Eva Seeberg (1931–2019)

Eva Seeberg (f. 28. april 1931 i Oslo, død 12. januar 2019 i Sigtuna) var en norsk-svensk forfatter, journaist og manusforfatter. Hun bodde mer enn halve livet i Sverige, og bosatte seg i 1968 i Sigtuna.

I 1949 debuterte hun som forfatter med en samling prosadikt, Undring. Samme år begynte hun å jobbe i Aftenposten som journalist; hun var der til 1954.

Tre år senere, i 1952, skrev hun romanen Det er hos mig han har varit, et sinneutbrudd over det hun som ung journalist så av kvinneforakt og sjaskethet i det som skulle forestille kjærllighet, ekteskap og trofasthet. Romanen ble filmatisert i Sverige, og i noen år skrev Eva Seeberg manus til en rekke svenske og norske filmer.

Romanen Hon är inte borta kom ut i 1972. I likhet med alle hennes senere bøker kan den karakteriseres som en sanselig roman om det oversanselige. Den handler om Anna og Johannes – gift på hver sin side – som innser at de i hverandre har møtt sitt menneske på jorda. I 1973 kom romanen Ja om en kvinnelig psykoanalytiker som ved Kheopspyramiden ved Kairo møter en mann som kan gi henne svar på gåtene i hennes personlighet, til tross for at hun ikke har truffet ham før, i hvert fall ikke i dette livet.

Sentralt i hennes forfatterskap står romanen Tre dagar in i döden fra 1981, som av kritikere ble omtalt som en roman som aldri hadde blitt skrevet før. Den følger ei kvinne fra det øyeblikket hun dør utafor sin sommerhytte på Öland og fram til hun har lært seg å fungere uten kroppen som redskap. Den ble utgitt på et tidspunkt da den politiske trenden hadde gjort det nærmest forbudt å snakke om sjelen og døden, og viste vei til en ny åpenhet for metafysiske spørsmål.

I 1985 kom romanen er om en om ei mor som hadde mista sin sønn, men som fortsatt forsøker å nå ham med sin kjærlighet. e se dig om förhållan fra 1986 handler om forholdet mellom en seende blind og en blind seende. lar om en barnlös fra 1989 handler om ei barnløs kvinne so reiser til Tibet. Der møter hun igjen den sønnen hun i sitt forrige liv døde fra da han var sju år gammel. I den tida hun hadde vært død og siden levd sitt nye liv, hadde han blitt en aldrende munk – allikevel kjenner de hverandre igjen. I på sällskapsresa fra 1990 opplever en gruppe skandinaver på feriereise i Mexico en verdensomspennende mijøkatastrofe som tvinger hovedpersonen, ei ung kvinne, til tilværelsens ytterste grense.

Eva Seebergs siste roman, Kysser månen röd fra 1993, skildrer hvordan ei eldre kvinne i møte med ei som er mye yngre at kroppen ikke er noe hun er, men noe hun har, et instrument hun har fått til å spille seg selv på. Den dagen hun begynner å gjøre det betyr det ikke lenger så mye hvor mye den veier og hvor mange rynker den har. I Våra kommande liv fra 1991 og Här og Nu og Evigheten fra 1995 har hun forlatt romanformen, og gir i stedet en saklig framstilling av sitt syn på livet og døden, og på hva tanker om tidligere og kommende liv kan bety for vår nåværende tilværelse.

Filmografi

Manus

• Hjelp – vi får leilighet (1965; sammen med Jan Erik Düring)
• Husmorsfilmer (våren 1963)
• Lita på mej, älskling (1961; sammen med Stig Ossian Ericson)
• Får jag låna din fru? (1959; sammen med Lars Widding og Erik Pouplier)
• Ektemann alene (1956; sammen med Nils R. Müller)
• Kvinnens plass (1956; sammen med Nils R. Müller)

Scenario

• Vaxdockan (1962)
• Bedre enn sitt rykte (1955)
• Hjem går vi ikke (1955)

Originalidé

• Du är mitt äventyr (1958)

Bibliografi

• Kysser mot månen, roman, Grøndahl Dreyer 1995
• Det er ikke farlig å dø, roman, Cappelen 1991
• Reisen kan begynne, roman, Cappelen 1990
• Miraklenes tid, roman, Cappelen 1989
• Lykken bor på Bislett, fortellinger, Cappelen 1987
• Jeg kan ikke se deg, roman, Cappelen 1987
• Jeg kommer, roman, Cappelen 1986
• Kjærlighetens blå blomster, noveller, Cappelen 1983
• Tre dager inn i døden, roman, Cappelen 1981
• Ja, roman, Cappelen 1973
• Hun er ikke borte, roman, Cappelen 1972
• Tid til ømhet, roman, Cappelen 1966
• Aldri mer alene, roman Cappelen 1955
• Det er meg han har vært hos, roman, Cappelen 1952
• Undring, skissesamling, Dreyer 1949

Priser og utmerkelser

• Det svenske forfatterforbundets 5-årige arbeidsstipend 1980
• Statens kunstnerstipend 1954/55