Brygge i Fevikkilen

Fevikkilen i Fjære gav tidlig rom for omfattende skipsbygging og kilen ble etter hvert et naturlig "tyngdepunkt" for Birketveit krets og Fevik. Og der oppstod behov for offentlig tilgjengelig brygge. Siden kom det også småbåtbrygge i Fevikkilen.

På et tidspunkt var også jernskipsverftet aktuell med kai i Fevikkilen, og dette omtales også her.

Her samles noe kunnskap om fremveksten av offentlig brygge i Fevikkilen.

År for år

1893

Herredsstyret i Fjære drøfter spørsmålet om brygge i Fevikkilen på sitt møte 30. oktober 1893. Herredsstyret har fått en henvendelse fra "en større Del Skatydere pa Fevig og nærmeste Omegn om Opførelse af en Brygge ved Almenningen i Fevigkilen". Herredsstyret er nok positive til tanken, men sender den - med enstemmig vedtak - tilbake til Fevik. Oppsitterne blir utfordret til å vise interesse ved å forplikte seg med private bidrag og sikre at bryggen blir så stor at der samtidig kan ligge eksempelvis en vedjakt og et dampskip.

1895

Oppsitterne på Fevik forplikter seg til å gi bidrag til brygga. I Fjære kommunearkiv finnes et opprop og en bidragsliste for brygga i Fevikkilen:

"Da det som bekjendt har veret paatenkt i flere Aar at faa bygge en Dampskibsbrygge ved Fevigs almenning, indgik man i sin tid til Communebestyrelsen, med andragende om ved offentlige Midler at opføre Bryggen, men da Communebestyrelsen fandt forlangende saa lidet alment men af lokal intresse, afviste den imidlertid andragende med den bemerkning at sa lenge Stedet ikke viste nogen intresse ved at tegne sig med frivillige Bidrag kunde der ikke ventes nogen offentlig understøttelse.

Da her som alle ved nu for tiden er megen arbeidsløshed og Nød blandt Folk har man tenkt sig at nu er det Tiden til at sætte saadant et arbeid igang baade for at skaffe ledige hender arbeide og Brød og saa paa samme tid faa sig en saa nyttig Ting for Stedet som en Brygge der lenge har været savnet.

Alle Dem som maatte intresere sig baade for Dampskibsbryggen og tillige for at hjælpe arbeidsløshed inbydes herved til at tegne sig for Bidrag paa denne Liste stort heller lidet efter anledningen, og er det meningen naar man har faaet tegnet Private Bidrag saa meget som kan faaes da at indgaa til Communebestyrelsen med andragende om at udføre Resten."

Bidrag 1895

• P. Pedersen - kr 10
• C. Carlberg - 20
• O. Pedersen - 5
• J. Morland - 3
• Halvor Ribe - 5
• C. Stiansen - 5
• Øberg - 2
• Ole Larsen - 2
• Svalesen - 2
• Hans Andreasen 2
• Johan Jørgensen - Kr 20 - "paa betingelse af at Bryggen bliver noget længere Vestover fra det Svaafjeldet som sten.... (?) noget vestenfor Almendiggrunden (?)
• Aanon Olsen - 1.00
• D. Danielsen - 1.00
• T. Tønnesen - 2.00
• T. Tellefsen - 1-00
• H. Hansen (?) - 2.00
• Gunder Tellefsen - 3-
• Gunder Nilsen - 1.oo
• Cap Hans Ribe - 3 oo
• Notto Gunnufsen - 3-oo
• Ole Pedersen - 1
• Rasmus Pedersen - 1

Samlet er det på denne lista forpliktet kroner 95.-

1895: Entreprenør Bjørnebergs forslag til brygge

Bjørnebergs bryggeskisse 1895

Foto: Fra Fjære kommunearkiv

Situasjonskart 1895 - sannsynligvis Bjørnebergs

Foto: Fra Fjære kommunearkiv

"Den Nye Dampskibs Brygge paa Fevig

Stenbryggen opføres i en Længde paa den vestre Side af 35 Fod og paa den østre side paa 70 fod, 15 fod Bred og 3 fod over almindelig vandstand, vejen udfyldes i samme Bredde som Bryggen fra det Sted Man i sin tid afsluttede (fra det øverste Hjørne af den Rødmalede Bod) Bryggen Samt de omtalte vegstykke pukkes Leres og Gruses dog saaledes at finpukken Tages af det pukoplag som tilhører Kommunen.

