Gullverket

Gullverket er en tidligere skolekrets nord-øst i Eidsvoll kommune, på grensa mot Nord-Odal. Navnet stammer fra tidligere bergverksdrift etter gull som tidvis ble drevet mellom 1759 og 1907. Da et nystartet engelsk selskap overtok drifta i 1897, ble det etter hvert bygd opp et helt gruvesamfunn lengst nord i kretsen med opptil 200 arbeidere, et stort oppredningsverk (kalt fabrikken), arbeiderbrakker, leilighetsbygg, direktørbolig, butikk og skole. Området fikk elektrisk strøm ti år før sentrum i Eidsvoll. Virksomheten var aldri lønnsom, og da gruveselskapet ble slått konkurs i 1907, ble bygningene revet og alle maskiner demontert, Alt ble solgt på auksjon. Den eneste bygningen fra gruvedrifta som nå står igjen, er et laboratorium fra 1898 som i dag eies av Eidsvoll kommune og vedlikeholdes av venneforeningen for gruvedrifta, Guldværket Cirkumferens.

Før gulldrifta startet i 1759 var det ingen fastboende i kongens allmenning mellom bondebygda Eidsvoll og Nord-Odal. De første gruvearbeiderne bygde seg hjem og ryddet jord i skogen. Det danner grunnlaget for den videre bosettingen i ormrådet.

I dag består Gullverket av småbruk, villaer og fritidsbebyggelse med vel 400 fastboende. Tidligere hadde kretsen egen skole (nedlagt 1964), egen postnummer (2082), bibliotekfilial, kiosk, opptil tre dagligvarebutikker samtidig og et rikt og variert foreningsliv. I dag er så å si alt forsvunnet. Det eneste som er igjen, er velforeningen, pinsemenigheten og Gullverket samfunnshus som ble bygd på dugnad og innviet 1960.

Kilder og litteratur

• Eidsvoll bygds historie, bygdehistorien II av Rolf Fladby - "Drømmen om gull - Eidsvoll gullverk 1758-2008" av Jan Arne Sandholtbråten
• www.gullverket.com