Urmaker og Løytnant Christof-
fer Andersen Tetli var født og
oppvokset på gården Fossan ytre
i Leksvik. Han var født 1776.
Han var først korporal, men ble
senere løytnant og urmaker. Al-
lerede i ung alder forlot han
bygda. En treffer ham i 1806 på
Tautra, hvor han bodde under
Tautra nordre og kalte seg Tetli.
Han ble gift den 3. desember
1811 i Alstadhaug kirke med
jomfru Andrea Augustiniusdatter
Lund. De hadde i sitt ekteskap
to barn, Fredrik, født 1818 og
død 1820 samt Lorents, født 22.
desember 1819 og døbt 1. mars
å. e. Tautra. --
- Bestefaren til Christoffer Tet-
li var født på Fossan omkring
år 1700, han hadde en sønn og
en datter. Sønnen hette Anders
Christoffersen og var født på
Fossan i 1747 og døde 36 år gam-
mel i 1781. Han var gift med
Gjertrud Nilsdatter Kobberød
født 1751. De hadde to barn,
nemlig Marta, født 1773 og Chri-
stoffer. Denne Christoffer ble
kanskje det første bygdegeni
som Leksvik har fostret
- Det er særlig til de såkalte
«Tetliklokker» at hans navn er
knyttet. disse urverk var han
oppfinneren og forarbeideren av,
og de hadde ry langt, langt uta-
for bygdas grenser. Dette å lage
klokker måtte ha ligget ham i
blodet, for allerede i gutteårene
begynte han å vise evner i den-
ne retning. Forøvrig viste han
en forbausende teknisk ferdig-
het i en så ung alder at det
vakte almindelig opmerksomhet.
- Mellom gårdene Kruken og
Fossan renner en bekk og over
bekken går en vei, over denne
stod i gamle dager en grinn. Da
Christoffer var gjetergutt, gjor-
de han en klokke som han satte-
opp på grindstolpen, som driv-
kraft brukte han et lite vasshjul
i bekken. Dette skulle være den
første klokke som Christoffer
arbeidet. Den annen han laget
gikk med lodd og denne hadde
han. på Ioftet til nattklokke.
Han laget også flere klokker
mens han var gjetergutt og de
hengte han opp på forskjellige
steder i skogen så han alltid
visste hva klokka var slagen
når han var på gjeting -- så vet
sagnet iallfall å fortelle. De
klokkene han laget mens han var
gjetergutt, hadde alle trehjul og
som Iodd brukte han passende
tunge steiner.
- Etterhvert som han kom opp
i årene, utviklet han seg i ur-
makerkusten og vant fram til
en uomtvistelig mesters plass.
Han uteksperimenterte og arbei-
det veggklokker som etter å ha