Leksikon:Rein

Rein.

I. Smal, grasdekt jordstrimmel i utkanten av en åker eller mellom to åkrer. Rein tjente som grense mellom åkrene (jf. Steint og reint).

II. Forhøyning som etter hvert oppsto nederst på en åker som lå i bakke. Bratte åkrer ble alltid pløyd på tvers, og alltid slik at jorda ble veltet nedover. I årenes løp kunne derfor reinen få anselige dimensjoner. Enkelte steder bar eller kjørte en med års mellomrom jorda oppover igjen. På åker-rein fikk en noe av det beste fôret. K.F./H.W.

Norsk historisk leksikon. Kultur og samfunn ca. 1500 – ca. 1800 Hovedside  | Forord  | Forkortelser  | Forfattere  | Artikler  | Kilder og litteratur

Denne artikkelen, med evt. tilhørende illustrasjoner, er hentet fra Norsk historisk leksikon 2. utgave, 3. opplag (2004), og er beskyttet av opphavsrett. Den er publisert på lokalhistoriewiki.no etter avtale med Cappelen Damm Akademisk. Formateringen er tilpasset wikipublisering og forkortelser er skrevet helt ut, men teksten er ellers ikke endret i forhold til den trykte utgaven. Videre bruk av tekst eller illustrasjoner forutsetter avtale med Cappelen Damm Akademisk.