Bjørnebo (Austre Moland)

Kart fra omkring 1800. Bjørnebo merket med lysblå farge.

Foto: Utsnitt av kart fra Kartverket

Bjørnebo er en gård i Tromøy sogn, senere i Barbu, nå en del av Arendal kommune. Gårdsnavnet er også skrevet Bjørnebu, Bjørneboe m.v.

Bjørnebo

Bjørnebo-navnet

Navnegranskeren Olaf Rygh forklarer navnet slik: (b.8, s.96)

6. Bjørnebu. Udt. bjø`nnebú. -- Biørnneboo 1593.1/2. Biørnebou 1601. Biørnebo 1610. 1611. Biønnbo St. S. 227. Biørnneboe 1670. Biørnboe 1723. Enten *Bjarnarbú af Mandsnavnet Bjørn eller *Bjarnabú af Mandsnavnet Bjarni, se PnSt. S. 43."

Matrikkelnummer og skyld

I matrikkelen av 1838 benevnes gården som "Nyt. Matr. No." 46 og "Gammelt Matr. No." 574. Gården er da delt i to bruk, løpenummer 140a og 140b.

Den "Gamle Skyld" er 9 + 6 kalveskinn. Den "Nye Skyld" er 5 mark 2 ort 12 skilling.

I 1886 er de fire bruk fordelt slik:

Bruk	6:1	6:2	6:3	6:4
Gammelt matrnr/løpenummer	46 / 140a	46 / 140b	46 / 140c	46 / 140d
Eier/bruker 1886	Jens Jensen	Ole Andreas Jensen	Hellik Gundersen	Jon Olsen
Urevidert matrikkelskyld (daler/ort/skilling)	2-3-18	1-2-8	0-3-16	0-2-18
Revidert matrikkelskyld (mark/øre)	6-20	3-84	2-08	1-23

1591: Om Bjørneboe i Erik Munks breve

I Aust-Agder-museets årbok for 1956 gjengis A. Fayes avskrift av et register over brever som hadde tilhørt Erik Munk, mannen som på tvilsomt vis tilkjempet seg mye gods langs kysten her. Bjørneboe er omtalt i flere av disse.

A) 15/11/1576 - Side 12 "Brynild Bjørnsen fra Torp og Halkjeld Ellingsen paa Langum deres skjødebrev paa Pergament til E.M. lydende at de med eders hustruers, medarff. og Frenders Wideskab, Raad og Samtykke haver solgt og afhendt til forn. E.M. fra dennem 1 hud skyld i Yttre Langum som ligger udi Strengereids Skibrede i Molands Sogn og derfor ere saa om forn. Huds Skyld forligt, at Bryild og Halkjeld have udlagt forn. E.M. derfor et stykke Mark og skov som kaldes Gladschouffuen og ligger mellem Ribouatnitt og Gjødewattnidt og nest op til Barbo, Haffstad og Bjørneboe eigen Gladskov, og er saa skift mellem dem, at der skal være et Bytte mellem forn. Gladschauf Mark og Langum, som skal begynde udi en Sten stander i Suartte Opsen i Liiden, mellem Bjørneboe og samme Mark og saa benest deraf og i den nederste Holme, som ligger paa Graadalts Myren i den østre Ende paa Gjødewaten, udaf forn. Ende paa Gjødewandet og Holme og siden midtwandis langs Gjødewandet ind udi Barbo Ager og Mark, hvilken forn. Gladshof Mark, som her signert staaer, forn. Brynild og Halkjel sig fra dem og deres Arvinger og til E.M. og hans Arvinger til Odel og everlige Eige med Luttum og Lundum. Actum Barbo 15. Nov. 1576."

B) 7/9/1576 - Side 19 "12 Lagrettesmend i Strengereid og Bringsvær Skibreder, deres Brev paa Papir skrevet, og forhvervet Markedel mellem Haffstad, Songe og Bjørnebo eftersom de vare tilkrevet af Erik Munck, og Niels Amondsen paa Songe og udi samme Brev haver kjendt og dømt Niels Amondsen at staae E. M. til Rette efter 6 Mands Møde for hvis han haver brugt aff samme Markegang i Haffstad Mark, saa og for skov Skade, deslige og for deres Skovskade han haver gjort udi Bjørnebo over samme Diele de haver ganget. Dat. 1576, 7. Sept."

