Brugata 13 (Oslo)
Adressen Brugata 13 eksisterer ikke lengre. Nr 13 var en selvstendig adresse fram til dagens funkisgård med adresse Brugata 15 ble bygd i 1933. Funkisgården er så stor at den dekker tomta til nr 13 i tillegg til nr. 15. I forbindelse med rivinga i 1933 tok Norsk Folkemuseum bilder av både Brugata 15 og 13. På bildet kan vi se to hus i to og en halv etasje, hvor i alle fall toppetasjen er i bindingsverk.[1]
I følge folketellingen for 1875 holdt kjøpmann Carl Martin Møller og garver C. Holter, begge fra Drammen til i gården.[2]
1900
Tellingen fra 1900 viser at det hadde blitt cafedrift på adressen. Søstrene Otilie, Karen og Johanne Slag fra Eidskog står oppført som eiere. De huset i tillegg de to skomakerne Arne Nilsen og Tomas Hansen fra Eidskog. I tillegg var det en sigarforretning her drevet av ekteparet Mathilde og Chr. Waldemar Werner.[3]
1910
Ti år seinere var det fremdeles café i Brugata 13. Bygningen hadde to etasjer, der caféen lå i første etasje og tre mennesker bodde ovenpå. Det var femtiseks år gamle Julie Eugenie Pedersen, ugift frihandlerske født i Kristiania. Hun er oppført som husmor i husholdet, og i rubrikken for trossamfunn som dissenter.
Sammen med Pedersen bodde det to yngre kvinner: Nancy Alfrida Karoline Olsen, butikjomfru født i 1895, og nåtlerske Grace Guldbrandsen, født i 1890 i London.[4]
1923
I 1923 bodde søstrene Anna Emelia og Gerda Mathilda Hansen i Brugata 13. Begge var født i tettstedet Skee ved Strömstad i Sverige, og sammen drev de en kafé. Hos dem bodde sekstenåringen Signe Amelia Karlsson. Hun var født samme sted som sine vertinner, og er oppført i folketellinga som «husassistent». Det var ikke uvanlig å ansette folk fra sitt eget hjemsted som tjenestepiker. I samme husstand som de tre kvinnene finner vi anleggsarbeider Olav Arvid Olsen som også var fra Skee, i tillegg til en bakerlærling og en bakersvenn fra henholdsvis Modum og Kristiania.[5]
I 1929 ble det avholdt en skoutstilling i Oslo kalt «Skotøiuken» og Lilletorvets Skotøimagasin i Brugata 13 var en av utstillerne.[6]
Fotnoter
- ↑ Fotografi fra Norsk folkemuseum
- ↑ Folketellingen 1875
- ↑ Folketellingen 1900
- ↑ Folketellingen 1910
- ↑ Kommunal folketelling 1923. Brugata 13. Oppgang 1, 2. etg. (Oslo Byarkiv)
- ↑ En norsk skotøiuke, Aftenposten Aften, 11. oktober 1929, s. 2
Kilder
- Folketellinger 1875, 1900, 1910 og 1923
- Aftenposten 11. oktober 1929
Vi på lokalhistoriewiki.no er i ferd med å skrive artikler om hus, folk og bedrifter i Brugata, og trenger din hjelp for å nå i mål. Sitter du på minnemateriale eller historisk stoff som andre vil ha glede av å lese? Del det her på lokalhistoriewiki. Flere artikler finner du i denne alfabetiske oversikten. |