Nordmørsbunader for kvinner
Nordmørsbunader for kvinner er rekonstruerte bunader basert på 1800-tallets skikker, og plasseres derfor i bunadskategori 3. Det finnes ulike kombinasjoner av vest, stakk og forkle.
Historie
Det var Karoline Grude som rundt 1920 lagde den første varianten av bunaden. Dette ble gjort ved å kopiere gamle plagg, som lokalbefolkningen på Nordmøre bidro med. Bunaden videreførte hovedtrekk fra disse plaggene. Bunaden ble derimot dårlig mottatt grunnet valget av silkedamask i liv og forkleet, som ble ansett som lite lokalpreget.
Deretter ble både husflidslag og bondekvinnelag engasjert i saken. Deres arbeider førte til et nytt utkast i 1939, med dessverre brant denne modellbunaden opp under krigen. Derfor var det først noen år etter andre verdenskrig, i 1949, at bunaden ble ferdigstilt.
Likevel kom ikke dagens bunad frem før senere. Da det på 1970-tallet ble satt i gang arbeid med å lage et ytterplagg, viste det seg at bunaden hadde endret seg med årene. Derfor begynte arbeid med å registrer gamle draktplagg og kopiere disse til bunaden, som har resultert i dagens bunad. Denne ble vurdert i Bunads- og folkedraktrådet i 1984, med følgende konklusjon: «Modellen til kvinnebunad for Nordmøre som no er lagt fram er ein i alle delar god kopi av dei draktplagga som ligg til grunn for rekonstruksjonen. Det er, når det gjeld vyrke, saum og utføring, godt samsvar mellom det gamle tilfanget og den nye bunaden. Landsnemnda for bunadsspørsmål vil gjerne understreka den høge handverkskvaliteten på dei nye plagga (...)».[1] Det er denne versjonen, slik den ble etter revisjonen i 1984, som produseres av både lokale produsenter og Heimen Husflid i Oslo.