Polio

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Polio eller poliomyelitt er en akutt, smittsom sykdom som kan angripe og ødelegge motoriske celler i ryggmargens forhorn, med lammelser som resultat. Den rammer særlig barn under fem år, og fram til man fikk en vaksine i 1950-åra gjorde den stor skade.

Sykdommen

Sykdommen forårsakes av polioviruset, som et et RNA-virus i slekta enterovirus i familien picornovirus. Smitten kommer vanligvis inn gjennom munnen, og formerer seg i svelg og tarmkanal. Viruset kan være aktivt i nokså lang tid; det kan utskilles i avføring i opp til atten uker og smitte andre. Etter hvert som viruset formerer seg i fordøyelsessystemet kan det spre seg med blodet til andre organer, og særlig går det til sentralnervesystemet. I noen tilfeller kan dette føre til hjernehinnebetennelse. Fra hjernehinnene kan viruset så gå inn i ryggmargen og ødelegge motoriske forhornceller. Dette fører til lammelse og atrofi i tverrstripet muskulatur. Særlig rammer dette armer og bein, men i sjeldnere tilfeller også kropps- og respirasjonsmuskulatur.

Opp mot 90 prosent av de som smittes får ingen symptomer, men er smittebærere. Av de resterende omkring 10 prosent får noen bare lettere symptomer som feber og hodepine, mens andre får alvorlige symptomer. Omkring en av 200, altså en halv prosent, får irreversible lammelser. Av disse får en del lammelser i respirasjonsmuskulaturen, og for denne gruppa er dødeligheten på omkring fem til ti prosent. Sykdommen har totalt sett altså lav dødelighet, og de aller fleste kommer gjennom den uten symptomer eller med bare milde symptomer. Når den allikevel har vært blant de mest frykta sykdommene på 1900-tallet er det fordi svært mange blir smitta, slik at antallet som får alvorlig skade eller dør uansett kan bli nokså høyt.

Sykdommen opptrådte fram til andre halvdel av 1800-tallet bare sporadisk. Muligens har mutasjoner i viruset ført til at den ble mer smittsom, og i 1868 beskrev distriktslege Andreas Christian Bull i Sør-Odal den første polioepidemien i Norge. Det kan også se ut til at dette er den første kjente epidemien i verden. På 1900-tallet ble epidemier nokså vanlige i mange land, så også i Norge. Den siste epidemien her i landet kom i 1951; etter dette opptrådte sykdommen igjen bare sporadisk.

Tiltak

Som med andre virus som særlig smitter via avføring er god personlig hygiene og gode sanitærforhold avgjørende for å begrense smitte. At sykdommen slutta å opptre epidemisk i Norge etter 1951 kan til dels skyldes bedre hygieneforhold, men det viktigste var at man i 1950-åra fikk en effektiv vaksine. Den første som ble tatt i bruk i Norge var Salks vaksine, som ble brukt fra 1958 til 1965. Det ble gitt som injeksjon, intramuskulært eler subkutant. I 1965 tok man i bruk Sabins vaksine som består av svekkede, levende virus. Den ble gitt som dråper (peroralt). Denne brukte man fram til 1980, men det viste seg at i noen tilfeller kan de svekkede virusene fungere som smittekilde og utløse polio hos personer som smittes av den vaksinerte. I 1980 gikk man derfor tilbake til Salks vaksine i Norge.

I vår del av verden ble det gjennomført massevaksinasjon, noe som førte til at sykdommen praktisk talt ble utrydda her. I Afrika og Asia ble det i mange land ikke gjennomført massevaksinering, og der herja sykdommen fortsatt epidemisk. I 1988 gikk Verdens helseorganisasjon (WHO) sammen med andre organisasjoner og starta et prosjekt for å utrydde polio. Antallet tilfeller ble raskt redusert, og i 2010-åra har det bare blitt funnet smitteoverføring i tre land: Afghanistan, Pakistan og Nigeria. Per 2017 var det ikke lenger noen tilfeller i Nigeria, og bare 22 tilfeller til sammen i de to andre landene. I Syria og Kongo ble det i 2010-åra oppdaga noen få tilfeller som følge av vaksinering med Sabins vaksine. Dette ser ut til å ha kommet under kontroll raskt. Årsaken til at man bruker Sabins vaksine til tross for denne faren er at den har en rekke praktiske fordeler. Fordi man kan få vaksinert mange flere i løpet av kort tid med denne metoden har Sabins vaksine spart svært mange fra å bli smitta, og antallet som har blitt syke som følge av vaksinen er svært lite i forhold til konsekvensene av å bruke lenger tid på å få Salks vaksine ut til hele befolkninga.

Som følge av den svært effektive vaksinen ligger det an til at WHO i nær framtid kan erklære at polio er utrydda. Den vil da være den tredje infeksjonssykdommen som er utrydda, etter kopper og kvegpest.

Litteratur og kilder

  • Polio i Store medisinske leksikon.