Simonette Vold

Denne siden trenger opprydding. Det kan for eksempel dreie seg om innholdsmessig struktur, framstilling eller språk. Se evt. diskusjonssiden for merknader.

Simonette Vold (født Kruse i Trondheim ca. 1780, død 1873 på Rødøy) var gardkone. Hun sonet fra 1848 til 1849 ett års straffearbeid i tukthus for det Høyesterett beskrev som "forargeligt, uteerligt forhold". Straffesaken startet ved Helgeland sorenskriveri etter at Simonette i 1844 ble anmeldt av sognepresten for seksuell omgang med andre kvinner.

Familiebakgrunn

Da Simonette første gang ble kalt inn til forhør i 1844, var hun 65 år og enke etter gardbruker Lars Thomasen Vold. Paret hadde giftet seg i 1821 og skilt seg noen år før ektemannen døde i 1831. Dette var Simonettes andre ekteskap. I 1804 hadde hun giftet seg med Lars Ribe og kommet til Rødøy rundt 1809. Begge ekteskapene var barnløse.

Rettssaken mot Simonette

I sin anmeldelse skrev sogneprest Caspar Hansen i Rødøy prestegjeld at Simonette i lengere tid «have bedrevet en Omgjængelse som er imod Naturen, Sodomiterie, og senest med sin Tjenestepige Olava Nielsdatter». Den påfølgende rettsaken gikk over tre år i flere rettsinstanser, og rundt 15 vitner ble innkalt. Simonette tilsto at hun i en kortere periode, da hun var i 20-årene, hadde hatt omgang med Olava og den tidligere tjenestejenta på gårdenk, Birgitte Marie Burin. Derimot nektet hun å ha hatt omgang med andre kvinner, slik flere av vitnene hevdet å ha observert. Hun nektet også for å ha brukt såkalt «løsfyr» (dildo).

I første omgang ble de tre kvinnene dømt for «omgjengelse mot naturen» ved Helgeland sorenskriverembete, for så å bli frikjent i Trondheim stiftsoverrett. Høyesterett valgte å frikjenne dem for «omgjengelse mot naturen», men dømte dem - uten hjemmel i lov - for å ha skapt offentlig forargelse og skandale i bygda. Mens Olava og Birgitte ble dømt til 15 dagers straffearbeid, ble Simonette, som ble ansett som pådriveren, i 1847 dømt til ett års tukthusarbeid.

Føderåd

Etter å ha sonet straffen, flyttet Simonette tilbake til gården Nord-Gjærø, der hun satt på føderåd. Gården hadde hun solgt til familien Jentoft flere år før rettssaken. Da hun døde i 1873, ble pikenavnet Kruse oppgitt i kirkeboka.

Kilder

• Tonje Louise Skjoldhammer: Forargeligt og Uteerligt Forhold: Rettsforfølgelse av sex mellom kvinner på midten av 1800-tallet i Norge, Skeivt arkiv, 30. oktober 2018