C) 1580? - Side 21 "Tvende Laugrettesmend i Holts Sogn deres Prov at de hørte den 20. Januar 1580 Thord Gundersen sige, at den Tid en ved Navn Oluf Thollisen boede paa Songe, da tjente han ham og da havde han Hoffstadt til Leige under Songe af Niels Thingsagger og var det ikke meget ryddet, og var ikke heller brugt til andet end til Skoubed og til at huge udi, samme Tid var og Bjørnebo intet ryddet og brugtes til Skovbedt. Act. ut. sup."

Annet

Bjørneboe var tidlig kirkegods. I "Grågås", Stavanger stifts og domkapitels jordebok fra ca 1620, er Bjørneboe omtalt. Som en del av Tromøy kirkes gods omtales "Biørnnbo 1 hudt.". (Grågås - 1986-utg. s 194)

Bjørneboe er ikke omtalt i "Odelsmanntallet" 1624, og det tyder nok på at der ikke var noe privat eierskap i gården på den tiden.

I en rapport om eikeskogen i 1632 omtales Bjørnebos skog som kirkens: I 1632 ble det gjennomført en besiktigelse av eikeskogene på Agdesiden. Eik og eiketømmer var en etterspurt og verdifull ressurs, og kongen i København ønsket oversikt. I boka "Norske Samlinger" v. Christian C. A. Lange - utgitt 1858-1860, finner vi på side 603 en kort omtale av Bjørnebos skog: "Udi Björnebo Skov (Kirkens) befindes en Andel Tömmer, tjenlig til middelmaadig Krumholt og Indholter, desligeste ved Skov til Fremvæxt."

Bjørnebo omtales som kirkegods i 1633.

I 1650 var Bjørnebo en del at et større gårdssalg. Kong Fredrik III solgte 5. mai 1650 Barbu jernverk til Hans Frantssøn, lagmann i Viken. Med i salget fulgte også Bjørnebo som var en av gårdene verket trengte for skogens skyld.

Gården er da lokalisert til Nedenes amt, Holt prestegjeld og Tromøy sogn.

30. april 1684 er "Jens Bjørneboe" blant underskriverne på et brev til kongen i København. Brevet skrives på vegne av samtlige bønder i sognet.

Brukere på Bjørnebo

Niels Biørnbo

I Skattemanntallet for Nedenes for 1610 finner vi Niels Biørnebo. Han skatter da 1 dr i klassen for "Krone og Leilendinge Bønnder".

Simen Bjørnebo

I Skattematrikkelen av 1647 finner vi Biørnneboe. Simen Biørnneboe bruker 1 hud av kirkens gods. Simen Bjørnebo eier også 7 kalveskinn i Ottersland.

Oppsittere 1663-66

I manntallet for Nedenes prosti 1663-66 er beboere på ødegården "Biønnebu" tatt med.

• Oppsitter Jens Andersen, 40 år
• Oppsitter enke
• Tjenestedreng Aasol Olsen, 30 år
• Tjenestedreng Niels Olsen, 17 år

Jens Jensen Bjørnebo og Maren Christensdatter

Jens Jensen Bjørneboe er antagelig født 1671. Jens brukte i 1701 1 hud 3ksk i Bjørneboe. Gården tilhørte da Tromøy kirke. Han fikk skjøte på gården i 1725. Jens var gift med Maren Christensdatter.

Etter matrikkel for Nedenes finner vi Biornbo som nr 30 i Tromøy sogn. Oppsitter er Jens Jensen. Den nye takst settes til 1-3, den gamle var 2-48.

Det var skifte etter Maren 23/3 1743. Boets brutto var da 192rd, netto 51rd. Det er notert at de da eide 1 1/4 hud i Bjørneboe.

Jens og Maren fikk:

• Jens Jensen Bjørnebo, født ca 1703, død 1/11 1771. Jens er gift med Inger Knudsdatter. Hun døde omkring 1781.
• Sigri (Siri) Jensdatter Bjørnebo. Født omkring 1704, død 1759 i Arendal. Hun er gift med Niels Friderichsen.
• Christen Jensen Bjørnebo, født ca 1708.
• Kirsten Jensdatter Bjørnebo.
• Anne Jensdatter Bjørnebo. Anne er gift med Christen Olsøn.

Jens Jensen Bjørnebo og Inger Knudsdatter

Jens er født omkring 1703 og dør 1/11 1771. Han er gift med Inger Knudsdatter. Hun dør omkring 1781.

Jens og Inger får:

• Jens Jensen Bjørnebo, døpt 1749. Han er gift med Birthe Olesdatter Øver-Longum. Se nedenfor.
• Anne Jensdatter Bjørnebo født ca 1751.
• Maren Jensdatter Bjørnebo, født ca 1753.
• Maren Jensdatter Bjørnebo, født ca 1757. Hun er gift med Johannes Olsen øver Longum.

