Fyrstasjon

Fyrstasjon viser generelt de store kystfyrene, som var bemannet. En stasjon kunne bestå av flere bygninger, men linseapparatet er også mange steder montert i et mindre tårn eller oppbygging på bemanningsboligen.

Omkring år 1820 konstruerte den franske ingeniøren Augustin Fresnel sin lysbrytende dioptriske linse, som var den hittil mest betydningsfulle oppfinnelse innenfor fyrteknikken. Fresnels oppfinnelse ble i hovedtrekk utviklet i to systemer: 1) Et blinkapparat forsynt med samlelinser som avbøyer lysstrålene både vertikalt og horisontalt og sender dem ut som en forsterket, konsentrert lysbunt. 2) En linse som avbøyer lysstrålene vertikalt og sender dem ut som et horisontalt forsterket lysbelte, fordelt over den horisontale vinkel som linsen omfatter. Linsene ble konstruert i seks normalstørrelses-ordener etter sin brennvidde, fra 150 mm for sjette orden til 920 mm for første orden. Disse betegnelser og dimensjoner benyttes fremdeles i de fleste lands fyrvesener.

En annen stor fordel ved bruk av linser var at lysstyrken ble så kraftig økt at man kunne ta i bruk skjerming med fargede glass, rødt og grønt. Man skjermer med farger i sektorer over urent farvann, mens de hvite sektorene oftest betegner seilbart farvann. Rødt og grønt lys blir også brukt som farge i lanterner i trange farvann for å markere farvannets utstrekning. For å kunne skjelne fyrlys fra andre lys nytter man et system der fyrlysene blir gitt såkalte lyskarakterer.

Historikk

Fyrlys har vært brukt helt fra oldtiden, men det har ikke vært mulig å tidfeste eller stedfeste bygging av fyr før det berømte Faros, som ble bygd i årene 299–280 f.Kr. Dette byggverket, som betegnes som et av verdens syv underverk, lå ved innløpet til Alexandria i Egypt. En stor del av tårnet stod i sin opprinnelige form så sent som ca. 1200, da det ble ødelagt av et jordskjelv.

Med tiltagende sjøfart fant private personer og organisasjoner at det var god forretning å opprette fyrlys mot rett til å kreve avgift av de fartøyer som nyttet farvannet. Pga. det økende antall fyrlys på 1600- og 1700-tallet og økende forståelse for fyrbelysningens betydning for sikkerheten til sjøs, ble etter hvert fyrvesenet organisert som en offentlig institusjon.

I Norge ble private fyranlegg etablert på Lindesnes i 1655, på Store Færder i 1696, på Kvitsøy og Høgevarde i 1700 og på Rundøy i 1767. Det første anlegget på Lindesnes var i drift mindre enn ett år. I 1755 ble Lindesnes fyr overtatt av Fyrvesenet.

Fyr langs norskekysten

U = ubemannet, b = bemannet. 1)Fredet 2)Inngår i den nasjonale verneplanen for fyrstasjoner 3)bemannet til 2007

