Slottsparken
Slottsparken er Oslos sentrale bypark, som dekker et samlet areal på 225 dekar. Parken omkranser Det kongelige slott og Slottsplassen. Slottsparken er et vernet kulturminne, og forvaltes av Slottets gartnere.
Historikk
Området ble kjøpt og utskilt fra flere omkringliggende løkkeeiendommer i 1824, blant annet 6-10 dekar fra Vendom soom ble kjøpt av eieren, oberst Vosgraff. Flere planer for regulering og opparbeidelse av parken ble utarbeidet, men man endte av økonomiske grunner på en noe forenklet plan, utarbeidet av slottsarkitekt Hans Linstow og slottsgartner Martin Mortensen. Parken består av store plener under høye trær, gangveier, alléer og anlagte vannspeil. Parken talte opprinnelig rundt 2000 trær. I dag er tallet rundt 1200.
Opparbeidelsen startet i 1838 under ledelse av Mortensen, men strakte seg over lang tid på grunn av pengemangel. Mange av dagens trær skriver seg fra denne første opparbeidelsen. De eldste daterer helt tilbake til 1700-tallet. Dette er trær i den delen av parken som kalles Dronningparken - et område som ble etablert som park allerede i 1751. Den gang var dette området en del av løkken Sommerro som borgermester Christian Henrik Støedt utviklet til en liten rokokkoperle rundt landstedet sitt.
Langs parken ved Parkveien og Wergelandsveien ble byvillastrøket Bag Slottet anlagt fra 1846, etter Linstows regulering.
Det ble anlagt et gartneri ved Grotten i 1870-årene, og dette eksisterer fremdeles.
Under andre verdenskrig ble deler av parken tatt i bruk til potetdyrking. Både ved Wergelandsveien og Parkveien og i Dronningparken ved Parkveien og daværende Drammensveien ble det bygd fire tilfluktsrom begge steder. Veivesenets hester fikk av og til beite på plenene. Parken var åpen for publikum, bortsett fra et området rundt Slottet som var avsperret med piggtråd. Barn fikk leke på lekeplassen mellom klokken 8-17. Etter mørkets frembrudd var opphold i parken og gjennomgang forbudt.
Opptøyer
Utdypende artikkel: Opptøyene i Slottsparken
Mot slutten av 1970-åra ble det tradisjon at radikale ungdommer møttes i Slottsparken natt til 1. mai. Hasjrøyken lå tungt mellom trærne, og politiet reagerte i 1978 med å sende inn hester og hunder for å rydde parken. Det utløste opptøyer mellom politi og 200–300 ungdommer. Slik var det gjennom flere år, til litt inn i 1980-åra. Politiet stilte med flere folk for hvert år, og NRK begynte å sende nattrock for å få ungdommen til å holde seg hjemme. I senere år har man hatt Marihuanamarsjen, som fram til 2000 endte opp i Slottsparken. Det ble da igjen opptøyer, og 28 ble skadd. Året etter ble marsjen lagt et annet sted.