I august 1761 settes retten på Strømsbo gård for å gå opp grensene mellom Strømsbo og nabogårdene. Jens Jenssøn Bjørneboe er blant sorenskriver Peder Brønsdorphs meddomsmenn.

Bjørneboe 1801

Jens Jensens bruk

Jens Jensen er 53 år i 1801 og er da født omkring 1748. Han er "gaardbruker, bonde og gaardbeboer" i 1801. Jens er gift med Birthe Olsdatter Øver-Longum. Hun er født omkring 1749. Hennes foreldre er Ole Johanssøn ø. Longum (1716-1774) og Birte Christophersdatter øvre Longum (død 1772).

Jens og Birthe har:

• Jens Jensen, født omkring 1781. Ugift og bor hos foreldrene i 1801.
• Birte Jensdatter, født omkring 1782.
• Ole Jensen, født omkring 1786.
• Anders Jensen, født omkring 1789.
• Inger Jensdatter, født omkring 1792.

Taral Christensens bruk

Taral Christensen er 56 år i 1801 og er da født omkring 1745. Han er "Huusmand med jord, og arbeydsmand" i 1801. Han er gift med Ragnhild Knudsdatter. Hun er født omkring 1763.

Taral og Ragnhild har:

• Niels Taraldsen, født omkring 1799.

I 1801 bor Marthe Nielsdatter på bruket som logerende. Hun omtales som "Niels Pedersens enke".

Peder Tellefsens bruk

Peder Tellefsen er "Huusmand med jord, og arbeydsmand" i 1801. Han er født omkring 1753. Peder er gift med Helje Olsdatter. De er uten hjemmeboende barn i 1801.

6:1 (matrikkelnummer 140a)

Jens Jensen og Helgje Nielsdatter

I 1838 er Jens Jensen bruker på det ene av to bruk på Bjørnebo. Han bruker 3 mark 1 ort 12 skilling

Jens og Helgje fikk:

• Ole Andreas Jensen Bjørnebo (1832-1907)

Jens Jensen og Marthe Sørensdatter

Jens Jensen er født omkring 1822. I 1865 er han selveiende gårdbruker. Jens er gift med Marthe Sørensdatter. Hun er vfødt omkring 1825 i Froland.

Jens og Marthe har:

• Jens Jenssen født 1864.

I 1865 bor Jens' mor, Helgje Nielsdatter, på bruket som føderådskone. I tillegg bor Astrid Svendsdatter, 21 år gammel og født i Øyestad, på bruket som tjenestepike.

Matrikkelen for 1886 gir bruket en skyld på 6.20 skyldmark.

Johan og Ingeborg Rask

I 1900 finner vi Johan Jakobson Rask og Ingeborg Andersdatter på bruket. Han er selveiende gårdbruker og født 1851 i Sverige. Hun er født 1847 i Arendal.

Johan og Ingeborg har:

• Hilma Rask f 1876
• Thekla Rask f 1878
• Josefine Rask f 1880
• Amanda Rask f 1884

Tobias Eilertsen

Tobias Eilertsen får skjøte på bruket i 1901. Kjøpesummen er kr 14.000.-

Andreas Nilsen

Andreas Nilsen skjøter bruket til Ole Johnsen i 1916 for kr. 37.000.-

Ole Johnsen

Andreas Nilsen skjøter bruket til Ole Johnsen i 1916 for kr. 37.000.-

Terje O. Hovatn/Nils Ølnæs

I 1916 selger Ole Johnsen bruket til Terje O. Hovatn og Nils Ølnæs for kr 32.000.-

Tellef Dyngedal

I 1919 skjøter Tellef Dyngedal bruket over til Ole O. Fosnes for kroner 50.000.-

Ole O. Fosnes

I 1919 skjøter Tellef Dyngedal bruket over til Ole O. Fosnes for kroner 50.000.- Ole Fosnes er gift med Maren Margrete Fosnes.

I 1927 leier Eivind Frøysnes et grustak på denne eiendommen.

Asbjørn Wroldsen

Asbjørn Wroldsen, født 1896, kjøper bruket på auksjon i 1935 for kr 20.000.-

Anders og Thora Nitter

Kaptein Anders Nitter får skjøte på bruket i 1943. Han er gift med Thora Nitter. Anders Nitter dør 1950.

