Samtale:Ole Ambrosius Rolfsen
12 - Ole Ambrosius Rolfsen Drammens ordfører i to perioder 1870-1871 og fra 6.1.1872-1872 (da den valgte ordføreren meldte sykdomsfravær)
Av Jens Erik Gulbrandsen
Ole A. RolfsenOverrettssakfører Ole Ambrosius Rolfsen ble født i Christiania 4.4.1826 og døde i Drammen 1906, gift første gang med Kirsten Christine Thams f. 1829, d. 1861 av tæring. Da deres første barn Einar f. 1854 og datter Maren Kirstine ble født 1856 bodde de i gård nr. 191 a i Drammen. Deretter flyttet han til Fremgaten hvor han sammen med sin hustru nr. 2 Ellen Ovida Lange f. 1840 fikk barna Christian Lange f. 1864, Ole Peter f. 1866, Christine f. 1867. Så flyttet familien igjen, barna Margit Kirstine Ovidia f. 1868 er registrert med bosted Torget. Fra familiens siste barn Ovidia bodde familien i Øvre Storgate 3, huset var eid av sorenskriver Rolfsen, de bodde i følge folketellingen 1900 i 2. etg. på 14 rom og kjøkken, i første etasje var det forretningslokaler.
Gift for 3. gang 9.3.1880 med Martine Jeanette Collett Steenstrup (Tina) f. 15.2. 1840 i Fredriksvern (Stavern), men hun bodde i Oslo 1880. De hadde to barn Ella Sofie f. 1881 og Ole Ambrosius Rolfsen f. 14.11.1882. Sorenskriver Ole A. Rolfsen døde 1.4.1906, bosted fortsatt Øvre Storgate, dødsårsak var hjertesykdom. Etter hans død flyttet hans enke i 1910 til Oslo, hvor hun senere levde til 1928. Ole A. Rolfsen var utdannet jurist, han var underrettssakfører i Drammen 1856, formannskapssekretær 1852-1861, overrettsakfører 1865, byfogd i Drammen 1880-1884,suppleant til Stortinget 1880-1882 da som overrettssakfører og i 1883-1885 som byfogd i Drammen. Fra 1884 til 1903 var han sorenskriver i Lier, Røyken og Hurum.
Videre var han direktør og formann i Drammen Sparebanks direksjon 1867-1873. Som ordfører la han ned grunnsteinen i alterfoten på Bragernes kirke etter at sogneprest Jørgen Moe hadde holdt sin tale. Ole Ambrosius Rolfsen var en av de mest sentrale politikere under gjennoppbyggingen av Drammen etter bybrannen. Som politisk frontfigur var det derfor også naturlig at han engasjerte seg i å gjenreise teateret, og da byggingen ble en realitet var han med i byggekommiteen. Han var også med i direksjonen for Teateret 1870 -1874, som formann i 1870-1871, og som representantskapets formann en periode i 1880, en oppgave Jacob Krog Borch (se egen artikkel) hadde hatt fra 1870.
Ole Ambrosius Rolfsen var ridder av St. Olavs orden 1895.