Træbryggen opføres af furu Pæler med minst 8" midt samt Dragere og Skraabaand af forsvarlige Dimensjoner, jernforbindinger og fortøyningspæler det man anser nødvendige. Dekket Legges af 2 1/2" planker, dete for en sum stor Kr 600 (Sekshundre Kroner)

Arbejdsfolk til Hjelp ved arbejdets udførelse Bruges af de som paa Grund af Arbeidsløshed Kommunen har haaldt i arbejde Dog om fornødent førbehaalder Entrepenøren Sig Ret til at antage en mand udenfor Sistnævnte arbejdere. Entrepenøren har uden indsigelse at finde sig i naar og hvad stort Beløb det skal udbetales under arbejdets Gang. Dog skal Restbeløbet udbetales naar arbejdet er færdigt og afleveret.

Fevig den 18/3 1895 / Aug. Bjørneberg

(Det bedes bemerket at Entrepenøren tillægges alle materialer. / Bjørneberg)"

Murmester Bjørneberg

I 1885 bor murmester Aug. Bjørnberg og kona Inga (f i Kristiansand) i Grimstad - "mellom Vestre- og Storgaden". De har barna Willy August f 1881 i Grimstad og Sofia Vilhelmina f 1884. I 1892 får murmester Bjørnberg (f 1854) og kona Inga Marie Terjesen (f 1861) datteren Inga Augusta. De bor da på Fevik. Dette kan kanskje være bygmester Aug. Bjørneberg i Arups gate i Kristiania, nevnt 1896? Og med eiendom i Thomas Heftyes gate 43 i 1899? I 1910 er hustruen enke i Kristiania.

1910-1920

1915: AS Sørlandets Skibsbyggeri planlegger kai

1915: Kartriss tiltenkt kai ved Sørlandets Skibsbyggeri. Tegningen er gjort negativ for tydeliggjøring.

Foto: Jarl V. Erichsen/Havnedirektørens arkiv (RA)

I 1915 planlegger AS Sørlandets Skibsbyggeri å anlegge en kai ved verftet. 11/8 1915 oversender direktør Breda søknad til Havnedirektør Smith. I korrespondansen som ligger i saksmappen ser det ut som om myndighetene innvilger søknaden. Men så i 1929 melder Havnedirektørens inspektør at det synes som om denne kaien ikke ble bygget.

1920-årene

Skisse fra rapport 1924

Foto: Jarl V. Erichsen/Havnedirektørens arkiv, RA

I rapporten fra 4/8 1924 finner vi en del interessante opplysninger om kaien i Fevikkilen. Inspektøren skriver:

"Kaien er bygget på peler. På pelene puter og derpå plankedekke. Kaien er en fortsettelse av verkstedkaien og er skilt fra denne med et 1 1/2 m. høit plankegjerde. Materialerne friske og gode og det hle gir et solid inntryk. Påbud unødvendig."

Inspektøren noterer videre i august 1924 at det er kommunen som eier kaien. Den brukes til passasjerfart og DS Alfen går i fast rute. Geografisk beliggenhet anføres som "Lengde: 2" 2.3'. Bredde: 58 o 22.4'"

I 1924 gjennomfører overlos Arne Mørch en befaring av forholdene i Fevikkilen. Dette er bakgrunnen for at Havnedirektøren i skrivelse av 17. september 1924 gir Fjære kommune "Approbasjon ... på en dampskibskai ved Fevig i Fjære herred". Av skrivet ser vi at kaihodets lengde er 10 meter og landforbindelsen ca 16 meter. Bredden er 5,5 meter og landforbindelsens bredde er 5 meter. På utsiden er vanndybden ca 2 meter ved spring lavvann. Brygga er av tre. Plattingen skal ha materialer på 2" x 6", pelene Ø 9" og kappene Ø 8". Det er en forutsetning for denne godkjennelsen at brygga skal vedlikeholdes på en forsvarlig måte og at Havnedirektøren holdes underrettet om skader, reparasjoner og mulige endringer.

