Leksikon:Alterbok

Alterbok, liturgisk håndbok til bruk for presten under gudstjenesten og de kirkelige handlinger. Den første dansk-norske håndbok for prester ble utgitt av Peder Palladius i 1556, og inneholdt epistel- og evangelietekster, kollekter (bønner) til kirkeårets søndager samt ritual for dåp og ektevielse. Fra utg. 1574 ble bokens offisielle navn alterbok. En rekke senere utgaver med skiftende innhold er kjent 1556–1681. En omfattende revisjon av kirkens lovverk og ritualer skapte behov for en ny alterbok, utarbeidet av Hans Bagger («Forordnet Alterbog») på grunnlag av Kirkeritualet (se dette) og Christian V.s norske lov 1687. Den ble tatt i bruk i 1688. I Norge ble den først avløst av en ny alterbok i 1889. I folketradisjonen finnes mange forestillinger om at presten ved hjelp av alterboken kunne løse og binde truende krefter, særlig gjenferd eller dauinger. A.B.A.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.