km 322.71, Grøndalen vokterbolig km 326.30, Kleven vokterbolig km 328.60, Reinunga vokterbolig km 333.93, Myrdal vokterbolig 1 km 335.66, Upsete vokterbolig 1 km 341.70, Mjølfjell vokterbolig km 353.96.
Ved fullføringen av elektrifiseringen over høyfjellet 7. desember 1964 ble snøryddingen konsentrert til Finse stasjon, og de aller fleste boligene ble derfor fraflyttet. Sandå ble dog først nedlagt i 1969, og i Oksebotn var det stasjonert vokter fram til begynnelsen av 1980-tallet pga vanligvis svært store snømengder.
Litteratur
- Honoria Bjerknes Hamre - De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988.
- På Sporet Nr. 85 - mars 1996