Havnedirektøren godkjenner samtidig også en dampskipskai på Søm, men det er en annen historie.

Det finnes et foto av rutebåten "Alfen" liggende ved brygga på vestsiden. Der er tredekket på brygga i oppløsning og skeivt.....

I en rapport i Havnedirektørens arkiv, datert 16/1 1929, skriver inspektøren: "Underbygningen er bra, men dekket er derimot medtatt på enkelte steder og bør eftersees. Kaien som helhet god." Havnedirektøren ber Fjære herred om tilbakemelding oom at reparasjonen er utført.

1930-årene

1. september 1932 kontrolleres igjen kaien av Havnedirektørens inspektør. Han skriver: "Det er pålagt slitedekke og kaien gir et tilforladelig inntrykk. Det ytterste stykket av kaien som ikke benyttes av rutebaaten er derimot nu dårlig, men da dette stykke hittil har vært holdt utenfor kaikontrollen og i det hele tatt ikke brukes, er påbud unødvendig."

Kaien blir nå dårlig vedlikeholdt. Havnedirektørens kontrollør, Skattebøl, skriver 2/9 1935: "Kaien er nu i mindre god forfatning. Især er landforbindelsen dårlig. En stor del av pelene er opspist og puter og dekke råttent. Hele kaien må undergis hovedreparasjon og inntil dette er skjedd, bør al tung trafikk over den være forbudt. Ekspedisjon av rutebåten kan tillates når forsiktighet utvises." Som en følge av dette ber Havnedirektøren overlosen for det Sønnenfjeldske distrikt anmode Fjære kommune "pr. Arendal" "om å foreta den nødvendige reparasjon av kaien".

I februar 1938 skriver ordfører Olaf Tønnevold til Havnedirektøren:

"Ad. Fevik brygge

I henhold til deres skr. av 28/2 1936 har Havnevesenet uttalt at kaien ved Fevik brygge trenger reparasjon. Ifølge tinglyst overenskomst mellem Fjære kommune - Randolph a/s, nu Demonteringscompaniet a/s, Fevik, tilligger fremtidig vedlikehold sistnevnte.

Fjære formannskap har derfor i skr. av 6 aug. og 4 sept. 36 påbudt Demonteringscompaniet a/s å istannsette kaien efter forannevnte kontrakt, hvilket også er blitt lovet av direktør Hansen i skr. av 7/9 s.a.

Imidlertid har man ennu ikke mottatt noen underretning om at reparasjonen er blitt utført, og tillater man sig derfor å gjøre herr Havnedirektøren opmerksom på forholdet, idet det er kommet purring fra opsitterne om at bryggen nu må bli satt i stann."

I mars 1938 antyder Havnedirektøren overfor overlosen at kaien må stenges om ikke den utbedres. Og det er Fjære kommune som står som eier av kaien.

I juli 1938 besiktiger Statens havnevesen kaien i Fevikkilen. Resultatet er nedslående, og i brev 19/8 1938 heter det: "Vestre bjelke er råtten. Pelene er tildels slått und av bjelkene. Fenderverket er for en stor del defekt. Videre er landgangen, landforbindelsen med kaihodet sunket. Den nødvendige reparasjon må foretas for at kaien kan bli i forsvarlig stand." Fjære kommune hadde meldt i mai 1938 at kaien var reparert, men havnedirektøren antar at dette må være "mindre fullstendig utført".

