Turn- og idrettsforeningen Viking

Turn- og idrettsforeningen Viking (TIF Viking) er et idrettslag fra Bergen, stiftet den 17. mai 1892. De første årene drev foreningen med turn, skyting med salongrifle, roing, løp, fjellturer og sosiale sammenkomster, men utvidet snart aktiviteten med skisport, kappgang, fotball, orientering, friidrett og mosjon. I 1895 fikk foreningen medlemskap i Norsk Idrettsforbund. Fra 1935 har foreningen hatt fast tilholdssted i Vikinghallen i Øvre Dreggsalmenningen 7. I dag har Turn- og Idrettsforeningen Viking et moderne idrettskonsept med trening for alle slags brukergrupper. Foruten de tradisjonelle avdelingene som friidrett, håndball, kappgang, langrenn, orientering, turn og volleyball, har foreningen en skigruppe, en barnegruppe og en hytte- og fjellgruppe. I 1995 startet foreningen idrettsskole for barn og unge. Vikinghytten på Vareggen er åpen for besøkende de fleste søndager i året, og på Mjølfjell har foreningen har vinterhytten «Sagatun».

Historie

Foreningen blir stiftet

Turn- og idrettsforeningen Viking ble offisielt stiftet den 17. mai 1892. Stiftelsesmennene Garmann Jacobsen, Ingvald Dahl, Nils Midthus og Adolf Larsen med flere, i alt tolv medlemmer, møttes klokka fem om morgenen «bak det nuværende Udsiktstårn på Skandsen» (brannstasjonen kom først i 1902). Samlet rundt tanken om "en sund Sjæl i et sundt Legeme" ble det avgitt høytidelige løfter om "at blive Idrætten og Fædrelandet tro og kjæmpe i godt og ondt og mane de yngre til at blive enige og tro til Dovre falder". Med høytidelige taler og sanger ble "Viking" sin skål drukket, og foreningens grunnsten lagt ned. Lagets drakt var først blekrøde turnskjorter og hvite turnbukser med blå bånd i. I 1894 fikk man også en galladrakt. Lagets første fane var et norsk flagg som de klarte å skrape sammen penger til etter to år. En fane med eget design fikk de i 1896, men denne ble erstattet av en ny i 1918.

Forturnerrådet

I juli 1892 startet den første turntroppen opp, sammen med "Idrætsklub Bjørgvin" (som forøvrig la ned sin virksomhet året etter). De hadde sin første oppvisning i 1894. I 1923 ble det opprettet et forturnerråd, som skulle samle alle forturnere, det vil si de som var utvalgt til å lede turngruppene, til arbeidet for å styrke kameratskapet og gjøre det attraktivt for yngre medlemmer å bli med. Rådets hovedoppgaver var å styrke kameratskapet innad, arbeide for å heve nivået, og spre interessen for foreningen og turn som idrett. De arbeidet også for "turns utbredelse på landsbygden", og reiste på såkalte «propagandaturer» i distriktene.

Aldermannsrådet

I 1927 ble det opprettet et Aldermannsråd som rådgivende organ for foreningsarbeidet og idretten generelt. Rådet skulle dessuten styrke samhold og framgang blant eldre medlemmer. Aldermannsrådet bestod av æresmedlemmer, tidligere formenn, innehavere av ærestegnet, samt av rådet oppnevnte representanter. Fra 1927 dannet Aldermannsrådet sammen med styret et representantskap. Formen ble ikke endret før i 1970.

Skiutvalget

I 1924 ble det opprettet et Skiutvalg på tre medlemmer. Deres oppgave var å styrke vinteridretten i foreningen, arrangere stevner, og arbeide for å utvikle egnede bakker for konkurranse, i hovedsak i byfjellene. Deres første oppgave var å få satt i stand en representasjonsbakke, Vikingbakken. Den lå øst/sørøst på Vareggen med NOR-hytten som nærmeste nabo. Det våte og milde Bergensværet gjorde at det generelt sett ikke var lett å finne egnede steder for vintersport i nærområdene. Men siden denne bakken lå østvendt, lot det seg gjøre å avvikle i alle fall ett renn per vinter. Johannes Gullbrå satte bakkerekord i Vikingbakken i 1925 med 33 meter. Viking arrangerte en tid både Bergensrennet, Jumborennet, Gutterennet og Vikingrennet.

