Elevine Heede

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Elevine Heede (født 1820 i Austre Moland ved Arendal, død 1883 i Kristiania) var lærer, oversetter og salmedikter.

Familie og personlige forhold

Elevine Randea Heede ble født i 15. september 1820.[1] Foreldrene var Conrad Heede og Sara Juell.[2] Elevine ble først hjemmedøpt 16/9 og senere stadfestet 29/11 i Arendal. Conrad Heede kom fra Thy Amt på Nord-Jylland. Han drev en urmakerforretning i Arendal. Heede-familien omtales i Danmark som et "dynasti av urmakere". Han levde 1767-1851 (Også nevnt 1841?).[3] Conrad Heede var først gift med Ellen Torjusdatter. Hun skal ha vært 13 år eldre enn ham.[4] Conrad var enkemann i 1817 og omtales da som "ur- og klokkemager". Sara Juell ble født på Strømsbu gård 7/4 1799.[5] Conrad og Sara ble gift 2/8 1817. Saras foreldre var Hans Daniel Iuell og Sara Chrystie Iuell (1773-1847). De var søskenbarn.

Elevine ble konfirmert i Arendal kirke 26. april 1835.[6]

Conrad og Sara Heede hadde:

  • Anders født 20/5 1818, død i Christiania 1846.
  • Elevine født 15/9 1820 i Austre Moland.
  • Daniel Nikolai født 5/1 1825. Ugift urmaker i Barbu/Arendal i 1865. Han døde 30/9 1870 i Christiania.

I 1865 finner vi Elevine sammen med broren, urmaker Nikolai Heede. [[1]]

Tidlig i 1880-årene bor hun i Grünersgate 8 B.

Elevine Heede døde 6/3 1883.[7] Ved dødsfallet noteres at hun er 71 år gammel, at hun døde 6. mars og at hun bodde i Schleppegrellsgade No. 14. Hun etterlot seg et testamente som var hos pastor Olsen i Grüners gate 8b. Testamentet var datert 30/6 1882. Det er skrevet inn i protokoll nr 20, folio 70. 13. mars 1883 overtar Marie Thorsen boet i tråd med testamentet.[8] Elevine Heedes død er også notert i protokollen til "Første Metodistkirke Oslo" (1865-1883) folio 226.[9] Her heter det at hun ble begravet 12. mars på Sofienberg kirkegård. Hun angis å være 63 år gammel og som oppholdssted ble først skrevet Arendal, men det ble strøket over og Kristiania ble notert. Hun døde av tæring.

Virke

Forfatterskap o.l.

Oversettelser

Elevine Heede oversatte en rekke bøker, sanger og salmer til bruk i Norge.

Salmer

  • Den himmelske lovsang
  • Jeg vil prise min gjenløser
  • Hvilken venn vi har i Jesus
  • Sett deg for et hellig mål
  • Kristi stridsmenn, ser I merket?
  • Hør den englesang så skjønn
  • Ånd fra himlen, kom med nåde

Litteratur

  • Ny Musik. Otte aandelige Sange sungne af Ira D. Sankey. Tekst oversatt av E. Heede. I annonser heter det at blant sangene er "Den forlorne Søn", "Redningsbaaden" og "Bønnestunden".[10]
  • Helligjørelsen eller Den kristelige Fuldkommenhed klart og tydelig fremstillet af John Fletcher. Den religiøse Traktatforenings Bogtrykkeri, Kristiania 1883
  • Den lille Sions Harpe, en samling av I. D. Sankeys evangeliske sanger, Kristiania 1883. Denne kom i mange opplag.
  • Sand Bøn, sand Magt. Prædiken., utg 2. opplag 1886.

Undervisning

Privatundervisning

Høsten 1869 tilbyr Elevine Heede privat undervisning i språk. Hun tilbyr også konversasjonspartier. Adressen er Christian 4des gate nr 4, 3. etasje, i Kristiania.[11]

Ved nyttår 1871 er Heede tilbake i Arendal. Hun annonserer da privatundervisning i tysk, engelsk og fransk. Heede bor da hos Frøken Lindved, 2. etasje.[12]

Omtaler

I Krigsropet nr 15 1931 har Thordar Korsmann en skildring av sangen Ånd fra himlen, kom med nåde og av Elevine Heede:

"Løse blader av sangenes bok. Ny serie 4. „Ånd fra himlen, kom med nåde" (F. A.s sangbok nr. 141.) For «Krigsropet» ved Thordar Korsmann.

Nr. 141 i Frelsesarmeens nye sangbok er kjent og avholdt innen alle religiøse kretser i vårt land; i de senere år er den også blitt overført til våre nabolands sprog, hvor den etterhvert har fått en lignende inngang som her i sitt hjemland. Denne sang — eller salme, om man vil — er nemlig av norsk oprinnelse; den har dog i mange år gått fra sangbok til sangbok uten kildeangivelse, så mange har været i villrede med hvor den skrev sig fra.

Noen hemmelighet har det dog aldri været at sangen er skrevet av frøken Elevine Heede, kjent og avholdt innen metodist-kretser i hovedstaden for 50—60 år siden.

Det var i 1849 den norske sjømann Ole Peter Pettersen kom hjem fra Amerika og begynte den forkynnervirksomhet i sin hjemby Fredrikstad, som dannet spiren til den metodistiske vekkelsesbevegelse, som senere med raskhet og styrke bredte sig utover landet. Den første menighet stiftedes offisielt i Sarpsborg 11te september 1856 med forannevnte pastor O. P. Pettersen som menighetens første forstander.

Referanser

  1. ↑ SAK, Austre Moland sokneprestkontor, F/Fa/Faa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1816-1824, s. 46 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20070613680333
  2. ↑ Arendal metodistmenighet 1868-1993, v Vidar Sten Bjerkseth. Utg 1993.
  3. ↑ Eigil Gjerkaas: "Bestefarsklokker" 1990
  4. ↑ Gunnleif Myhren om Elevine Heede i "Samlediktning på Sørlandet gjennom 300 år", utg 1996.
  5. ↑ Ragnar Iuell: "Slægten Chrystie i Norge", 1946
  6. ↑ SAK, Arendal sokneprestkontor, Trefoldighet, F/Fa/L0004: Ministerialbok nr. A 4, 1816-1839, s. 252 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20060208020835
  7. ↑ Thordar Korsmann i Krigsropet 15/1931
  8. ↑ Ref jnr 38/1883. SAO, Oslo skifterett, G/Ga/Gaa/L0012: Dødsfallsprotokoll, 1882-1885, s. 47 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/sk20081222310290
  9. ↑ SAO, Første Metodistkirke Oslo - menighetsprotokoller, F/L0001: Dissenterprotokoll nr. 1, 1865-1883, s. 226 Brukslenke for sidevisning: https://www.digitalarkivet.no/kb20050922010814
  10. ↑ Morgenbladet 25/3/1875
  11. ↑ Morgenbladet 18/9/1869
  12. ↑ Vestlandske tidende 21/01/1871
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Elevine_Heede&oldid=1560815»