1940-årene

Etter nyttår 1942 kommer det nye initiativ i saken om kai i Fevikkilen. Fjæres ordfører, T. Danielsen skriver 12/1 1942 til Havnedirektøren:

I Fevik i Fjære har man tænkt å flytte bryggen over til den andre siden av kilen, på grunn av at Brukseier Torkel Sætra, har kjøbt Randulf Hansens tomter, på den siden, hvor Fjære Kommune har bryggeret. Da sætra skal gå igang med en større bedrift på disse tomter, og bryggen således vil komme i veien for hans planer, har han tilbudt Fjære et større beløp, for å gi avkall på sin bryggerett her. Da man har plads p åden andre siden, har man tenkt å opføre en stenbrygge der, som vil bli varig, så man kan slippe reparasjoner til alle tider, som tilfellet er med en trebrygge. Den man nu har, er så skral, at den måtte opføres en ny uopholdelig. Man må også ta hensyn til en mann som vil sette noget i gang her i Fjære, og ikke stå i veien for hans tiltak.

Man søker derfor det ærede havnevesen om aprobasjon på dette.

1942: Skisse ny steinbrygge i Fevikkilen

Foto: Jarl V. Erichsen/Havnedirektørens arkiv, RA

Etter noen korrespondanse fyller ordfører T. Danielsen ut byggesøknad 12/2 1942: "Lossested for en jagt som traffikkerer mellem Kristiansand S og Arendal samt bryggeplads for fiskebåter og småbåter." Lengden settes til 20 meter, utkjørsel 3,5 m og vanndybde ved spring lavvann 3 m. Bryggen skal bygges i stein og sement med plankedekk. Hovedbærere dimensjoneres med 5"x6". Allerede 17/2 kommer byggetillatelsen fra Havnedirektøren. Kaien omtales som "en trafikk-kai ved Fevikkilen". Den skal oppføres av tre på murkar, lengde ut fra land 20 m, tilleggsside 7,0 m og bredde 3.5. m. I tillegg til standard-forutsetninger føyer Havnedirektøren til: 2Det forutsettes solid og håndverksmessig utførelse."

Nødsarbeid: I en debatt i Fjære herredsstyre 14/12 1945 drøftes situasjonen med mange uten arbeid i Fjære. Ett av tiltakene som peker seg ut er en oppgradering av Fevik brygge. Det blir pekt på at man da også må ta hensyn til fiskerne og at formannskapet får anledning til å innhente juridisk assistanse for å avklare formaliteter omkring saken.

Skal brygga flyttes? I herredsstyremøtet 7/11 1946 ble saken drøftet og man vedtok å gå til forhandlinger med grunneieren. "Det var spørsmål om å flytte bryggen tilbake til sin gamle plass hvor den sto før krigen".

For 1948 bevilger formannskapet kroner 10.000.- til Fevik brygge.

1950-årene

Karsten Jakobsen tilsettes som kommunal oppsynsmann ved fevik brygge i 1954

Foto: Agderposten 1/10/1954

• I 1953 søker fjære kommune om statsbidrag til småbåthavn i Fevikkilen. Dette skal anlegges på grunn som erverves av kommunen. Man tenker seg en 100 meter lang brygge med akterfortøyning. Samlet kostnad er beregnet til kr. 51 ooo.- Departementet anbefaler et bidrag på 50%.
• Ved herredsstyremøtet 24. september 1954 er Fevik brygge oppe som egen sak.
• I et møte sist i september 1954 fordeler Fjære formannskap båtplasser ved Fevik brygge. Det er kommet 62 søkere, men bryggen har kapasitet til "noen-og-tyve til" forteller Agderposten.

Helhetlige opplysninger

I et debattinnlegg peker Per Arnt Carlsen på ulike faser:

• 1) Fevik Brygge som begrep er kommet med dampskibsbrygga, som først var på østsida.
• 2) Så ble den flytta over på vestsida rundt 1910/20, med pir og havnelager.
• 3) Fevik Brygge var den kombinerte brygga og offentlig gangbane mellom Kilen og Heia.
• 4) Utviklingstrinn 4 var offentlig småbåthavn i hele det indre av kilen og Saula

I boka "Båtliv i Fevikkilen. Fevik Båteierforening 40 år. 1958-1998" (utg 1999) forteller Anne Tone Aanby mer om Fevikkilen og særlig Båteierforeningens virksomhet.