Vikinghallen

For TIF Viking representerte egne lokaler et etterlengtet samlingspunkt for en voksende medlemsmasse. Før medlemmene fikk eget hus, trente medlemmene ulike steder i byen. De lånte dessuten haller fra andre foreninger, for eksempel Turnhallen fra Bergens Turnforening og Eksersershuset på Engen. Foreningen satte ned en plankomite som utredet saken, og bad kommunen om å frigjøre en egnet tomt. Kommunen svarte med å tilby tomt mellom Bergenhus festning og Mariakirken, med adresse Øvre Dreggsalmenningen 7. Vikinghallen ble tegnet av arkitekt Torgeir Alvsaker (1875-1971). Hans arbeider spenner fra klassisistisk formspråk, til jugendstil, bergensbarokk og i dette tilfellet en streng og tidstypisk funksjonalisme. Han var også medlem i foreningen. Vikinghallen stod ferdig i 1934, og ble tatt i bruk i 1935. Bygget besto blant annet av tre store haller, styreværelse og en vaktmesterleilighet. Eierne var private investorer, noen av dem medlemmer i foreningen. Bygget ble finansiert gjennom utleie både til foreningen, som hadde bruksretten, og til andre arrangementer. Her ble arrangert kino, fester, stevner og danser. En tid leide også havnevesenet og gassverket lokaler i bygget. Johan Thomsen var æresmedlem i foreningen og ble betraktet som "Vikinghallens skaper". I 1949 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse i den Kongelige St. Olavsorden for fortjenester av turn- og idrettssaken i Norge. Overrekkelsen fant sted i Vikinghallen. Tyskerne hadde utført diverse bunkersarbeider i kjelleretasjen og mye av bygningsmassen var skadet, også etter eksplosjonen på Vågen i 1944. Vikinghallen kunne ikke tas i bruk igjen før januar 1946. Det ble inngått et samarbeid med Bergen Kommune der hallen fikk ny eierstruktur.

Medlemsbladene

Det første medlemsbladet ble utgitt av styret i mars 1918. Deretter utkom bladet månedlig, og sendt gratis til alle medlemmene. Den første redaksjonskomiteen var Bernhard Mæland, Ingolf Mikkelsen og Aksel Nilson. Medlemsbladene har et rikt innhold, og foruten å være en utmerket kilde til lagets historie og tidens ånd, er bladene svært lesverdig med til tider høy litterær kvalitet.

Arrangementene

Arrangement av ulike slag har vært en viktig inntektskilde for Viking. Informasjon om dette finnes i medlemsbladene og i avisutklippsbøkene. Basarer og dansetilstelninger var populære aktiviteter. Men også turnoppvisninger og andre idrettslige arrangement trakk publikum til Vikinghallen. I 1953 tok de svenske "HERMES-flickorna" publikum med storm i en fullsatt sal, ved bruk av gymnastikk, ball og kølle. De japanske elite-turnere, «De flyvende Østens sønner», rystet hallen i 1961 med en forrykende oppvisning man aldri hadde opplevd maken til. Før klimatiske forhold satte en stopper for utstrakt vintersport på byfjellene, arrangerte Viking utallige hopprenn og langrennsløp i egenproduserte bakker og løyper. Laget har også arrangert skirenn på Torgalmenningen, hopprenn i Johanneskirkebakken, innendørs skirenn i Bergenshallen, Ulriken Over, fredsmarsj, World Cup i kappgang og orientering, og Norsk O-festival. I dag er Jentegangen, Fjellveiløpet og Kvamskogen Skifestival de største og viktigste arrangementene for klubben.

Damenes inntreden

Vikings første damepartier ble startet den 3. oktober 1927, med 85 damer "på linje". Fullverdige medlemmer under foreningens økonomiske vinger ble de imidlertid ikke før i 1931. I mellomtiden skaffet de foreningen både trekkspill og eget piano, gjennom innsamlinger fra te-fester og medlemsaftener. I 1933 flyttet de sammen med herrene inn i Vikinghallen og startet opp begynnerpartier, pikepartier, representasjonspartier, mosjonspartier, husmorpartier, og elitepartier i turn. I 1947 sendte foreningen inn forslag til Norges Gymnastikk- og Turnforbund om opprettelse av mesterskap i turn for kvinner. I 1953 ble Norgesmesterskapet i tur for kvinner arrangert av Vikings damelag, og avholdt i Vikinghallen i Bergen. På årsmøtet 1954 ble det enstemmig vedtatt at damene skulle ha samme adgang som menn til Aldermannsrådet.

2. verdenskrig

Allerede i 1940 ble Vikinghallen beslaglagt av den tyske okkupasjonsmakten. Det gamle styret ønsket ikke å slutte seg til Statsråd Stangs forordning av 20. mai 1941 om beskyttelse av norsk idrett, og gikk av. En ny og nazistvennlig formann ble satt inn av Departementet for Arbeidstjeneste og Idrett. Som en konsekvens gikk også styrene i avdelingene av, og det kom til masseutmeldelse i foreningen, der ca 99 % av medlemmene meldte seg ut i protest. Foreningen fortsatte sitt idrettsarbeid utenfor foreningen, på "illegalt" vis, gjennom turer, hemmelige arrangementer og sosiale sammenkomster. I 1942 ble det sågar avholdt en illegal jubileumsfest i en hytte på Totland. Det kom til å bli en årelang konflikt mellom de medlemmene som hadde eierinteresser i Vikinghallen, og foreningens nazistvennlige styre. Det nye styret hevdet at foreningen eide hallen. Den gamle formannen i Viking, kjøpmann Johan Thomsen, som sammen med flere andre medlemmer hadde investert i bygget, protesterte mot beslagleggelsen, og ble politianmeldt for å holde tilbake deler av foreningens eiendeler og arkivalier. Mange av medlemmene var aktivt med i motstandsarbeidet og skrev på oppfordring ned sine opplevelser i medlemsbladet etter krigen. De som falt fikk sine historier nedtegnet av sine idrettskamerater, og ble hedret på den måten. Det ble også samlet inn midler til en minnetavle for de falne.