Fyrstasjon,kommune Opprettet Lysvidde (naut. mil) Status

• Alnes fyr2, Giske 1853 16,4 u
• Anda fyr 2, Øksnes 1932 18 u
• Andenes fyr2, Andøy 1859 18 u
• Asen-Vågøy fyr, Bjugn 1921 16 u
• Barøya fyr, Ballangen 1903 15,5 u
• Bjørnsund fyr, Fræna 1871 15,3 u
• Bremstein fyr2, Vega 1925 18 u
• Buholmråsa fyr2, Osen 1917 17 u
• Bøkfjord fyr1, Sør-Varanger 1910 16 u
• Eigerøy fyr2, Egersund 1854 18,8 u
• Erkna fyr, Giske 1869 17,5 u
• Feistein fyr¹, Klepp 1859 16,8 u
• Fjøløy fyr, Rennesøy 1849 13,8 u
• Flatflesa fyr, Sandøy 1902 15 u
• Flatholmen fyr, Sola 1862 13,5 u
• Flåvær fyr, Herøy 1870 13 u
• Fruholmen fyr, Måsøy 1866 19 u
• Fugløykalven fyr2, Karlsøy 1920 16 u
• Geita fyr2, Askvoll 1897 17 u
• Geitungen fyr2, Karmøy 1924 17,8 u
• Gjeslingene fyr2, Vikna 1877 14,7 u
• Glåpen fyr, Moskenes 1857 17,5 u
• Grasøyane fyr2, Ulstein 1886 15,6 u
• Grinna fyr, Vikna 1904 14,7 u
• Grip fyr2, Kristiansund 1888 19 u
• Grønningen1, Kristiansand 1878 13,5 u
• Halten fyr2, Frøya 1875 17,5 b
• Hatholmen fyr1, Mandal 1867 9,6 u
• Haugjegla fyr, Smøla 1905 15,3 u
• Haugsholmen fyr, Sande 1876 14 u
• Hekkingen fyr2, Lenvik 1859 14,6 u
• Hellisøy fyr2, Fedje 1855 18,8 u
• Helnes fyr, Nordkapp 1908 17,2 u
• Hendanes fyr, Vågsøy 1914 19 u
• Hestskjær fyr, Averøy 1879 15 u
• Hollenderbåen fyr, Nøtterøy 1989 13,6 u
• Holmengrå fyr, Fedje 1892 17 u
• Homborsund fyr¹, Grimstad 1879 14,5 u
• Homlungen fyr¹, Hvaler 1867 12 u
• Jomfruland fyr¹, Kragerø 1839 19 u
• Kalsholmen fyr, Meløy 1916 16 u
• Kaura fyr², Roan 1931 12,2 u
• Kjeungskjær fyr², Ørland 1880 13 u
• Kjølnes fyr¹, Berlevåg 1916 15 u
• Kråkenes fyr, Vågsøy 1906 17,5 u
• Kvanhovden fyr, Flora 1895 17,7 u
• Kvitholmen fyr², Eide 1842 15,1 u
• Kvitsøy fyr¹, Kvitsøy 1700 18,5 u
• Kya fyr², Osen 1920 12,2 u
• Landegode fyr², Bodø 1902 17,8 u
• Langøytangen fyr, Bamble 1839 13,5 u
• Lille Færder¹, Tjøme 1854 19 b
• Lille Prestskjær fyr, Sokndal 1895 11,2 u
• Lindesnes fyr¹, Lindesnes 1655 19,4 u
• Lista fyr¹, Farsund 1836 17,5 u
• Litløy fyr, Bø 1912 20 u
• Lyngør fyr¹, Tvedestrand 1879 14 u
• Makkaur fyr¹, Båtsfjord 1928 17,6 u
• Marstein fyr, Austevoll 1877 17,5 u
• Medfjordbåen fyr, 1876 9,6 u
• Moholmen fyr, Vågan 1914 14,5 u
• Myken fyr², Rødøy 1918 16,8 u
• Måløy-Skarholmen², Steigen 1922 18 u
• Nordøyan fyr², Vikna 1890 17,2 b
• Obrestad fyr², Hå 1873 17,6 u
• Odderøya fyr ¹, Kristiansand 1832 13,8 u
• Oksøy¹, Kristiansand 1832 19 u
• Ona fyr², Sandøy 1867 17,8 u
• Runde fyr², Herøy 1767 19 u
• Ryvarden fyr, Sveio 1849 13,4 u
• Ryvingen fyr¹, Mandal 1867 19,5 u
• Røværsholmen¹, Haugesund 1892 14,5 u
• Skalmen fyr, Smøla 1907 14,8 u
• Sklinna fyr², Leka 1910 18,5 u
• Skomvær fyr², Røst 1887 18,9 u
• Skongenes fyr, Vågsøy 1870 13,9 u
• Skrova fyr², Vågan 1922 18 u
• Sletringen fyr², Frøya 1899 18,5 u
• Slettnes fyr¹, Gamvik 1905 17,6 u
• Slåtterøy fyr², Bømlo 1859 18,5 u
• Songvår fyr, Mandal 1888 14,5 u
• Stabben fyr², Flora 1867 13 u
• Stavenes fyr, Averøy 1842 14,3 u
• Stavernsodden fyr¹, Larvik 1855 14,9 u
• Stavseng fyr¹, Kragerø 1874 12,7 u
• Steilene fyr, Nesodden 1837 10,6 u
• Store Torungen¹, Arendal 1844 18,5 u
• Storholmen fyr, Giske 1920 17 u
• Strømtangen fyr¹, kragerø 1874 10,4 u
• Strømtangen fyr, Hvaler 1859 11,5 u
• Sula fyr², Frøya 1909 18 u
• Svenner fyr¹, Larvik 1874 17,8 u
• Svinøy fyr, Herøy 1905 18,5 u
• Sødre Katland fyr, 1878 8,3 u
• Tennholmen fyr, Bodø 1901 15,5 u
• Terningen fyr, Hitra 1833 13,4 u
• Torbjørnskjær fyr¹, Hvaler 1872 15 u
• Torsvåg fyr, Karlsøy 1916 12,5 b3
• Tranøy fyr¹, Hamarøy 1864 15,6 u
• Træna fyr, Træna 1877 17 u
• Tvistein fyr, Larvik 1908 13,2 u
• Tyrhaug fyr, Smøla 1833 13,4 u
• Ulla fyr², Haram 1874 14,2 u
• Utsira fyr², Utsira 1844 23 u
• Utvær fyr, Solund 1900 18,6 u
• Vardø fyr¹, Vardø 1896 23 u
• Værøy fyr, Værøy 1880 12,5 u
• Ytterholmen fyr, Herøy 1912 19 u
• Ytterøyane fyr², Flora 1881 20,4 u
• Åsvær fyr², Dønna 1876 15 u

Nedlagte fyr

• Bodø², Bodø 1875
• Elle¹, Frogn 1911
• Figgeskjær¹, Bamble 1911
• Filtvet¹, Hurum 1840
• Finnvær², Frøya 1912
• Flatøy², Steigen 1882
• Haugjegla², Smøla 1922
• Heggholmen¹, Oslo 1827
• Hogsteinen², Giske 1857
• Høgevarde², Karmøy 1700
• Lille Torungen¹, Arendal 1844
• Lindesnes¹, Farsund 1655
• Markøy¹, Lyngdal 1725
• Rødberg², Rissa 1881
• Saltholmen¹, Lillesand 1882
• Sandvikodden¹, Arendal 1844
• Skudenes², Karmøy 1799
• Store Færder¹, Tjøme 1697
• Søndre Langåra¹, Frogn 1896
• Sørhaugøy¹, Haugesund 1846
• Torgersøy¹, Tønsberg 1851
• Tungenes¹, Randaberg 1828
• Villa², Flatanger 1839
• Ytre Møkkalasset¹, Arendal 1888
• Økshamaren¹, Austevoll 1849

Litteratur

• Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/fyr