Arendal kommune

Ved skjøte 2/7 1963 kjøper Arendal kommune eiendommen fra Thora Nitter for kroner 160.000.-

6:2 (Matrikkelnummer 140b)

Ole Jensen

I 1838 er Ole Jensen bruker på det ene av to bruk på Bjørnebo. Han bruker 2 mark 1 ort 0 skilling

Ole Jensen har:

• Jens Olsen - se nedenfor.
• Berthe Olsdatter født omkring 1830. Bor på bruket hos broren, Jens Olsen, i 1865.
• Bergithe Olsdatter født omkring 1842. Bor på bruket hos broren, Jens Olsen, i 1865.
• Ole A. Olsen født omkring 1837. Bor på bruket hos broren, Jens Olsen, i 1865.

I 1838 er Ole Jensen Bjørneboe kirkeverge for Tromøy kirke.

Jens Olsen og Gumborg Martea Andersdatter

Jens Olsen er født omkring 1831 i Austre Moland. I 1865 er han selveiende gårdbruker på løpenummer 140b på Bjørnebo. I 1865 bodde han ugift på bruket, sammen med søskenene Berte, Bergithe og Ole. Peder C. Larssen, 16 år, er tjenestedreng i 1865.

Jens er gift med Gunborg Martea Andersdatter, født 1842. Jens døde ung, og Gumborg giftet seg igjen med Stian Tellefsen Longum.

Ole Andreas Jensen

I 1900 finner vi gårdbruker Ole Andreas Jensen på bruket. Han er ugift og selveiende gårdbruker. I 1910 bor også skipstømmermann, bødker og sjauer Anders B. Jensen (født Barbu 1873), tjenestepike Andrea Larsdatter (født 1870 i Austre Moland) og Marthe Andersdatter (født 1832 i Austre Moland) på bruket.

Matrikkelen for 1886 gir bruket en skyld på 3.84 skyldmark.

Matrikkelnummer 2

I 1905 var det Jens Andersens enke som satt med bruket.

6:3 (Matrikkelnummer 140c)

Hans Torbjørnsen og Signe Salvesdatter

Hans Torbjørnesen er født i Austre Moland omkring 1810. I 1865 er han inderst og bjelkehugger. Signe Salvesdatter er født i Moland i Telemark omkring 1811.

Hans og Signe har:

• Ole T. Hansen født omkring 1844 i Austre Moland. I 1865 er han matros.
• Lars Hanssen er født omkring 1848 i Austre Moland. I 1865 er han kokk.
• John Hanssen er født i Austre Moland omkring 1854.

Ole Andreas Olsen

Ole Andreas Olsen skjøter bruket til Hellik Gundersen for kroner 6.400 ved skjøte 21. desember 1878.

• NB: I panteregisteret heter det at dette er "Gaards No. 6, Brugsnummer 3. Samtidig heter det at bruket er utgått fra matr.no. 5 i 1864.

Hellik Gundersen

Hellik Gundersen får skjøte på bruket i 1878. Han er gift med Karen Gundersen. I 1895 er Karen enke.

Matrikkelen for 1886 gir bruket en skyld på 2.08 skyldmark.

Ole Helliksen

Ole helliksen få skjøte på bruket for kr 5.000 i 1902.

Andreas Andersen og Anne Olsdatter

I 1900 finner vi Andreas Andersen og Anne Olsdatter på bruket. Andreas er skræppekarl, født 1870, og Anne er født i 1867. Begge er født i Holt.

Andreas og Anne har:

• Alma f 1893 i Holt.
• Karen f 1894 i Holt.
• Olga f 1895 i Holt.
• Amanda f 1897 i Holt.
• Anders f 1899 i Holt.

Anders og Marthe Bryntesen

I 1910 er Marte enke når hun skjøter bruket over til Syvert Svendsen.

Syvert Svendsen

Syvert Svendsen får skjøte på bruket 17. mai 1910 for kroner 6.000. Han er født i 1939 i Vegusdal. I 1910 er han ugift og omtales som gårdbruker og handelskar. Syvert Svendsen dør 23/6 1919.

Olav Nilsen Lauvrak

Olav Nilsen Lauvrak får kontrakt på bruket i 1919.

Anders og Gurine Hagen

Anders og Gurine Hagen får skjøte på bruket i 1935 for kr 15.000. Anders er født i 1877 og Gurine i 1888.

Anders Evensen Bie

Anders Evensen Bie, født 1884, får skjøte på bruket i 1936 for kroner 13.000.