Hyttene på fjellet

Gamlehytten

Den primitive steinhytten «Bjørgvinhytten» var den første hytten til TIF Viking. Den ble opprinnelig bygget av Turn- og idrettsforeningen Bjørgvin i 1882, men da disse la ned virksomheten i 1893, overrakte de hytten til Viking som takk for det gode forhold som hadde vært mellom klubbene. Hytten ble utvidet i 1901 og fikk raskt navnet "Gamlehytten". Medlemstallene i Viking økte raskt, og miljøet og overnattingstilbudet på hytten var særdeles populært. Etter hvert følte mange medlemmer at de ble fortrengt av de mange gjestene, og stemningen blant de som ble liggende ute mellom knausene om natten var laber. Etter flere pengeinnsamlinger gikk styret i 1911 inn for å bygge ny hytte på Vareggen. Gamlehytten ble solgt i 1915.

Vikinghytten

I 1911 ble det nedsatt en byggekomite for ny hytte på Vareggen. Hovedsakelig skulle hytten bygges på dugnad, og en vakker dag i mai satte tretti ivrige menn i gang arbeidet med å grave, bære stein og mure. Etter hvert ble et lån på 1000 kroner tatt opp, materialer kjørt opp til Svartediket og deretter ble materialene båret videre meter for meter opp mot fjellet av en dugnadsgjeng som hadde spasert helt fra Stadsporten. Bygget sto ferdig i 1912, og ble innviet 1913.

Sagatun

I 1945 kom det for dagen at mange medlemmer ønsket å reise en vinterhytte på Mjølfjell, like ved inngangen til Ljossanddalen. Skiidretten økte stadig i popularitet, og mange ønskt en lenger vintersesong enn byfjellene i Bergen kunne skilte med. Penger var mangelvare, men dette faktum sto aldri i veien for foreningen. Kreativitet var løsningen. Siden tilgangen på materialer var knapp etter krigen, måtte arbeidet gjøres på dugnad. Laget søkte om å få overta en av tyskerbarakkene som sto igjen på Rundemanen etter krigen. Materialene ble flyttet planke for planke til mellomlagring på Koengen, og siden fraktet med godsvogn til Mjølfjell med Bergensbanen. Hytten åpnet i 1949. I 1999 ble hytten totalskadd i brann, og ble erstattet av et nytt og moderne bygg. Til tross for fullverdiforsikring la også denne gangen dugnad, tilskudd fra foreningen og gaver grunnlag for en forbedret teknisk standard. Hytten er et populært tilbud til medlemmene, og har i dag plass til 25 overnattingsgjester.

Historisk arkiv

Arkivet etter Turn- og idrettsforeningen Viking ble avlevert til Bergen Byarkiv i 2010, og inneholder materiale som spenner over et tidsrom fra 1896-2009. Det består i hovedsak av møtebøker, kopibøker, saksarkiv, medlemsblader, avisutklippsbøker, en begrenset mengde foto, samt en del klisjeer. Opplysninger om foreningens arbeid, arrangementer, medlemmer, planer, årsmøter og representantskap finnes i hovedstyrets møteprotokoller i arkivet. Foreningens første møteprotokoll gikk trolig tapt, for i en sang diktet til 25-årsjubileet i 1917, "Vin, kvinner og sang" bemerkes det i et av versene at "Viking mistet sin journal". Verdifull informasjon om den første tiden finnes likevel i en trykksak laget i forbindelse med foreningens 10-års jubileum. Under overskriften "Uddrag af Idrætsklub Viking’s journaler", finnes et resyme av tiden fra 1892-1902. Opplysninger om stiftelsesprosedyren finnes her. I tillegg til Aldermannsrådet, Forturnerrådet, Skiutvalget og gangavdelingen, går det fram av medlemsbladet at det har det eksistert en rekke andre råd, komiteer og utvalg som det ikke finnes møtebøker for, for eksempel friidrettsrådet, ordensrådet, lovkomiteen og arrangementskomiteen. En del av arkivmaterialet kom bort under okkupasjonstiden 1940-1945. Gjennom iherdig innsats og oppfordringer i medlemsbladet om å oppspore og levere inn savnet arkivmateriale, klarte foreningen å få inn en stor del. Noe kan likevel ha gått tapt. Vikinghallen har eget arkiv, som ikke er avlevert byarkivet.

Kilder

• Arkiv etter Turn- og idrettsforeningen Viking, oppbevart ved Bergen Byarkiv.
• [[ http://www.tifviking.no/%7CTIF Vikings hjemmeside]]