6:4 (Bruket kalles også Langemyr - Matrikkelnummer 140d)

Niels Jenssen og Ingeborg M. Knudsdatter

Niels Jenssen er selveier og skipstømmermann i 1865. Han er født omkring 1822. Niels er gift med Ingeborg M. Knudsdatter, født omkring 1815.

Niels og Ingeborg har:

• Jens Nielssen født omkring 1846. Matros i 1865.
• Knud Nielssen født omkring 1848. Kokk i 1865.
• Anne født omkring 1852.
• Berthe født omkring 1854.

John Olsen og Valborg Ommundsdatter

I 1900 finner vi John Olsen og Valborg Ommundsdatter på bruket. Han er født i 1835 i Gjevedal og er selveiende gårdbruker som også driver som bryggekjører i Arendal. Valborg er født 1844 i Åmli.

John og Valborg har:

• Ragnhild f 1870 i Åmli. I 1900 er hun syerske.
• Ole f 1872 i Åmli. I 1900 er han tømmerhugger.
• Ommund f 1877 i Åmli. I 1900 er han sjømann og matros.
• Marie f 1882 i Barbu.
• Johanne f 1887 i Barbu.

Matrikkelen for 1886 gir bruket en skyld på 1.23 skyldmark.

Under 6:4

Even Olsen og Bergithe Halvorsdatter

I 1900 finner vi Even Olsen og Bergithe Halvorsdatter på en plass under bruksnummer 4. Even er født i 1843 i Gjøvdal og Bergithe i 1853 i Setesdal. Even er fyrbøter ved en dampsag.

Even og Bergithe har:

• Ragnhild f 1878 i Gjevedal
• Helene f 1887 i Barbu.
• Olav f 1889 i Barbu.
• Elise f 1891 i Barbu.
• Helmer f 1893 i Barbu.
• Kristian f 1896 i Barbu.

Matrikkelnummer 8

I 1905 var det John Olsen som satt med bruket.

Matrikkelnummer 10

I 1920 omfatter denne eiendom ca 30 mål.

Martinius Jensen Stea

Martinius Jensen Stea overdrar eiendommen ved skjøte i 1920 til Ole Kristian Andersen Stea. Prisen settes til kr 3.000.- Kjøper og selger avtaler felles ansvar for innhegning og for veirett over selgers eiendom.

Ole Kristian Andersen Stea

Martinius Jensen Stea overdrar eiendommen ved skjøte i 1920 til Ole Kristian Andersen Stea. Prisen settes til kr 3.000.- Kjøper og selger avtaler felles ansvar for innhegning og for veirett over selgers eiendom.

Karin G. Heiland

Karin G. Heiland får skjøte på eiendommen i 1947.

Plassen - Matrikkelnummer 12

Denne parsellen er utgått fra bruksnummer 4.

Anders Evensen

Anders Evensen skjøter bruket til Arne Evensen i 1947.

Arne Evensen

Arne Evensen er født i 1918. Han får skjøte på bruket i 1947 for kroner 12550.- og en årlig festeavgift på kr 50.

Fossbekk - Matrikkelnummer 13

Denne parsellen er utgått fra bruksnummer 3.

Ole G. Andersen

Ole G. Andersen skjøter bruket til Sverre Andersen Fossbekk i 1949 for kr 1000.-

Sverre Andersen Fossbekk

Sverre Andersen Fossbekk er født i 1909. Han får skjøte på denne eiendommen i 1949 for kr. 1.000.-

Ulike notater om gården

Amund Helland omtaler Bjørnebu, skyldsatt til 3.84 mark og videre "Husdyrhold i 1891 var: I hest, 5 kjør, 1 faar, 1 svin og 2 høns. Udsæd i 1890 var: 0.50 hl. hvede, I hl. byg, 2 hl. havre, 0.50 hl. vikker, 9 hl. poteter 8 kg. græsfro. Kjøkkenhavevækster til husbrug."

Notater om enkeltpersoner - skal senere plasseres på bruk og i familiekrets

• I 1738 avholdes skifte etter Maren Løvorsdatter, enke etter borger Samuel Christensen Eide. Dette er et omfattende og "rikt" skifte. I en lang liste over utestående fordringer finner vi Gamle Jens Jensen Bjørnebo i Moland sogn". Han er skyldig 3 riksdaler, 2 mark og 12 skilling.

• Maskinist Nils Bjørnebu ble i 1914 valgt som varamann på "Afholdsfolkets og de øvrige Ædruelighedsvenners Liste" ved kommunevalget i Arendal. Gårdbruker Anders B. Jensen ble valgt som varamann på "Det upolitiske Parti"'s liste.